Norsk rekefiske er bærekraftig

Det norske rekefisket i Barentshavet er nå sertifisert som bærekraftig. Sertifiseringen kan gi norske reker innpass i flere viktige markeder.

Publisert
Sertifiseringen kan gi norske reker innpass i flere viktige markeder. (Foto: Frank Gregersen/Nofima)
Sertifiseringen kan gi norske reker innpass i flere viktige markeder. (Foto: Frank Gregersen/Nofima)

Det er Det norske Veritas som har foretatt sertifiseringen på oppdrag av Norges sjømatråd.

– Konklusjonen er at rekebestanden i kalde farvann er i utmerket form, at utnyttelsesgraden er moderat til lav og at virkningene av dette fisket på andre arter og økosystemet i Barentshavet er begrenset, sier forsker Edgar Henriksen i Nofima.

Han har deltatt i gruppen som har arbeidet med å sertifisere rekefisket.

– Rekefisket fikk tre vilkår for sertifiseringen. Blant annet at fangstkontrollregelen blir bedre. Det vil si at myndighetene sørger for at det finnes klare prosedyrer på hvilke tiltak som må settes i verk om bestanden minker vesentlig, sier Henriksen.

Hans oppgave har vært å undersøke om det norske forvaltningsregimet av rekefisket tilfredsstiller kravene til Marine Stewardship Council.

Bærekraft og miljø

Arktiske reker. (Foto: Frank Gregersen/Nofima)
Arktiske reker. (Foto: Frank Gregersen/Nofima)

Marine Stewardship Council (MSC) er et sertifiseringsorgan som har utviklet en miljøstandard for bærekraftige fiskerier.

Organisasjonen har laget et miljømerke som produsentene kan bruke på produktene sine når de er sertifisert.

Merkene garanterer for at sjømaten er produsert på en bærekraftig måte og at fisken kommer fra bærekraftige bestander.

Strenge supermarkedkjeder

MSC har så langt etablert seg som det viktigste merket for fiskeindustrien. Årsaken er at merket har oppnådd sosial aksept og legitimitet blant mange industrielle kunder, og flere supermarkedkjeder krever at sjømaten de kjøper skal være godkjent av MSC. Spesielt er det slik i Tyskland.

– Norske selskaper som selger sjømat til Europa må forholde seg til et hav av forskjellige miljømerker og krav. Et forskning-sprosjekt viser at det er store forskjeller mellom landene som importerer norsk sjømat, når det gjelder bruk av miljømerker og hvilke kriterier som er viktigst.

– Begrepet bærekraft står sentralt, men mange legger flere perspektiver i begrepet enn vi er vant med, sier forskningssjef Frode Nilssen i Nofima.