Noen kvinner foretrekker en operasjon framfor at babyen kommer ut på vanlig vis. (Foto: Shutterstock/NTB scanpix)
Noen kvinner foretrekker en operasjon framfor at babyen kommer ut på vanlig vis. (Foto: Shutterstock/NTB scanpix)

Hvorfor velger kvinner keisersnitt?

Kvinner ber om keisersnitt fordi de føler seg «innesperret i egen kropp», ifølge en gjennomgang av flere studier. En norsk forsker liker ikke formuleringen.

Flere kvinner enn før føder ved hjelp av keisersnitt. Det bekymrer fagfolk fordi det kan være mer risikabelt for både mor og barn enn å føde vaginalt, og dessuten øke risikoen for alt fra fedme til kroniske sykdommer.

Også i Norge har andelen økt, men de siste årene har den stabilisert seg på rundt 17 prosent.

I 2014 ble hvert sjette barn født med keisersnitt, det vil si rundt 10 000, ifølge Folkehelseinstituttet.

Mange har hevdet at økningen delvis skyldes at friske kvinner ønsker keisersnitt, uten at det er noen rent medisinsk grunn til det. For eksempel fordi de selv vil bestemme når og hvordan fødselen skal skje.

Men hva sier kvinnene selv?

Forskere i flere land har spurt kvinnene om hvorfor de heller vil ha keisersnitt enn å føde på naturlig vis.

Nå har to danske forskere oppsummert åtte slike studier der til sammen 105 kvinner er intervjuet, før eller etter fødselen.

Kvinnene synes det virker unødvendig å føde vaginalt når det finnes et alternativ.

Noen forteller at de føler seg mer som en fødemaskin som skal levere et produkt, men ikke er følelsesmessig involvert i prosessen.

Andre er redde for smerter eller for at kroppen skal bli ødelagt.

Ignorerer helseinformasjon

Studiene omfatter relativt få personer fra så ulike land som Sverige, Iran, Canada, Australia og New Zealand. Så denne forskningsgjennomgangen kan ikke si noe om kvinners ønsker generelt.

Samtidig er det slående at det er fellestrekk på tvers av alle studiene, mener forskerne som har oppsummert dem.

De trekker fram tre sider ved kvinnenes valg:

  • Å være i følelsenes makt. Disse kvinnene frykter det som kan skje ved en vanlig fødsel. De kan ha tidligere dårlige erfaringer eller være redde for smerter, men det handler om mer enn angst.
  • Å gå med skylapper. Hun har bestemt seg på forhånd for at det å føde vaginalt er uaktuelt og velger informasjon selektivt som passer med beslutningen. Hun ignorerer advarsler om at det kan være skadelig.
  • Å mekanisere kropp og følelser. Det blir for overveldende å forholde seg til graviditeten. Kvinnen er lite i kontakt med kroppen sin, og føler den er mer som en maskin som skal levere et barn. Det oppstår en slags indre klaustrofobi. Hun behøver kontroll over fødselen.

– Fjernt fra virkeligheten

Kvinner som vil at fødselen skal passe inn i kalenderen, er nok litt redde for å miste kontrollen, tror forsker og jordmor Mirjam Lukasse. (Foto: Benjamin A. Ward, HiOA)
Kvinner som vil at fødselen skal passe inn i kalenderen, er nok litt redde for å miste kontrollen, tror forsker og jordmor Mirjam Lukasse. (Foto: Benjamin A. Ward, HiOA)

Forskerne oppsummerer følelsen slik: «Å være følelsesmessig innesperret i den utemmelige kroppen».

– Jeg kjenner at jeg ikke er så begeistret for dette språklige bildet, sier Mirjam Lukasse til forskning.no.

Hun er professor i jordmorfag ved Høgskolen i Oslo og Akershus og har selv forsket på hvorfor kvinner velger keisersnitt.

Lukasse kjenner igjen flere av kvinnenes begrunnelser, for eksempel at de fokuserer på barnet som et sluttprodukt, ikke prosessen med å bære det fram.

Men hun synes begrepene de danske forskerne bruker, blir fjernt fra virkeligheten.

– Jeg lurer på hva kvinnene ville syntes om dette. At noen sier du er innesperret i kroppen din, som er noe du ikke kan styre.

– Og handler det å fokusere på barnet egentlig om en indre klaustrofobi?

Ikke alltid angst

Ofte bruker helsepersonell og forskere begrepet fødselsangst når de skal beskrive kvinner som er redde for å føde. Men er det alltid frykt som ligger bak?

De danske forskerne understreker at kvinnenes opplevelser ikke alltid dreier seg om angst.

Analysen setter «begrepet fødselsangst i relasjon til kvinnenes samlede opplevelser og tydeliggjør det faktum at angsten ikke er en dominerende følelse», skriver de i sin vitenskapelige artikkel.

Kvinnene virker ganske bestemte. De tror ikke at de vil kunne gjennomføre en vaginal fødsel. Men de har vanskelig på å sette ord på hvorfor.

Redd for å banne

De danske forskerne definerer fødselsangst som angst for smerter, egen og barnets sikkerhet eller for at underlivet skal bli skadet.

Men begrepet rommer mye mer, mener Lukasse. I sin forskning bruker hun et spørreskjema med 33 spørsmål for å avdekke angsten.

Det kan være alt fra redselen for å føle seg ensom til å oppføre seg dårlig under fødselen, å miste kontrollen – at hun skal begynne å banne eller gråte.

Lukasse synes ikke forskerne har vist på en god måte at kvinnenes vegring mot vaginal fødsel dreier seg om noe annet enn angst.

– Det eneste som faller inn under den kategorien, er kvinner som vil at fødselen skal passe inn i kalenderen deres. Men de som ikke ønsker det uberegnelige, er nok også litt redde, sier hun.

Ulik praksis ved sykehusene

Lukasse er likevel enig i at ikke alle ønsker om keisersnitt sorterer under fødselsangst.

Kan fødselsangst bli et begrep som blir tredd nedover hodet på kvinner som ikke opplever at de selv har angst?

– Det skjer nok. Hva som er angst, er et definisjonsspørsmål.

Norske kvinner som ønsker keisersnitt uten noen åpenbar medisinsk grunn, får ikke innvilget det før de har vært til samtale med lege eller jordmor.

Alvorlig fødselsangst kan være en grunn til å innvilge. Dermed kan det bli flere som snakker om angst enn de som egentlig har det, tror Lukasse.

– Du får ikke keisersnitt om du sier at det er fordi det passer best en viss dato. Systemet er nok lagt opp til at kvinner skal snakke om fødselsangst, sier hun.

Men villigheten til å innvilge keisersnitt uten medisinsk årsak varierer veldig fra sykehus til sykehus, forteller Lukasse. Pasienten skal bli hørt, men det finnes ikke nasjonale retningslinjer for hva som er en god nok grunn.

De fleste har helsegrunner

De siste årene har det stadig kommet påstander om at kvinner krever keisersnitt uten noen spesiell årsak. Tidsskrift for Den norske legeforening hevdet allerede i 2003 at «stadig flere vil heller bli operert enn å føde vaginalt, selv om det ikke er medisinsk indikasjon for keisersnitt».

Men i fjor avlivet Lukasse og kolleger myten om at mange friske kvinner ønsker unødvendig keisersnitt.

Studien de gjorde viste at bare 404 av 6500 kvinner fra seks land ønsker keisersnitt i det hele tatt, og at ni av ti som fikk ønsket innvilget har en medisinsk grunn til ikke å ville føde på vanlig måte.

Studien var ikke landsdekkende i Norge, men samsvarer med en nasjonal studie fra 2008 der åtte prosent fikk keisersnitt uten medisinsk grunn.

– Det er få kvinner som ønsker keisersnitt uten noen begrunnelse. De fleste har en medisinsk grunn eller en reell bekymring, sier Lukasse.

Mange av kvinnene som var redde, hadde en forståelse av at de kom til å trenge et keisersnitt. De hadde erfart en komplisert fødsel tidligere eller det var andre ting som gjorde det vanskelig å føde vaginalt.

– Vår studie tyder på at mange kvinner har god innsikt i sin egen situasjon.

 

Referanse:

Jeannett Klitgaard og Hanne Aagaard: Kvinders valg af maternal request sectio. Oplevelsen af at være følelsesmæssigt indespærret i den utæmmelige krop. Nordisk sygeplejeforskning nr. 2, 2017, vol. 6. DOI: 10.18261/issn.1892-2686-2017-02-05. Sammendrag.

Powered by Labrador CMS