Forskerne håper blant annet at stamcellene kan bidra til enklere og mer effektiv behandling av lidelser som Parkisons sykdom og diabetes (sukkersyke). På lengre sikt kan det bli mulig å dyrke fram forskjellige organer til transplantasjoner.

Et embryo er et foster på et svært tidlig utviklingstrinn, og stamceller er celler som ennå ikke har utviklet noen spesiell funksjon. De kan derfor la seg påvirke til å utføre bestemte oppgaver i kroppen, forklarer forskerne.

Kjerneoverføring

Dr. Hwang Woo-suk og hans kolleger ved universitetet i den sørkoreanske hovedstaden Seoul sa torsdag at de har klonet fram embryoet som ble brukt i forsøket ved hjelp av egg og andre celler donert av sørkoreanske kvinner. Prosessen de har brukt kalles kjerneoverføring.

Hwang beskriver i en artikkel i denne ukens utgave av vitenskapstidsskriftet Science prosessen, der kjernen fjernes fra en eggcelle og erstattes med en kjerne fra en såkalt cumuluscelle. Cumulusceller omgir og ernærer egget mens dette utvikler seg i livmoren.

Embryoene som er klonet fram, består av eggceller og cumulusceller fra de samme kvinnene som skal bære fram fosteret. Når barna blir født, vil de i teorien dermed bli 100 prosent tro kopier av sine mødre, heter det i artikkelen i Science.

Revolusjon?

- Vår framgangsmåte åpner døren for bruken av disse spesielt utviklede cellene innen transplantasjonsmedisin, mener Hwang.

- Dette kan være en medisinsk milepæl og et varsel om en forestående medisinsk revolusjon, kommenterer den amerikanske legen Robert Lanza.

Men bruken av kloning til såkalte terapeutiske formål er omstridt og har svært mektige motstandere. USAs president George W. Bush og hans støttespillere i Kongressen arbeider for et forbud mot slike metoder både innad i USA og på verdensbasis.

Kritikerne peker på at kloning kan innebære at et foster ødelegges, og sier at dette ikke kan godtas uansett hvor tidlig i fosterets utvikling det skjer. I Norge er all forskning som bygger på bruk av befruktede egg forbudt.

Norge

Spørsmålet var aktuelt her til lands så sent som i november i fjor, da EU-parlamentet varslet bevilgninger til forskningsarbeid med stamceller fra befruktede egg. Også norske forskere kan søke om slike midler.

- Nordmenn kan søke om penger, men forskningen kan ikke foregå i Norge, sa rådgiver Ingrid Renolen i Helsedepartementet til NTB. Forskningen kan eventuelt skje i Sverige, der slikt arbeid er tillatt.

Hwang Woo-suk sto i 1999 bak de første klonede kalvene som kom til verden i Sør-Korea. Han er for tiden på besøk i Seattle i USA, der han etter planen skulle legge fram flere detaljer om sitt nyeste kloneprosjekt på en pressekonferanse fredag.

(NTB)