Barna putter gjerne utenlandske ord og uttrykk inn i samtalen når det oppstår konflikter, mener svensk forsker. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock/NTB scanpix)
Barna putter gjerne utenlandske ord og uttrykk inn i samtalen når det oppstår konflikter, mener svensk forsker. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock/NTB scanpix)

Skifter språk for å understreke følelser

16 barn i en svensk studie veksler mellom svensk, arabisk og engelsk når de snakker med hverandre.

Published

Det mest typiske utenlandske uttrykket som barna putter inn i svenske setninger, er «oh my god» - herregud på godt norsk.

I hvert fall var det slik blant en liten gruppe svenske elever, viser en doktoravhandling om samtaler blant flerspråklige barn i femte klasse.

16 av de 29 elevene som var med i undersøkelsen, veksler mellom språk når de snakker med hverandre. Men det skjer ikke så ofte. Bare i 33 av 114 samtaler dukker det opp utenlandske ord og uttrykk.

Det går mest i arabisk og engelsk. Ord som wolla (sverge ved Gud), jalla (skynd deg) eller fucking (jævla, for helvete).

Barna skifter til ord og uttrykk fra andre språk når de skal understreke et poeng eller oppfordre til noe. Å uttrykke følelser eller skaffe seg makt, slik forskeren tolker det.

Frustrert

Det er særlig negative følelser som får fram språkene – når elevene er frustrerte, nervøse, har avsmak for noe eller blir overrasket.

Som når Dalilah er sint fordi ingen har startet diktafonen for å ta opp samtalen mellom elevene. Hun roper: «Kan noen sette i gang den driten der?».

«Jeg vet ikke hvordan man gjør det», svarer klassekamerat Branka.

«Oh my go – for noen nerder», svarer Dalilah, før hun fortsetter på arabisk «la ila ha illa llah» (det finnes ingen annen Gud enn Allah) og strekker hånda mot diktafonen.

Noen ord de svenske barna bruker:

I 33 av 114 samtaler dukket det opp utenlandske ord og uttrykk.

Oh my God = å, herregud (engelsk, 13 ganger)

Wolla = å sverge ved Gud (arabisk, 5 ganger)

Jalla = skynd deg (arabisk, 4 ganger)

Fucking = jævla, for helvete (engelsk, 3 ganger)

What’s up = hvordan går det (engelsk, 3 ganger)

Alhamdu lilah = Gud være lovet (arabisk, 2 ganger)

Vanlig også i Norge

Dette stemmer helt med hvordan barn fletter inn både engelsk og andre språk i norske samtaler, sier språkprofessor Bente Ailin Svendsen ved Universitetet i Oslo, som har gjort flere slike studier.

– Språkveksling oppstår gjerne når det er høy temperatur i samtalen. Du ønsker å forsterke det du sier, forteller Svendsen til forskning.no.

Det kan være ungdomsspråk, slangspråk – eller kebabnorsk når det er mange ord fra andre språk enn engelsk.

En landsdekkende undersøkelse som hun har gjort viser at norske ungdommer gjerne bruker ord og uttrykk som «oh my god» eller wolla.

– Sånn sett er også unge med norsk som førstespråk flerspråklige.

Bruker ikke morsmålet

Hver fjerde elev i den svenske grunnskolen har et annet morsmål enn svensk og veksler mellom to eller flere språk i hverdagen.

Sofia Svensson ved Linnéuniversitetet i Växjö ville undersøke språkveksling i samtaler mellom elevene.

– En elev kan i samtalen flette inn oppfordringer gjennom å for eksempel skifte til sitt førstespråk eller et annet språk, ofte engelsk, midt i en mening, sier hun i en pressemelding fra Linnéuniversitetet.

– Elevene kan også skifte språk for å uttrykke vurderinger, for å « disse» andre eller for å unngå å tape ansikt i samtalen.

Elevene skrev allerede dagbok som lekse fra skolen, og forskeren ba dem om å sette seg i grupper og snakke om teksten og tegningene i dagboka si. Uten verken forsker eller lærer til stede, slik at det ikke ble voksne som styrte praten. Samtalene ble tatt opp i lyd og video.

Svensson har konsentrert seg om tre av barna, som til sammen deltar i 21 gruppesamtaler. De har arabisk, somali og bosnisk som morsmål.

Men det er ikke nødvendigvis morsmålet de bruker.

Ord og uttrykk som «oh my god» og wolla kan forsterke det du sier, forklarer språkforsker Bente Ailin Svendsen. (Foto: UiO)
Ord og uttrykk som «oh my god» og wolla kan forsterke det du sier, forklarer språkforsker Bente Ailin Svendsen. (Foto: UiO)

Må de forstå hverandre?

Dalilah snakker arabisk hjemme og fletter gjerne inn faste uttrykk derfra når hun skal korrigere klassekameratene. Også Isaak tyr til det, ikke somali som er hans førstespråk.

Branka bruker ikke bosnisk i samtalen med de andre elevene. Derimot slenger noen av elevene inn litt italiensk («mamma mia»), selv om ingen har det som morsmål.

– Vi velger ikke å bruke et språk som samtalepartnerne ikke forstår. Vi er alle rasjonelle språkbrukere, sier Svendsen.

– Likevel kan barn og unge bruke enkeltord og uttrykk fra forskjellige språk for å signalisere tilhørighet til en bestemt gruppe og avstand til andre.

De svenske elevene ser stort sett ikke ut til å bry seg om at andre kommer med ord og setninger som de ikke forstår.

Bare én gang reagerer Branka på det: «Jeg vet ikke hva det betyr, så jeg blåser i det», sier hun til Dalilah som bruker arabiske ord.

Glemmer ord

I de svenske samtalene inntar barna ulike roller – som leder, mobber, klovn eller passiv. Av og til signaliserer de også at de er flerspråklige.

Hvorfor barna bruker ord fra andre språk, blir gjetninger så lenge forskeren ikke spør dem, minner Svendsen om.

Hun tror det handler om hvordan de vil at andre skal oppfatte dem.

– Det kan være litt prestisje blant barna å bruke et sånt ungdomsspråk. Det kan være for å signalisere at du er kul.

En undersøkelse som Svendsen gjorde blant ungdommer i København og i Oslo, viste at de bruker aksenter for å ikle seg en rolle – for eksempel som albansk mafiaboss eller overlegen vestkantherre.

Og i sin egen doktoravhandling oppdaget hun at fem norskfilippinske barn brukte språket tagalog blant annet for å erte hverandre. Men også til mye mer.

Ikke alle språkvekslinger er uttrykk for identitet.

– Det kan like gjerne være at du ikke husker det ordet du skal si på norsk, og så trekker du inn engelsk. Jeg gjør det selv hele tida, sier Svendsen.

Referanse:

Sofia Svensson: Språkhandlingar i flerspråkiga elevers gruppsamtal: en studie av identitetskonstruktion. Doktoravhandling ved Institutionen för svenska språket (SV), Linnéuniversitetet, 2018.