For et år siden kom forsideoppslaget i Aftenposten: barna som ble utsatt for stråling fra Tsjernobylulykken da de var i mors mage har lavere IQ enn jevngamle. Saken og studien ble etter hvert svært omdiskutert, og både Folkehelseinstituttet og Statens strålevern uttalte til Aftenposten at de tvilte på resultatene.

Nå skal doktorgradsstipendiat Kristin Sverdvik Heiervang disputere for graden der den kontroversielle studien inngår.

– Det er jo to forskjellige ting å si om dette arbeidet. På den faglige siden viser studiene at vi skal ikke være så raske med å konkludere med at lave doser stråleeksponering er ufarlig, for det vet vi ikke sikkert, sier hun.

– Men på den andre siden er det jo veldig viktig at det faktisk har gått bra med disse ungdommene vi har undersøkt. Vi har sett det som kalles en subklinisk effekt – det vil si en mulig påvirkning, men ikke en skade.

– Funnene vi har gjort er statistisk signifikante, men de er innenfor det normale, og utgjør ikke noen forskjell i dagliglivet. Det har tross alt gått bra, påpeker Heiervang.

Språklig svekket

Heiervangs doktorgrad består av tre fagfellevurderte studier. Da Aftenpostens oppslag kom, var det bare den første av de tre som var publisert.

Den viste at de strålepåvirkede barna i gjennomsnitt hadde en IQ-score som var fem poeng lavere enn kontrollgruppen. Gjennomsnittene for de to gruppene var på henholdsvis 100 og 105 poeng.

– Siden den gang har vi fått publisert to nye studier. For det første har vi gjort grundigere undersøkelser av den forskjellen i IQ vi så i den første studien, forteller Heiervang.

I den runden ble deltagerne, 84 barn fra de områdene i Oppland og Nord-Trøndelag som fikk mest stråling i etterkant av ulykken og 94 barn i en kontrollgruppe, testet i flere nevropsykologiske tester.

– Her finner vi det samme mønsteret som også en gruppe ukrainske forskere har funnet. Det vi ser, er at det er språklige funksjoner og evner som er svekket, mens ikke-språklige funksjoner er helt like, forteller Heiervang.

– Interessant med tilsvarende mønster

I studien testet forskerne blant annet barnas hukommelse for ord, sammenlignet med hukommelsen for bilder. Mens barna i strålegruppen gjorde det dårligere når det gjaldt å huske nye ord enn kontrollgruppen, var det ingen forskjell mellom de to gruppenes evne til å huske bilder.

De ukrainske forskerne som har undersøkt effekten av stråling fra Tsjernobyl på ukrainske barn i samme aldersgruppe, har en hypotese for hvorfor det er nettopp det språklige som har blitt påvirket, forteller Heiervang:

– Man knytter gjerne språklige evner og analytiske egenskaper til den venstre hjernehalvdel, så de ukrainske forskerne tror noe av forklaringen på forskjellen kan ligge i lateraliseringsprosessen som skjer på fosterstadiet, sier hun.

– De har en hypotese om at forstyrrelser i en viss periode av svangerskapet kan forstyrre prosessen som prioriterer den ene eller den andre hjernehalvdelen.

Heiervang understreker at dette bare er én teori, og at det ikke engang er helt sikkert at det er strålingen som er skyld i forskjellen mellom gruppene. Det kan også være en ukjent, bakenforliggende faktor som påvirker resultatene.

– Men det er interessant at vi finner et tilsvarende mønster her i Norge som i Ukraina, sier hun.

Ingen psykologisk påvirkning

I den siste studien undersøkte Heiervang og kollegene den psykologiske påvirkningen fra Tsjernobylstrålingen. En annen, tilsvarende studie fra den ukrainske forskergruppen har nemlig funnet at både barna selv og mødrene deres rapporterte om en negativ psykologisk påvirkning på barna.

Det gjelder blant annet en høyere forekomst av kroppslige plager der det ikke finnes noen diagnose – såkalte somatiske problemer – og generelt høyere score på en skala over atferds- og andre psykiske problemer. Mødrene til de ukrainske barna rapporterte også om mer hyperaktivitet, og mer problemer generelt, enn det barna selv opplevde.

– Vi finner ikke det samme i Norge, verken mødre eller barna rapporterer om mer psykiske vansker enn andre barn eller foreldre, forteller Heiervang.

– Enkelte forskere har foreslått at de psykiske problemene kan være medvirkende til de kognitive resultatene de fant, altså de lavere resultatene på IQ-tester. Men siden vi ikke finner økte psykiske vansker i Norge, er i hvert fall ikke dét årsaken her hos oss.

Samfunnsstrukturen beskytter barna

Hvorfor det er en slik forskjell mellom Norge og Ukraina, tror Heiervang stort sett skyldes de utenforliggende forskjellene mellom de to landene.

– Ukraina var mye nærmere ulykken, og forholdet til myndighetene var ekstremt mye dårligere i de gamle Sovjetstatene enn her i Norge. Det påvirket selvsagt foreldrene, de hadde minimal tiltro til myndighetens informasjon, og når foreldre har det vanskelig psykisk, så går det ut over barna, forklarer hun.

– Det at foreldre ikke ble så fryktelig redde her i Norge, på grunn av bedre informasjon og større avstand til katastrofen, gjorde kanskje at ulykken ikke innvirket så sterkt på barna.

De ukrainske studiene og Heiervangs doktorgrad gir noen viktige indikasjoner om hvordan samfunnet best kan beskytte de små og sårbare for psykologiske traumer ved en fremtidig katastrofe.

– Disse studiene er jo en indikasjon på at det kan være aktuelt å følge opp spesielt sårbare grupper som for eksempel gravide og nye mødre, dersom ulykken er ute. Det å ivareta de beskyttende strukturene rundt barn og voksne er en beskyttelse i seg selv mot psykiske problemer, sier Heiervang.

Heller mer informasjon enn mindre

Målet for doktorgraden har vært å finne mer informasjon om hva som er effekten av lavdosestråling på fostre i utvikling. I så måte har studien gitt viktige svar, forteller Heiervang.

– Vi har funnet et nevropsykologisk mønster hos disse barna som skiller seg fra kontrollgruppen, og det er veldig interessant. Det er et viktig bidrag til den faglige diskusjonen, for vi vet fortsatt ikke hvor mye eller lite stråling som skal til før det har en påvirkning, sier hun.

At den faglige betydningen likevel kunne misforstås som noe som var betydningsfullt i Tsjernobylbarnas dagligliv, var Heiervang og kollegene klar over.

– Vi har jo funnet en effekt på IQen, selv om forskjellen ikke utgjør noen reell påvirkning i hverdagen. Skal man da gå ut med resultatene, og risikere at mange blir unødig bekymret?

Reaksjonene forskerne fikk fra deltagerne i studiene, indikerer imidlertid at det kanskje er bedre å informere for mye enn for lite. For de som ble minst bekymret for resultatene, var deltagerne selv.

– De deltagerne som har kontaktet oss, har stort sett bare uttrykt nysgjerrighet og et ønske om å se de vitenskapelige artiklene. De har ikke fortalt om noen frykt for skadevirkninger av strålingen, selv om vi oppfordret dem til å ta kontakt med oss ved den minste bekymring, forteller Heiervang.

– Mitt inntrykk er at disse ungdommene, og foreldrene deres, har forstått hva vi har funnet, og like viktig: hva vi ikke har funnet. De ser jo at det har gått bra med barna.

Kilder:

Kristin S. Heiervang, In utero radiation exposure and cognitive function: a study of Norwegians exposed prenatally to Chernobyl fallout, doktorgrad ved Det samfunnsvitenskapelige faktultet ved Universitetet i Oslo. Disputas 10. juni 2011 (les sammendrag)