Usain Bolt etter 100 meterløpet i London-VM i forrige uke. Den tidligere mesteren ble nummer tre i sin siste individuelle start i et mesterskap. (Foto: Kai Pfaffenbach, Reuters/NTB scanpix)
Er Bolt den største noensinne?
Er Usain Bolt den beste løperen som noen gang har satt sine føtter på en friidrettsbane? Forskere har forsøkt å rangere alle bestetider gjennom historien i alle løpsøvelser.
I går avsluttet VM i friidrett i London. Mesterskapet markerte også slutten på jamaicaneren Usain Bolts karriere.
Etter åtte OL-gull og elleve VM-gull er det over. Verdensrekordene han satte i Berlin-VM i 2009, står fortsatt.
Selv om det «bare» ble bronse på 100 meter i London, manglet det ikke på lovordene. Det manglet heller ikke på beskrivelser av Bolt som tidenes største friidrettsutøver.
Men går det an å sammenligne prestasjoner på ulike distanser i ulike epoker? Statistikere fra Melbourne i Australia har forsøkt å rangere alle årsbestetider i verden, fra 100 meter til 10 000 meter, i hele friidrettshistorien.
Blir alltid bedre
– Hvis Bolt virkelig skal fortjene tittelen «tidenes beste», må vi sammenligne resultatene hans med tidligere utøvere på samme distanse. Men vi må også sammenligne med de beste tidene på andre distanser, skriver Kate Saunders og Alec Stephenson på nettsiden The Conversation.
De to har tatt statistikken til hjelp.
I et historisk perspektiv blir tidene på alle distanser bare bedre og bedre. Uansett hvor uslåelig en ny rekord kan framstå, så vil den til slutt bli slått. Bedre utstyr, bedre treningsmetoder og kunnskap om for eksempel kosthold er blant faktorene som trekker rekordtidene nedover.
Saunders og Stephenson tok også hensyn til store utenforliggende faktorer. For eksempel de to store verdenskrigene som røvet verden generasjoner av unge.
Deretter laget de en kurve over hva som er forventet årlig forbedring på hver enkelt distanse. Denne sammenlignet de med de faktiske forbedringene.
Begge Usain Bolts gulløp fra 2009 er med på lista, men helt til topps når han ikke.
Beste friidrettsløp, menn:
- Lee Evans (USA), 43,86 på 400 meter i 1968
- Ron Clarke (Australia), 27.39,4 på 10 000 meter i 1965
- Usain Bolt (Jamaica), 19,19 på 200 meter i 2009
- Paavo Nurmi (Finland), 30.06,2 på 10 000 meter i 1924
- Harry Reynolds (USA), 43,29 på 400 meter i 1988
- Rudolf Harbig (Tyskland), 1.46,6 på 800 meter i 1939
- Tommie Smith (USA), 19, 83 på 200 meter i 1968
- Usain Bolt (Jamaica), 9,58 på 100 meter i 2009
- Sebastian Coe (Storbritannia), 1.41,73 på 800 meter i 1981
- Michael Johnson (USA), 19,32 på 200 meter i 1996
Beste friidrettsløp, kvinner:
- Florence Griffith-Joyner (USA), 10,49 på 100 meter i 1988
- Lina Radke (Tyskland), 2.16,8 på 800 meter i 1928
- Genzebe Dibaba (Etiopia), 3.50,07 på 1500 meter i 2015
- Qu Yunxia (Kina), 3.50,46 på 1500 meter i 1993
- Almaz Ayana (Etiopia), 29.17,45 på 10 000 meter i 2016
- Wang Junxia (Kina), 2931,78 på 10 000 meter i 1993
- Florence Griffith-Joyner (USA), 21,34 på 200 meter i 1988
- Jiang Bo (Kina), 3.50,98 på 1500 meter i 1997
- Tatyana Kazankina (Sovjetunionen), 3.56,0 på 1500 meter i 1976
- Tatyana Kazankina (Sovjetunionen), 1.54,9 på 800 meter i 1976
Hvor fort er det mulig å løpe?
Anders Løland, seniorforsker ved Norsk Regnesentral, har tidligere spekulert, her på forskning.no, om det finnes noen grense for hvor fort det faktisk er mulig å løpe en 100 eller 200 meter.
Der siterte han to nederlandske forskere som har forsøkt å beregne dette, og de mener det er mulig å hente litt på Bolts rekordtider.
«Den ultimate 100 meterrekorden er så god som 9,29», skriver Løland. Dagnes rekord er altså på 9,59.
På 200 meter sier teorien at det skal være mulig å løpe på 18,63 på 200 meter. Men foreløpig holder Bolts 19,19 stand.
