Familiestresset forskerne er opptatt av er av det mer alvorlige slaget. Det er stress som kan oppstå om noen mister en nær pårørende eller om voksne befinner seg i situasjoner de føler at de ikke har kontroll over.
Slikt familiestress, som kan komme i forbindelse med skilsmisser, varer ofte lenge.
Påvirker immunsforsvaret
En svensk forskergruppe har nå sett på hvordan slikt stress kan påvirke barns immunforsvar.
Det forskerne fra Hälsohögskolan i Jönköping og Hälsouniversitetet i Linköping fant var at barn i høystressfamilier har et forhøyet kortisolnivå.
Kortisol er også kjent som stresshormonet, fordi det kan brukes som et mål på stress.
Hormonet spiller også en viktig rolle for immunforsvaret vårt.
Den svenske studien peker i retning av at høyt stressnivå påvirker immunforsvaret negativt hos barna, det vil si at de blir mindre motstandsdyktige mot infeksjoner og dermed lettere kan bli syke.
To grupper barn sammenlignet
Studien ble gjort på familier med fem år gamle barn. Blant 10 000 mulige familier ble 100 plukket ut.
Foreldrene svarte på spørsmål om stress og om eventuelle vanskelige livshendelser som påvirket familien, som skilsmisser og arbeidsledighet.
Ut fra svarene identifiserte forskerne en gruppe på 26 barn man antok at opplevde et forhøyet stressnivå i familien. Og en gruppe på 52 barn man antok at opplevde et normalt stressnivå.
Kan høyt stressnivå hos barn også sette i gang autoimmune prosesserer i kroppen? (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Det var hos den første gruppen at forskerne kunne måle et forhøyet nivå av stresshormonet kortisol.
Annonse
Autoimmune sykdommer
Faresjö forteller at den nye studien også viser at barna som lever i familier med et forhøyet stressnivå, også reagerer mot egne stoffer i kroppen. Dette er en reaksjon som kan forbindes med autoimmunitet.
I stedet for å forsvare kroppen mot virus og bakterier, kan immunforsvaret hos disse barna altså vende seg mot celler og vev i kroppen som det burde ha latt være i fred. I verste fall kan dette lede til en sykdom som type 1 diabetes.
– Ettersom vi har funnet denne interessante koblingen hos små barn, ønsker vi nå å undersøke om vi kan gjenfinne det samme hos ungdommer i alderesgruppen 18-22 år, forteller den svenske forskeren til forskning.no.
Ungdommer kan selv fortelle om hvordan de opplever hverdagen sin. Forskerne behøver altså ikke å gå veien om foreldre for å finne ut om stressnivå hos individene.
Sånn kan forskerne finne fram til svært stressede ungdommer – og om også de har nedsatt immunforsvar. Og kanskje rammes av autoimmune lidelser.
