De siste 50 årene har det vært et dogme i reproduksjonsbiologien at hunnpattedyr kommer til verden med en ferdigpakke med egg. Hos mus er ikke dette tilfellet, viser ny forskning.

Det er amerikanske forskere fra Massachusetts General Hospital (MGH) som har gjort oppdagelsen at voksne mus med to X-kromosomer produserer egg gjennom hele livet.

- Dersom denne oppdagelsen bekreftes av andre, og viser seg å gjelde for mennesker, betyr det at teoriene rundt aldringen av det kvinnelige reproduksjonssystemet må revurderes, sier Jonathan Tilly fra MGH.

Han er hovedforfatter av studien som blir publisert i Nature denne uken.

- Dette er så basale biologiske funn, at de kan forandre alt innenfor vårt felt, sier Tilly.

Et dogme kan stå for fall

Allerede i 1920 trodde forskerne at alle hunnpattedyr enten ble født med, eller utviklet kort tid etter fødselen, en hel pakke med ferdige egg som bare ventet på å slippes ned egglederne for å bli befruktet.

- I 1952 ble det publisert en artikkel som mer eller mindre slo dette fast, og før nå har ingen forskere sett nærmere på tilstandene, nettopp fordi det har vært så stor konsensus på området, sier Tilly.

Bakgrunnen for Tillys og kollegenes forskning har vært studier av dødelighet hos eggceller og folliklene, den lille sekken eller posen eggene er omgitt av.

Som andre celler dør de ved apoptose eller programmert celledød, som slår til når cellens funksjon har utspilt sin rolle eller når cellen er skadet.

Kreftbehandling som kjemoterapi og stråling tar livet av eggcellene i en kvinne, og kan føre til at hun blir befruktningsudyktig.

Tilly og kollegene fant at eggcellene ved denne behandlingsformen også dør ved apoptose, og ville dermed undersøke for eventuelt å finne en metode for å hindre denne bivirkningen ved kreftbehandling.

For å få den rette konteksten rundt undersøkelsen, valgte de først å måle antall friske og døende follikler i en museeggstokk gjennom musas liv.

Høy dødsrate

Det var på denne måten de oppdaget at hunnmusene ikke kommer med en ferdigpakke med egg når de fødes.

Ved å se på antall døde og levende follikler i eggstokkene til hunnmus, fant de at få follikler døde tidlig i livet, og at flere og flere døde etter hvert som musene ble kjønnsmodne.

I unge voksne hunnmus fant forskerne at det døde omtrent 1 200 follikler i en livmor, og at 3 000 friske follikler fantes igjen. Samme høye dødsrate på folliklene ble målt når hunnmusene ble eldre.

Denne høye dødsraten blant folliklene skulle tilsi at etter hvert som musene ble eldre og eldre, ville det til slutt ikke være noen egg eller follikler igjen - dersom musene fødes med et visst antall egg.

Hadde egg

Forskerne fant imidlertid at hunnmusene hadde friske egg langt inn i ettårsalderen.

Og det var ikke sånn at folliklene ble igjen i livmoren etter at de døde. Omtrent tre dager etter død ble de skyflet ut av musekroppene.

- Da vi fant et så stort antall av døde follikler, uten å finne en korresponderende reduksjon i antall friske follikler, gjorde at vi begynte å tvile på det gamle dogmet om et fast antall egg, sier Tilly.

- Den eneste mulige forklaring på dette er at eggstokkene fremdeles har evnen til å lage nye egg og follikler, sier Tilly.

Oppfølgende undersøkelser

For å bekrefte denne antagelsen, valgte forskeren å følge opp med en rekke undersøkelser.

Da fant de at eggstokkene til både unge og kjønnsmodne mus hadde store celler på utsiden av eggstokkene som lignet kimceller - det vil si de stamcellene som blir til egg som utvikler seg i fosterlivet.

Forskerne oppdaget også et protein som bare er tilstede ved kjønnscelledeling (meiose). Dette er en form for celledeling som bare finner sted i kjønnscellene - egg og sperm - der antall kromosomer blir halvert.

Det at forskerne fant dette proteinet i voksne hunnmus, indikerer at det fortsatt skjedde en utvikling av egg i musene.

Potensiell hjelp

Det store spørsmålet nå er om funnene hos mus lar seg bekrefte, og om dette i så fall gjelder for andre pattedyr også, for eksempel mennesker.

I så fall kan dette vise seg å være kunnskap som kan være gull verdt for kvinner som er ufruktbare.

Det kan nå tyde på at problemene til infertile kvinner ikke er at eggene i seg selv er for gamle, og dermed vanskelige å befrukte, men at cellene som lager eggene er for gamle. Dette åpner da for nye innfallsvinkler for behandling.

Ved for eksempel å finne stamcellene til de cellene som produserer eggene, kan de gamle og dårlig fungerende erstattes med nye.

Referanse:

J Johnson, J Canning, T Kaneko, JK Pru, and JL Tilly, “Germline stem cells and follicular renewal in the postnatal mammalian ovary,” Nature, Vol. 428, No. 6979, pp. 145-150.