En av fire gravide har brukt medikamenter som kan ha potensiell risiko. (Illustrasjonsfoto: Microstock)
Avliver myte om amming og bekkenløsning
Bør du slutte å amme dersom smertene fortsetter etter fødselen? Og får du høyere risiko for å få bekkenløsning hvis du har brukt p-piller? Norske forskere har undersøkt saken.
Omtrent 15 prosent av gravide kvinner får bekkenleddsmerter. Noen av dem rammes av så alvorlige smerter og plager at de blir sykemeldte og får problemer med å klare helt dagligdagse gjøremål.
De aller fleste blir kvitt smertene like etter fødselen, men to til tre prosent får varige plager.
Forskerne tror at svangerskapshormoner spiller en viktig rolle i bekkenleddsmerter. Derfor har mange fagfolk spekulert på om risikoen for å få bekkenløsningsplager – eller ikke bli kvitt dem – også kan øke på grunn av andre, lignende hormonpåvirkninger.
For eksempel fra amming eller hormonelle prevensjonsmidler som p-piller.
Elisabeth K. Bjelland ved Akershus universitetssykehus og Folkehelseinstituttet og kollegaene hennes undersøkte akkurat dette.
Trygt å ta p-piller
Forskerne gjorde to ulike studier med utgangspunkt i data fra den norske mor og barn-undersøkelsen.
I den ene analyserte de data fra rundt 92 000 kvinner for å finne ut om bruk av p-piller eller andre hormonelle prevensjonsmidler øker risikoen for å få bekkenleddsmerter. I den andre undersøkelsen undersøkte de informasjon fra rundt 11 000 kvinner for å undersøke om amming forlenger smertene.
Kortversjonen av svarene er: nei, og nei.
Du kan trygt amme og bruke p-piller uten å øke din egen risiko for å få eller forlenge bekkenleddsmerter.
Langversjonen inneholder imidlertid litt flere forbehold.
Ikke like sikker på minipille og hormonspiral
Undersøkelsen av prevensjon dreide seg om flere hormonbaserte prevensjonsmidler: Den vanlige p-pillen, som kombinerer hormonene østrogen og progestin, og minipillen og hormonspiralen som bare inneholder progestin.
Det var ingenting som tydet på at kvinnene som hadde brukt p-pillen før de ble gravide hadde noen høyere risiko for bekkenløsningsproblemer.
Resultatene var imidlertid ikke like entydige for de som hadde gått på minipillen i lang tid og de som hadde hatt hormonspiral det siste året før svangerskapet.
Det kan se ut som om disse kvinnene hadde en litt høyere risiko for å få bekkenleddsmerter. Resultatene er ikke sterke nok til å si noe sikkert om en slik mulig sammenheng, men nok til at forskeren nå har satt i gang videre undersøkelser.
Når det gjelder kombinasjonspillene, er Bjelland imidlertid temmelig klar:
– Det er ingen grunn til å tro at slike p-piller skal øke risikoen for bekkenleddsmerter, sier hun.
Det samme gjelder amming.
Mange trodde på sammenheng med amming
Tidligere har barselkvinner fått høre at amming kunne bidra til at bekkensmertene vedvarte etter fødselen. Også helsepersonell har formidlet dette, forteller Bjelland.
– Kanskje ble dette sagt også for å trøste kvinnene som ikke var blitt kvitt smertene etter fødselen: Det er nok ammehormonene som virker inn. Plagene går sikkert over når ammeperioden er forbi.
– Samtidig har nok mange opplevd at smertene forsvant i samme tidsrom som de avsluttet ammingen, uten at det ene nødvendigvis førte til det andre.
Men myten skaper en vanskelig situasjon for den nybakte mora: Bør hun prøve å slutte amminga? Det er i så fall en beslutning som ikke lar seg reversere, om det skulle vise seg at det ikke hjelper.
Resultatene fra Bjellands undersøkelse tyder imidlertid på at mødre med bekkenleddsmerter trygt kan fortsette å gi barnet morsmelk.
Hint om svak positiv effekt
Forskerne fant ingen tegn til at amming skulle ha noen negativ virkning. For kvinnene med BMI over 25 viste tallene tvert imot en viss positiv effekt av amming på bekkenleddsmerter.
Det er imidlertid for tidlig å si om det faktisk finnes en slik god virkning av amming.
Undersøkelsen er en observasjonsstudie, der forskerne har sammenlignet opplysninger som kvinnene har gitt om ammevaner og bekkenleddsmerter. Det er knyttet en del usikkerhet til resultatene av slike studier. De kan for eksempel forstyrres av andre faktorer, eller av feilrapportering.
Dermed må svake effekter tas med en klype salt. Bjelland er likevel temmelig sikker på at hovedresultatet er til å stole på.
– Det store antallet kvinner i studien gjorde det mulig å justere for en rekke faktorer som virker inn på sammenhengen, sier hun.
– Det er derfor svært lite sannsynlig at amming skal ha en negativ effekt på bekkenleddsmerter.
– Nødvendig å undersøke gamle myter
Solveig Thorp Holmsen, rådgivende lege ved Nasjonal kompetansetjeneste for amming, har ikke vært med på studien. Hun kan imidlertid bekrefte at det tidligere har vært en oppfatning, også blant helsepersonell, om at amming kunne være med på å forlenge plagene ved bekkenløsning.
Holmsen synes det er bra at det er gjennomført en studie.
– Det er nødvendig å undersøke gamle myter og ikke bare stole på det som alltid har blitt sagt, sier hun.
– Dette er en god studie som viser at det ikke er noen grunn til å avslutte ammingen hvis man er plaget med bekkensmerter.
Referanser:
E. K. Bjelland, P. Kristiansson, H. Nordeng, S. Vangen, M. Eberhard-Gran, Hormonal contraception and pelvic girdle pain during pregnancy: a population study of 91,721 pregnancies in the Norwegian Mother and Child Cohort, november 2013, Human Reproduction, doi: 10.1093/humrep/det301.
E. K. Bjelland, K. M. Owe, B. Stuge, S. Vangen, M. Eberhard-Gran, Breastfeeding and pelvic girdle pain: a follow-up study of 10 603 women 18 months after delivery, oktober 2014, BJOG, DOI: 10.1111/1471-0528.13118. Sammendrag.
