Diagnosene er bare et utvalg av dem en gruppe forskere finner ble gitt til svenske barn som ble holdt i live etter å ha blitt født i uke 23 eller uke 22 av svangerskapet.

Det vil si 17-18 uker før mor hadde termin.

– Dette kan sammenlignes med forekomsten av flere av disse diagnosene i befolkningen ellers, som ligger på bare noen få prosent eller på under en prosent, sier professor i pediatri Anne Hellström ved Gøteborgs universitet til det svenske tidsskriftet Forskning & Framsteg.

Pediatri er studiet av barnesykdommer.

Norske tall

Norske tall som framkommer i Helsedirektoratets Faglige retningslinjer for oppfølging av for tidlig fødte barn, peker i samme retning som denne nye svenske undersøkelsen.

I Norge lagde Folkehelseinstituttet i 2017 en systematisk oversikt over internasjonal forskning på prognoser for ekstremt premature barn. Her ble andelen barn som får alvorlige funksjonsnedsettelser etter å ha blitt født i uke 22 anslått til 37 prosent. Folkehelseinstituttet påpekte samtidig mangelen på studier som den forskerne i Gøteborg nå har utført.

Sverige redder ekstremt for tidlig fødte

Anne Hellström og kollegene i Gøteborg har fulgt opp nesten samtlige svenske barn som ble født i uke 23 eller uke 22 i årene 2007 til 2018.

I Sverige er politikken nå at man skal forsøke å redde barn født i uke 23 og uke 22. I andre land er det sjelden at barn født så mye for tidlig overlever.

Studien griper dermed inn i den svenske debatten om hvor tidlig man bør forsøke å berge små barn som fødes svært mye for tidlig.

Norske retningslinjer om premature

I Norge sier retningslinjene at man i utgangspunktet ikke skal forsøke å redde barn som blir født før uke 23 i svangerskapet.

For barn som fødes i uke 23 eller 24, er det opptil norske leger å vurdere om livreddende behandling skal gis, men foreldrene til barnet bør få komme med innspill.

I Folkehelseinstituttets rapport Prognose for og oppfølging av ekstremt premature barn fra 2017 ble det påvist at alle barn født fra og med uke 24 får aktiv behandling i Norge, så fremt det ikke er medisinske grunner for å la det være.

Den samme rapporten fant at variasjonen mellom sykehusene i Norge i hvorvidt de gir livreddende behandling til barn født før uke 24, ikke er så stor som tidligere antatt.

Prestisje i å redde barn?

I en norsk studie publisert i 2018, så fant legen Janicke Syltern ved St. Olavs Hospital og etikeren Lars Ursin ved NTNU i Trondheim at foreldre gjerne overlater til helsepersonell å fatte den vanskelige beslutningen om et ekstremt for tidlig født barns overlevelse.

Samtidig ga sykepleierne som jobber med premature barn, overfor de to forskerne uttrykk for bekymring over at legene skulle la prestisjen ved å redde et prematurt barn gå foran barnets beste.

• Les også: Hvem skal avgjøre om svært tidlig fødte barn skal få livreddende behandling?

Ikke nedgang i diagnoser

Ann Hellström og kollegene i Gøteborg finner i studien sin også at overlevelsesmulighetene for ekstremt for tidlig fødte barn er blitt bedre i løpet av årene som er gått siden 2007.

Men de finner ingen nedgang i diagnoser som blir gitt til de ekstremt for tidlig fødte barna som overlever.

– Derimot ser vi at sykeligheten er blitt lavere hos de litt mindre for tidlig fødte barna, sier Hellström.

Forskerne undersøkte hvilke diagnoser som var blitt gitt til barna da de var henholdsvis 2 og 13 år.

Barns språkutvikling

I Norge har forskeren Imac Zambrana ved Institutt for spesialpedagogikk på Universitetet i Oslo, advart om at ekstremt premature barn er i risiko for å få vedvarende språkvansker.

Zambrana og kolleger så i en studie at det var store forskjeller, avhengig av hvor mye for tidlig født et barn er.

Barn som bare var født 4-6 uker for tidlig, hang etter i språkutvikling ved 1,5 års alder. Men de hadde klart å ta igjen sine jevnaldrende allerede ved 3 års alder.

Barn som var født mer enn 6 uker for tidlig hang etter lenger, men forskjellene mellom dem og andre barn ble gradvis mindre med alderen.

Barn født mer enn 12 uker for tidlig var de som lengst hang etter i språkutviklingen.

– Det er viktig å påpeke at de fleste barn som er født for tidlig og som har tidlige språkforsinkelser tar igjen sine jevnaldrende før de starter på skolen, sa Zambrana til Universitetet i Oslo sine nettsider.

Må selv søke hjelp

Stein Erik Ulvund er forsker ved Institutt for pedagogikk på Universitetet i Oslo. Han har i mange år studert for tidlig fødte barn.

I en forskning.no-artikkel fra februar i år kommer han og leder i Prematurforeningen Hege Nordhus med en klar oppfordring til foreldre som får et prematurt barn. De oppfordrer dem til selv å be om støtte og hjelp etter utskrivelse fra sykehus dersom de ikke opplever at den hjelpen de får er god nok.

– Å få et for tidlig født barn er et sjokk. Det er viktig å huske at disse familiene havner i en krise og går gjennom mange faser i mange år, med mye usikkerhet, sier Nordhus.

Ulvund understreker at helsevesenet og andre fagfolk, for eksempel pedagoger i barnehage og senere i skolen, har et ansvar for å sette seg inn i hvilke vansker for tidlig fødte kan ha, slik at de klarer å veilede foreldrene på en god måte.

– I dag er det snarere slik at det er foreldrene selv som blir ekspertene og ofte må minne de offentlig ansatte om hva de har med å gjøre, sier Nordhus.

• Les mer og hør podcast: – Oppfølgingen av for tidlig fødte barn bør bli bedre

Kilder og referanser:

«Sjukdom och diagnoser följer barn som föds extremt tidigt», Forskning&Framsteg, 20. april 2022.

Eva Morsing m. fl: «Neurodevelopmental disorders and somatic diagnoses in a national cohort of children born before 24 weeks of gestation», Acta Paediatrica, mars 2022.

Imac Zambrana m.fl: «Language delays in preterm born children diminish before school entry: a sibling cohort study», Development and Psychopathology, 2020.

les også fra Universitetet i Oslo

– Oppfølgingen av for tidlig fødte barn bør bli bedre