Bakgrunn: Transport: På fire hjul

Hvor langt reiser vi i året, hvor mange biler eier vi og hvor mange dør i trafikken? Her får du fakta og statistikk om transport i Norge.

Publisert

Mil etter mil …

I 1946 reiste nordmenn i gjennomsnitt 4 km daglig (innenlands) og nesten halvparten av reisen (1,8 km) foregikk med jernbane. I dag reiser vi ti ganger så langt: 40 km.

Det er først og fremst bruk av personbil og fly som har økt. For jernbane og sjøtransport har tallene endret seg lite i løpet av vel 50 år, faktisk reiste vi nesten like mye med jernbane i 1946 som i 2007. I dag synes også den innenlandske flytrafikken å ha stabilisert seg, mens bilbruken fortsatt øker.

… bil etter bil

Den totale bilbestanden (inkludert vare- og lastebiler og busser) er nå 2,7 millioner, hvorav personbiler utgjør 2,2 millioner. Fra 1960 – da bilsalget ble frigitt – og fram til 1987 var det en kontinuerlig vekst i bilparken. I siste halvdel av 1990-tallet opplevde vi igjen en sterk vekst.
80 prosent av alle husholdninger har nå bil, og en fjerdedel har to eller flere biler.
Biltettheten er nå 450 personbiler per 1 000 innbyggere; høyest er den i Hedmark (514), lavest i Oslo (374) og Finnmark (415). En annen måte å måle «biltettheten» på, er å se antallet biler i forhold til veilengden: I 1945 hadde hver bil nesten en halv kilometer vei, i dag disponerer hver bil bare 28 meter. Og i Oslo ville hver bil – hvis alle var på veien samtidig – bare ha knapt 5 meter til rådighet.
Bensin var det dominerende drivstoffet fram til 2003. Fra 2004 har det imidlertid blitt solgt stadig mer diesel, og diesel utgjør nå 63 prosent av drivstoffsalget.

På to hjul

Det er ikke bare bilparken som vokser; også antallet motoriserte tohjulinger er økende. Etter en foreløpig topp på midten av 1980-tallet, flatet så salget ut. Samtidig økte antallet tunge motorsykler, mens mopeden tapte terreng. Men de siste årene har igjen mopedsalget tatt seg kraftig opp. Og nå er det ikke lenger den tradisjonelle mopeden som selger, men hovedsakelig scootere og off-road-mopeder.

Mobilitetens pris

Mobiliteten har sin pris: Siden 1940 er til sammen over 21 600 personer omkommet på norske veier. Antallet dødsfall i trafikken økte i hele etterkrigsperioden og nådde et toppunkt i begynnelsen av 1970-årene, med vel 500 drepte hvert år. Deretter sank antallet kraftig. Etter en økning på 1990-tallet, sank det igjen, for så å øke de siste årene. Og på samme måte som for nesten 70 år siden er også i dag det store flertallet (ca. 70 prosent) av de drepte menn.

Antallet skadde viser en liknende økning fram til om lag 1970. Men skadetallene har ikke – på samme måte som antallet drepte – sunket igjen; de har holdt seg ganske stabilt rundt 11-12 000 i året.   

Hellas og Polen verst

I forhold til folketallet er det i Norge 5 drepte i trafikken per 100 000 innbyggere; omtrent som i de øvrige nordiske landene.
Sørover i Europa, stiger tallet: Høyest er trafikkdødeligheten i Hellas, med 15 drepte per 100 000 innbyggere. Dette til tross for at biltettheten er lavere enn Norges. Italia, som har den høyeste biltettheten i Europa, har en trafikkdødelighet omtrent som gjennomsnittet. Polen, derimot, har lav biltetthet, men mange trafikkdrepte.
.

  

Kilde:

Artikkelen er hentet fra Dette er Norge, en publikasjon fra SSB som presenterer det norske samfunn i tall og statistikk:
http://www.ssb.no/norge/