Seks levekårsundersøkelser over et tidsrom på 18 år tilsier at i overkant av fem prosent av den voksne befolkningen (fra 15 år) årlig blir utsatt for vold og trusler.

Undersøkelsene viser at andelen har vært svært stabil i løpet av de siste 18 årene.

I perioden mellom 1983 og 2001 har SSB spurt hele 22 000 personer om de har vært utsatt for lovbrudd. Spørsmålene har blant annet dreid seg om de intervjuede har blitt utsatt for vold, eller for trusler som gjorde dem redde.

- Ut fra levekårsundersøkelsen kan man ikke si at volden i det norske samfunnet har økt i løpet av de to siste tiårene, sier Reid J. Stene ved SSB til forskning.no.

Faktisk viser undersøkelsen fra 2001 en lavere andel ofre enn de fire foregående undersøkelsene.

Kontrast til mediebildet og kriminalstatistikken

- Dette står i kontrast til det mediebildet vi har fått presentert i løpet av de siste årene. Levekårsstatistikken viser også en annen utvikling enn den vi kan lese ut av kriminalstatistikken, sier Stene.

Siden 1991 har antallet politianmeldte voldsforbrytelser steget med 65 prosent, antallet trusselanmeldelser steg fra knapt 3 400 i 1991, til litt over 9 000 i 2001.

Stene mener den viktigste årsaken til økningen i anmeldelsene er folks økte tilbøyelighet til å anmelde mindre alvorlige tilfeller av vold og trusler. I tillegg registrerer politiet i større grad enn før alle lovbrudd en person anmeldes for.

- Politiet registrerer nå flere lovbrudd en person anmeldes for å ha begått, ikke bare det aller groveste. Tidligere var det mye som ikke kom med i anmeldelsesstatistikken, sier Stene.

- Tviler ikke på at tallene stemmer

Tallene fra levekårsundersøkelsen viser at det er 180 000 voksne personer som i løpet av ett år utsettes for vold eller trusler i Norge. 45 000 mennesker opplever minst ett tilfelle av vold som gir synlige merker på kroppen.

- Det er store tall, og langt flere enn det som registreres i kriminalstatistikken, men det tilsier ikke at det er bitt mer vold i det norske samfunnet de to siste tiårene, sier Stene.

Odd B. Malme, assisterende politidirektør i Politidirektoratet, er enig.

- Jeg tviler ikke på at SSBs tall stemmer, og at det egentlig ikke er mer vold nå enn tidligere. Men heldigvis våger langt flere ofre å anmelde sin overgriper. Tidligere har det vært betydelige mørketall på dette området, ikke minst når det gjelder vold i hjemmet, sier Malme til Aftenposten.

“Den økende volden i samfunnet”

Kriminalstatistikken er kanskje nettopp årsaken til den ganske allmenne oppfatningen om at volden øker i samfunnet. Ved årsskiftet var for eksempel både kongen og statsministeren ute og advarte mot den stadig økende og grovere volden i samfunnet.

- Vi er nødt til å snu utviklingen før det er for sent. Økningen har vært sterk de siste ti årene. Statistikerne forutsetter at det har vært en videre forverring gjennom det året som snart er slutt, sa statsminister Kjell Magne Bondevik da regjeringen annonserte en tiltakspakke mot vold like før jul.

- Levekårsundersøkelsen gir et relativt godt bilde av hvor utsatt den vanlige befolkningen er for vold. Det er ikke snakk om noen voldsbølge. Da hadde det vist seg i undersøkelsen, sier Stene.

Voldsforsker bekymret for voldsøkning

Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk ved Politihøgskolen og Universitetet i Oslo er en av akademikerne som oftest har vært ute i media og ytret stor bekymring på grunn av den antatt stadig økende volden i samfunnet. Hun mener ikke at SSBs resultater utfordrer hennes oppfatning.

Tvert imot mener hun at SSBs datagrunnlag ikke er godt nok til å fange opp bildet av det hun mener er en stadig økende voldsbruk i Norge.

- Det er noe med hvem som svarer på disse undersøkelsene, og hva som er datagrunnlaget. Menneskene i de gruppene hvor det utøves vold svarer typisk ikke på slike undersøkelser, de faller fort utenfor. Levekårsundersøkelsen sier noe om utviklingen blant de store brede gruppene i folket. De som befinner seg i utkanten av samfunnet vil ofte ikke svare på slike undersøkelser, sier Bjørnebekk til forskning.no.

Hun mener at de som oftest blir utsatt for vold gjerne befinner seg i de samme gruppene som voldsutøverne.

- Derfor slår ikke det økende antallet ofre for kriminalitet ut på SSBs levekårundersøkelse. Ofrene er ikke representert i levekårsundersøkelsene, sier Bjørnebekk.

- Volden øker mest hos ungdom

Hun mener det er blant ungdom at volden i samfunnet vokser mest, og at dette er en internasjonal trend. Bjørnebekk forteller at norske undersøkelser blant ungdom viser at når man deler inn ungdommene i forskjellige grupper, kommer det frem at gruppen med ungdom som utøver vold vokser.

- Ungdomsgruppen med ungdom som aldri gjør noe galt vokser mest, men gruppen med de som utøver vold vokser også litt. Det fører til en større forskjell mellom ungdommene. Det er små tall, men de er viktige, sier hun.

Bjørnebekk mener det ikke nytter å se på hele befolkningen generelt for å undersøke volden i samfunnet.

- Vi må se på ulike voldskategorier. Ran og seksuelle overgrep er eksempler på voldsformer som har økt, det samme gjelder politiets beslag av våpen. Statistikk som går på utøvere og ikke på ofre for vold, viser en økning. Gruppen som er kriminelle har økt. Det er denne gruppen vi må se på. De som bruker vold blir flere. Kriminalitet er noe som i stor grad slår ned i bestemte miljøer. De har blitt mye mer kyniske og litt større, sier hun.

- For drøyt

- Levekårsundersøkelsen skal ha et representativt utvalg av den norske befolkningen, og vi har en svarprosent på 65 prosent. Resultatene er vektet slik at vi kompenserer for de som ikke svarer, sier Stene.

Han mener at de forskjellige kildene på voldsbruk i Norge må vurderes opp mot hverandre.

- Levekårsundersøkelsen, som i stor grad er brukt tidligere som indikator på volden i samfunnet, viser ikke en voldsøkning. Bjørnebekk kommer med en relevant kommentar, men det blir for drøyt om hun mener det kan forklare hele forskjellen mellom levekårsundersøkelsen og kriminalstatistikken, fortsetter han.

Ingen voldsbølge

Stene mener at man må være presis i forhold til hvilke miljøer man snakker om hvis man skal hevde at volden har økt.

- Muligheten for at levekårsundersøkelsen ikke fanger opp en voldsøkning innen bestemte grupper er til stede. Men da blir spørsmålet om voldsbruken i disse gruppene tilsier at vi har en voldsbølge i Norge, og det tviler jeg på. Da må man gjennom andre kilder vise at økningen har skjedd, og at den er stor nok til at vi kan definere den som en voldsbølge, sier Stene.

Lenke:

Statistisk sentralbyrå: Vold og trusler i 20 år