Flere ungdommer får hjelp

Andelen ungdommer som fikk hjelp etter villet egenskade økte fra 51 til 60 prosent fra 1994 til 2002.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Ungdoms barrierer for å søke hjelp etter egenskade er redusert. (Foto: SIRUS/Nye bilder)
Ungdoms barrierer for å søke hjelp etter egenskade er redusert. (Foto: SIRUS/Nye bilder)

Én av fire fikk hjelp fra helsevesenet, mens cirka halvparten fikk hjelp fra familie eller venner, viser to spørreundersøkelser blant 19 000 norske skoleelever.

– Studien tyder på at barrierene for å søke hjelp blant disse sårbare ungdommene er redusert siden 1990-tallet, sier SIRUS-forsker Ingeborg Rossow. 

– Endringer i samfunnsmessige forhold, som bedre tjenestetilbud og økt medieoppmerksomhet kan være med å forklare dette, sier Rossow som sammen med Lars Wichstrøm fra NTNU utført studien.

Studien bygger på to skoleundersøkelser blant norske ungdommer i 1994 (7 446 deltok) og i 2002 (11 687 deltok).

I begge undersøkelsene ble elevene spurt om de noen gang med vilje hadde tatt en overdose eller på annen måte forsøkt å skade seg.

De som svarte ja, ble så spurt om de hadde mottatt behandling eller hjelp fra ulike deler av helsevesenet, fra familie eller venner eller ikke i det hele tatt.

Flere mottar hjelp

Blant de 1 401 elevene som rapporterte villet egenskade, hadde 23 prosent fått behandling eller hjelp fra helsevesenet og 47 prosent hadde fått hjelp av familie eller venner. Andelen som hadde fått hjelp, økte signifikant fra 1994 til 2002.

I løpet av denne perioden var det også en betydelig økning i antall instanser ungdommene hadde mottatt hjelp fra.

Andelen som rapporterte å ikke ha mottatt hjelp i det hele tatt etter villet egenskade sank fra 49 til 40 prosent.

Ungdom som også rapporterte selvmordsforsøk hadde i større grad mottatt hjelp, både fra helsevesenet og fra familie eller venner.

Gutter og ungdom med svakere foreldretilknytning hadde i mindre grad mottatt hjelp.

Ingeborg Rossow.
Ingeborg Rossow.

Mindre barrierer

– Kun om lag én av fire ungdommer ser ut til å ha vært i kontakt med helsevesenet etter villet egenskade.

– Men økningen i andelen som har fått hjelp enten via profesjonelle eller uformelle kanaler tyder likevel på at barrierene for å søke hjelp er redusert i løpet av denne perioden, sier Rossow.

Referanse:

Rossow & Wichstrøm: Receipt of help after deliberate self-harm among adolescents. Changes over an eight-year period, Psychiatric Services 61:783-787, August 2010, doi: 10.1176/appi.ps.61.8.783.

Powered by Labrador CMS