I dag opplever over 70 prosent av  alle svenske kvinner mellom 38 og 50 stress, mens i 1968 var andelen omtrent én tredel.

Forskningsresultatene kommer fra Kvinneundersøkelsen, hvor forskere ved Universitetet i Gøteborg har fulgt rundt 1500 kvinner siden slutten av 60-tallet.

I den nye studien blir kvinnene spurt om de har opplevd lengre perioder med stress. Stress blir definert som symptomer som irritasjon, anspenthet, nervøsitet, frykt, angst eller søvnløshet.

Jobb og familie

Cecilia Bjørkelund, professor i allmennmedisin, har vært en av undersøkelsens forskere siden 1992. Hun mener økningen av stress hos middeladrende kvinner kan komme av at dagens kvinner prioriterer både jobb og familie på samme tid.

- For 40 år siden var de fleste middelaldrende kvinner med barn hjemmeværende, sier Bjørkelund.

- Mødrene ventet til barna var eldre med å jobbe, og til og med da jobbet de som oftest deltid. I motsetning til i dag, hvor nesten alle kvinner er yrkesaktive til tross for at de har barn.

• Les også: Derfor kan stress føre til depresjon

Bjørkelund forteller at en kan se er et klart generasjonsskifte i hvilke følelser stress kan være assosiert med.

- I 1968 var disse følelsene stort sett forbundet med familiesituasjonen, mens i 1992, da sysselsettingen hadde økt i tid og mengde, var stresset mer relatert til arbeid.

Ifølge Bjørkelund kan en i tillegg ofte se at opplevelsen av stress henger sammen med søvn og søvnforstyrrelser, som igjen er knyttet til jobb, økonomi, familie og sosiale situasjoner.

Psykosomatiske symptomer

En av Kvinneundersøkelsens nylige studier fokuserer primært på stress forbundet med psykosomatiske symptomer, og viser at for fire av ti kvinner med kronisk stress fører stresset til en form for fysisk plage.

Blant kvinnene som rapporterte stress hadde 40 prosent symptomer som smerter og plager i muskler og ledd, 28 prosent led av hodepine eller migrene og like mange hadde problemer med mage og tarm.

• Les også: Fett er stress

Av kvinnene som oppevde langvarig stress, men som ikke rapporterer noen stress-relaterte symtomer ved studiens start, hadde 27 prosent symptomer på smerter i muskler og ledd da de ble fulgt opp seks år senere. Rundt 15 prosent hadde hodepine, fordøyelsesproblemer eller begge deler.

Resultatene viser en klar sammenheng mellom opplevd stress og økt forekomst av psykosomatiske symptomer hos kvinner.

Hva kan helsevesenet gjøre?

I neste steg av studien vil forskerne nå vurdere hvilke metoder som kan brukes i helsevesenet, og særlig i primærhelsetjenesten, for å støtte den enkelte til å takle stress-induserte symptomer og sykdom, og for å studere hvordan individer og samfunn kan redusere risikoen for stress.

• Les også: Musikkterapi kan bekjempe stress

Bjørkelund mener at det må skje viktige endringer i samfunnet for å redusere stress-symtomene blant kvinner.

-  Dette handler om kravene til arbeidslivet, og temaer som arbeidstider, barnehagetilgang og lønnsnivå. Vi må oppgradere kvinneyrkene, slik at førskolelærere, helsearbeidere og lærere kan få bedre arbeidsforhold og lønn, sier hun til forskning.no.

Forskerne har fulgt alle de 1500 kvinnene siden studiens start i 1968 frem til i dag, inkludert opplysninger om dødsårsak. Studien viser foreløpig ingen tegn på at stress øker risikoen for tidlig dødsfall.