Tycho Brahe: Grunnleggeren av moderne astronomi

Tycho Brahe (1546-1601) er Nordens fremste astronom gjennom tidene. Han grunnla den moderne astronomi og revolusjonerte observasjonsteknikk og observasjonssystematikk. Han var også kjent som levemann, storeter og stordrikker. Det siste skulle på en smertefull og dramatisk måte ta livet av ham.

Publisert
"Tycho Brahe - Nordens fremste astronom."
"Tycho Brahe - Nordens fremste astronom."

Tycho Brahes observasjoner var Johannes Keplers grunnlag da han utledet sine lover for planetenes bevegelser, han var den første som foreslo ikke-sirkulære baner for himmellegemer, og han målte årets lengde med en nøyaktighet på et sekund.

Som om ikke det var nok, laget han et nøyaktig stjernekart med 777 stjerner - selv om teleskopet først ble oppfunnet like etter hans død! Og i 1572 oppdaget han en stjerne som siden skulle vise seg å være en supernova.

Dansk…og svensk

Tyge (Tycho er en latinisert form) Brahe ble født 14. desmber 1546 (juliansk kalender) i Knudstrup, som da var dansk, men som nå ligger i Skåne i Sverige.

Hans tvillingbror Niels døde ved fødselen. Han ble født inn i to av Danmarks mektigste familier som Otto Brahe og Beate Billes eldste sønn. Hans far var medlem av riksrådet fra 1563, et oligarki på rundt 20 personer som styrte Danmark. Da Tycho som ettåring fikk en lillebror ble han kidnappet av sin barnløse onkel Jørgen Brahe. Otto truet med å drepe Jørgen for dette barnerovet, men det hele roet seg etter en stund, og Tycho vokste opp hos sin onkel og ble dennes arving.

Jørgen var selv en utdannet mann, og han sendte Tycho på Universitetet i København allerede da han var 12 år. Fosterfaren døde i 1565 av en lungebetennelse han fikk da han reddet kong Fredrik 2. fra å drukne. På dette tidspunkt var han selv viseadmiral for den danske flåte. Kongen overlevde, og episoden forverret i alle fall ikke kongens forhold til familien. Jørgens kone og Tychos fostermor, Inger Oxe, er søster av den Peter Oxe som i praksis styrte Danmark fra 1566. Peter Oxe ble også Tychos velgjører og beskytter.

Solformørkelse avgjorde

Fra først av skulle Tycho bli jurist og diplomat, men en solformørkelse i 1560 fikk den unge student interessert i matematikk og astronomi. Han var voldsomt imponert av at denne solformørkelsen var beregnet og forutsagt på forhånd. Han studerte først i Leipzig, men holdt seg til astronomi og matematikk. Brahe så allerede i 1563 unøyaktighetene i de himmelkart man da benyttet, og ble overbevist om at astronomiens utvikling avhang av nøyaktigere observasjoner.

Familien så ikke nådig på at Tycho forlot jussen, og var først direkte fiendtlig overfor hans interesse for astronomi. De var også så fiendtlige til ham selv på grunn av dette, at han igjen reiste utenlands og studerte videre ved universitetene i Wittenberg, Rostock og Basel før han returnerte til Danmark i 1570. Da bodde han først hos sin eneste vennligsinnede slektning.

Bygde sekstant

"Tegning av Tycho Brahes sekstant som ble bygget veldig stor for å observere himmelrommet."
"Tegning av Tycho Brahes sekstant som ble bygget veldig stor for å observere himmelrommet."

Her bygde han en svært stor og nøyaktig sekstant for å observere himmelrommet. Da han oppdaget en ny stjerne i 1572 (det viste seg å være det vi i dag kaller en supernova) var hans instrumenter nøyaktige nok til å fastslå at stjernen befant seg langt utenfor månen. Den var like langt unna som andre stjerner. Dette var i strid med kirkelige og aristoteliske dogmer, som hevdet at denne del av himmelen var uforanderlig. Han publiserte et detaljert arbeid om sine funn og sine metoder i 1573. Han var tilbakeholden, og publiserte først etter litt tvil. Han begynte likeledes å undervise i astronomi på universitetet først etter at kongen selv hadde bedt ham om det.

Brahe foretok en reise til kjente astronomer i andre land, og lurte på om han selv skulle flytte til Basel. Kong Fredrik 2. så at han kunne miste den nå berømte Brahe, og med ham kanskje også sin mulighet for å få litt av glansen. Fredrik 2. tilbød ham derfor å grunnlegge et observatorium.

Fikk en øy

"Uraniborg - et av Tycho Brahes berømte observatorier som ble bygget på øya Ven."
"Uraniborg - et av Tycho Brahes berømte observatorier som ble bygget på øya Ven."

Tycho mottok en hel øy, Ven (skrives også Hven), som han styrte som sitt eget lille rike. Her bygget han sine berømte observatorier Uraniborg og Stjærneborg, som ble de beste i hele Europa. Hans student Christen Sørensen Longomontanus brukte disse observatoriene som mal da han senere konstruerte observatoriet med Rundetårn i København. Instrumentene der var kopier av Brahes instrumenter. Brahes nye instrumenter, hans eliminering og korrigering av instrumentfeil, og hans korrigering for atmosfæriske forstyrrelser i tillegg til hans systematikk gjorde at hans observasjoner langt overgikk tidligere astronomers.

Kong Fredrik satte pris på Tychos tjenester og tilbød ham forskjellige len for å beholde ham i Danmark. Et av dem var faktisk Nordfjord. Til gjengjeld stilte Brahe blant annet horoskop for Fredriks sønner (det er usikkert om Brahe selv trodde på astrologi). Brahe avslo i 1577 også et tilbud om å bli rektor ved Universitetet i København.

Strøm av fornemme gjester

På Ven var det en konstant strøm av fornemme gjester som kom og gikk, en av dem var kong James VI av Skottland. Brahe holdt voldsomme fester for gjestene, og underholdt dem blant annet med dvergen Jepp og en tam elg. Elgen døde dessverre en natt da den falt ned en trapp etter å ha drukket for mye øl (!).

Etter at kong Fredrik 2. døde i 1588 (av drikking) mistet Brahe gradvis sin posisjon under riksrådet og siden under den nye konge, Christian IV. Sistnevnte mislikte også at Brahe bodde sammen med en kvinne han hadde ni barn med, fremdeles uten å være gift. Hun var dessuten ikke adelig, hun var bare en bondejente, så det var et illegitimt samboerskap uansett. Brahe gikk heller ikke i kirken. Dessuten forvaltet Brahe sine len ganske hensynsløst og vilkårlig, og han mistet etter hvert disse.

Dedikert til keiseren

I 1597 forlot Brahe Danmark. I 1598 utga han Mechanica med en dedikasjon til den tysk-romerske keiser, for om mulig å få støtte av ham. Det virket, for i 1599 kunne han slå seg ned i Praha som sjefsmatematiker hos den tysk-romerske keiser Rudolf 2. Denne keiseren hadde allerede på 1570-tallet ønsket å få den berømte Brahe til Praha. Rudolf ga ham nå muligheten til å velge mellom flere slott, og sørget i tillegg for standsmessig underhold.

I 1600 fikk han Johannes Kepler som assistent. De kranglet heftig, og Kepler var overbevist kopernikaner, mens Brahe hadde sitt eget system. På grunn av sitt pirk var Brahe i det hele tatt ikke en spesielt populær arbeidsgiver.

"Tegning av Tycho Brahes system for planetene. Siden skulle Brahes elev, Johannes Kepler, ta utgangspunkt i sin læremesters arbeid for å utarbeide sine lover om planetenes bevegelser."
"Tegning av Tycho Brahes system for planetene. Siden skulle Brahes elev, Johannes Kepler, ta utgangspunkt i sin læremesters arbeid for å utarbeide sine lover om planetenes bevegelser."

I 1601 døde Tycho Brahe. På tross av uoverenstemmelsene ordnet Brahe før sin død det slik at Kepler kunne overta hans stilling og alt hans materiale. Kepler forsøkte å beregne planetbanene som sirkler, men observasjonenes nøyaktighet tvang ham over til å forsøke med ellipser. Materialet var omfattende, og det tok Kepler åtte år før han kunne komme med sine to første lover om planetenes bevegelser.

Utsvevende liv

Brahe som person var en kjent levemann på sin tid. Som student i Rostock 1567 fikk han en del av nesen kappet av i duell med en annen student. De kranglet om hvem av dem som var den beste matematikeren. Legenden sier at han til erstatning satte på en gullnese, men andre kilder hevder at nesebiten var laget av en kobberlegering. Denne nesebiten var han stadig og tok litt på, sannsynligvis for å holde den på plass.

Etter Svartedauden var det en tid med overflod på grunn av alle ledige gårder, og denne perioden er det noen historikere som kaller “det store etegildet”. Brahe levde mot slutten av denne perioden da fråtsing var vanlig. For en voksen mann var en 1 kg kjøtt og 6-10 liter øl ikke sett på som umåteholdent dagsforbruk. Brahe var kjent som en stordrikker og en storeter, og det skulle altså noe til. Beretningen om hans død har da også noe med denne fråtsingen å gjøre.

Tycho skal ha vært i middag hos keiseren, og i kjent stil langet innpå av både vått og tørt. Selv om det kunne bli ganske så løssluppent, holdt en likevel svært hardt på visse former. En av disse formene var at en ikke skulle reise seg før keiseren hadde reist seg. Etter hvert måtte selvfølgelig Tycho på toalettet etter alt ølet, men keiseren reiste seg ikke. Tycho skal da ha fått et slikt trykk i blæra at den sprakk, og han døde 24. Oktober 1601 av den bukhinne-betennelsen som fulgte (fremdeles iflg juliansk kalender).

Enorm innflytelse

"Tycho Brahe er naturligvis representert på danske frimerker - som både Danmarks og Nordens største astronom gjennom tidene."
"Tycho Brahe er naturligvis representert på danske frimerker - som både Danmarks og Nordens største astronom gjennom tidene."

Brahes innflytelse på astronomien var enorm. Han var den første som observerte planeter og månen gjennom hele deres omløp, noe som avdekket uregelmessigheter i forhold til rådende teori. Ved å forbedre både instrumenter og observasjonsteknikker var han i stand til å forbedre nøyaktigheten i sine astronomiske observasjoner ganske voldsomt i forhold til sine forgjengere. Han var også den første som korrigerte sine observasjoner for atmosfæriske forstyrrelser. Brahe observerte været gjennom mange år, for å se om det korrelerte med astronomiske fenomener.

Hans observasjoner av den nye stjernen i 1572 og kometen i 1577 viste at disse objektene var fjernere enn månen, og at himmelen var i bevegelse og utvikling. Opp til nå hadde man trodd at planetene var festet til faste sfæriske skjell, men Brahes observasjoner av kometen viste at dette var umulig. Han rydder dermed også vei for et heliosentrisk syn på solsystemet, selv om han selv tok et slags mellomstandpunkt.

Han forsøkte å lage en syntese, med jorden som universets sentrum, hvor blant annet solen roterte rundt jorden, men hvor planetene kretset rundt solen. Dette systemet ble det mest populære blant astronomer til i alle fall 1650. For kometens del fant han det vanskelig å beskrive dens bane med sirkler og episirkler, og lurte på om det fantes bedre beskrivelser av banen, kanskje som en ellipse.

Lagde instrumenter

Tycho Brahe drev med instrumentproduksjon fra 1569, og ledet arbeidet selv. Han forbedret gamle og laget nye instrumenter for observasjoner av himmelrommet. Disse instrumentene førte i seg selv astronomien videre. Han lærte opp assistenter, hvorav den mest kjente naturligvis er Kepler. En annen var den nevnte Longomontanus. Han drev i mindre skala med svært avansert kartografi. Han var influert av Paracelsus, og laget selv medisiner som fikk offisiell status i Danmark. For å utgi sine skrifter startet han like godt både en papirmølle og et eget trykkeri. Så mellom festlighetene var han svært så allsidig og effektiv.

Les mer…