Saken er produsert og finansiert av Kilden kjønnsforskning.no

Nettfrykt for bekkenløsning

Det er en vanlig plage under svangerskapet, hevder helsemyndighetene. Gravide kvinner på Internett tar ikke fullt så lett på det.
25.11 2008 05:00

Du er gravid i 22. uke. Du har vondt i halebeinet og føler deg stiv i ryggen. Betyr dette at du har bekkenløsning?

Problemstillingen er hentet fra barnimagen.com. På dette nettstedet har det i flere år pågått en omfattende debatt om nettopp bekkenløsning. En hel årgang av denne debatten har nå vært utgangspunkt for en studie.

Fysioterapeut og sosiolog Eva Haukeland Fredriksen har analysert hvordan kvinner diskuterer bekkenplager og mestring av hverdagen, og har i tillegg sammenlignet dette med helsemyndighetenes og forskningens presentasjon av denne tilstanden.

Ifølge hennes funn er det sprikende oppfatninger mellom hvordan kvinnene på Internett og helsemyndighetene oppfatter bekkenløsning.

Mens retningslinjene for svangerskapsomsorgen i Norge klassifiserer bekkenløsning som en vanlig plage under svangerskapet, som unntaksvis kan utvikle seg til en alvorlig tilstand, er de gravide på nett i langt større grad opptatt av at smerter rundt bekkenet kan utvikle seg til alvorlige helseplager.

Dramatiske historier

– Bekkenløsning er omsluttet med dramatiske historier, og mange kvinner med vage symptomer skriver inn på forumet og er engstelige for om de har fått bekkenløsning, forteller Fredriksen.

Hun er overrasket over frykten kvinnene har for bekkenløsning.

– Jeg visste ikke at det var så utbredt, sier hun.

Disse ulike oppfatningene avspeiler seg også i møtet mellom den gravide kvinnen og legen, og kvinnene på Internett rapporterer ofte at de ikke føler at helseplagene deres blir tatt på alvor.

Studien blir presentert i siste nummer av det internasjonale tidsskriftet Patient Education and Counseling. Debatten Fredriksen har studert er fra 2005, men hun mener funnene er like aktuelle i dag.

Fredriksen forteller at bekkenløsning fortsatt er tema på nettsiden, og at gravide kvinner fortsatt diskuterer at de ikke føler seg hørt med sine plager.

Selvmedikalisering

Bekkenløsning er en naturlig del av det å være gravid. Hormonendringer under svangerskapet gjør at leddbånd og leddforbindelser i bekkenet blir mykere, noe som gir økt bevegelighet i bekkenleddene.

Dette skjer for at bekkenet skal kunne utvide seg under fødselen. For de fleste er denne prosessen problemfri, men en del kvinner får smerter og funksjonsproblemer. Årsaken til dette er fremdeles uklar.

Rundt 30 kvinner får hvert år uførepensjon på grunn av langvarig og alvorlig bekkenløsning i Norge.

Selv om så alvorlige plager rammer svært få, forteller Fredriksen at mange av kvinnene på barnimagen.com er redde for at plagene skal bli mye verre om de ikke tar dem på alvor.

– Kvinnene er svært opptatt av å oppdage symptomene tidlig slik at de kan få tidlig hjelp og behandling, sier hun.

I nettforumet får kvinnene støtte. Mange forteller om sine egne erfaringer og bruker disse som grunnlag for å gi råd og diagnoser til andre.

– Kvinnene i forumet driver en form for selvmedikalisering, og råder hverandre til å håndtere tilstanden ved å lytte til sin egen kropp, hvile og be om avlastning, sier Fredriksen.

Subjektiv lidelse

I kontrast til det offisielle synes på bekkenløsning som en ”vanlig plage” anser mange av kvinnene i nettforumet dette som en uforutsigbar og potensielt invalidiserende tilstand.

– Symptomgivende bekkenløsning tilhører gruppen av såkalte subjektive lidelser i gruppe med blant annet fibromyalgi. Det er mye debatt om hvordan dette skal diagnostiseres, og forskningslitteraturen om dette spriker internasjonalt, forteller Fredriksen.

Smertefull bekkenløsning har fått stadig mer oppmerksomhet de senere årene, og selv om tilstanden forekommer på alle kontinenter, blir den også beskrevet som kulturspesifikk, med høyest forekomst i de skandinaviske landene.

På grunn av uklare klassifiseringskriterier er det vanskelig å sammenligne forekomsten av denne tilstanden mellom ulike land.

– Ifølge Retningslinjene for svangerskapsomsorgen i Norge fra 2005, som henviser til nyere forskning, er forekomsten av symptomgivende bekkenløsning 20 prosent, hvorav 5 prosent er av alvorlig grad.

– Men i en norsk undersøkelse av barselkvinner i 1989, rapporterte 42 prosent av kvinnene om bekkenplager i svangerskapet. Om kvinnen får en diagnose eller ikke, er både avhengig av hvilke kriterier man setter, og hva som anses som normale og forventede plager under et svangerskap.

Ikke hørt

Ifølge Fredriksen er nettopp usikkerheten rundt plagene en bekymring for kvinnene. Mange er slitne og overbelastede, og hvor mye man skal tåle før man sykemelder seg, er en tilbakevendende diskusjon.

En felles erfaring for mange er at legene beskriver helsetilstanden annerledes enn de gjør selv, og at de altså ikke føler seg hørt med sine symptomer. De er jo bare gravide, og graviditet er ingen sykdom.

Som svar støtter kvinnene hverandre på nett som troverdige og ansvarlige mødre.

– Hensynet til babyen blir brukt for å legitimere at man tar det roligere. De ønsker ikke å fremstå som umoralske kvinner som sykmelder seg uten grunn, men som ansvarlige mødre som tar vare på seg selv og den kommende babyen, sier Fredriksen.

Flere sykemeldte

Hun mener fokuset på bekkenløsning blant annet kan tolkes som et uttrykk for en manglende forståelse i samfunnet for gravides behov, og spør om dette kommer som en reaksjon på dagens normalitetsdiskurs rundt graviditet.

Kanskje blir det for mye for kvinnene å jobbe fulltid og ha hovedansvar for hjem og familie, mens de gjennomfører et svangerskap. Beskrivelsene av bekkenløsning som en uforutsigbar tilstand kan bidra til å rettferdiggjøre gravides behov for hvile og avlastning.

Fredriksen sier det er et tankekors at om lag seksti prosent av norske gravide er sykmeldte i perioder av svangerskapet, selv om graviditet anses som en normal tilstand for kvinner.


 

Synliggjøre reproduktivt arbeid

Fredriksens forskning viser at det er sprikende oppfatninger ikke bare i synet på bekkenløsning, men også mellom svangerskapspolitikken og kvinnenes egne erfaringer.

Hun er opptatt av at dette også må bli tatt hensyn til i politikkutforming og i helsevesenet.

– Jeg mener man må fokusere på det reproduktive arbeidet som et svangerskap er, og ta større hensyn til gravide kvinners behov for avlastning og tilrettelegging. Dette er et behov som blant annet kommer til uttrykk i diskusjonene på Internett.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Undersøkelsen

Undersøkelsen er presentert i artikkelen “Listen to your body” A qualitative text analysis of internet discussions related to pregnancy health and pelvic girdle pain in pregnancy som er skrevet sammen med veilederne Karen Marie Moland og Johanne Sundby. Den er publisert i novembernummeret av tidsskriftet Patient Education and Counseling.

Arbeidet er finansiert av midler fra Norske Kvinners Sanitetsforening.

Last ned artikklen fra Patient Education and Counseling
 

Forskeren

Eva Haukeland Fredriksen er fysioterapeut og sosiolog. Hun er høgskolelektor på Institutt for fysioterapi i Bergen og i tillegg har hun en 50 prosent stilling i klinisk praksis. Fra januar 2007 har hun vært doktorgradsstudent ved Medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo,

Hennes doktorgradsprosjekt «Gravid: Syk/frisk/sterk/svak?» utforsker ulike diskurser relatert til svangerskap og svangerskapshelse, og hvordan disse kommer til uttrykk på ulike arenaer. I studien omtalt her har hun sett på diskusjoner om bekkenløsning på nettstedet barnimagen.com.
 

Siste fra forskningsmiljøene

Norges forskningsråd

For et tiår siden skulle nesten alle norske kommuner jobbe med omdømmebygging. Forskere har sjekket hvordan det gikk.

Universitetet i Bergen

Har du sprøyteskrekk? Da er det gode nyheter at vaksine med nesespray gir like god beskyttelse mot influensa som sprøytevaksine.

Universitetet i Oslo

Øst-ukrainerne snakker russisk og deler historie med russerne. Men etter at Russland gikk til angrep, ble innbyggerne ved grensen tvunget til å spørre seg selv: Hvem er vi, egentlig?

Siste fra forskningsmiljøene

Høgskolen i Oslo og Akershus

En ny norsk studie viser nå det motsatte av det internasjonale retningslinjer har anbefalt, nemlig at personer med høyt blodtrykk kan trene med tyngre vekter. 

Vestlandsforsking

Stor auke i stisykling har skapt irritasjon hos hjortejegerar, grunneigarar og turgåarar på Vestlandet. Kan forskarane hjelpe dei å løyse konflikten?  

Universitetet i Oslo

På Öland i Sverige lever to arter av fluesnapper sammen på et forholdsvis lite område. Det resulterer i at svarthvit fluesnapper og halsbåndfluesnapper ofte parer seg på tvers av artsgrensene.

I de siste 20 åra har Erling Thom tatt seg betalt for å forske på alternative helseprodukter. Han finner nesten alltid ut at de hjelper. forskning.no har gått forskningen hans etter i sømmene.

Foreldre, spesiell mødre, bør få opplæring i hvordan de oppdrar barna sine, slik at de ikke blir umoralske tyranner på fotballbanen, konkluderer en ny studie. Dårlig sportsånd må bekjempes tidlig, for moral og doping henger sammen, forteller forsker.