Hva er kebabnorsk i dag?

Spør en forsker: Wolla, det er ingen som forsker på ungdomsspråket!

Published

Vi spør ungdommene. De som faktisk snakker sånn.

På Tøyen i Oslo bruker vennene Zahra, Zahra og Lubna ord som , tert og sjmø.

Uforståelig? Dette er norsk. I hvert fall en variant av det.

– Vi er født og oppvokst her på Tøyen, hvor alle snakker kebabnorsk, sier Zahra Ayad (15).

– Det er kjempegøy å snakke det, skyter Lubna Mahnoor (14) inn.

  • Hør hvordan de prater i videoen øverst i saken.

Men hva er egentlig kebabnorsk i dag?

Det finnes det ingen systematisk oversikt over. Forskerne har ikke studert det urbane ungdomsspråket på nesten et tiår.

– Det vi fant ut da, virker allerede litt gammeldags, sier språkforsker Bente Ailin Svendsen.

For ungdomsspråket endrer seg ganske raskt.

– Du kan jo si at når jeg forstår hva de snakker om, er det ikke lenger et ungdomsspråk, spøker hun.

Svendsen er professor ved Senter for flerspråklighet, Universitetet i Oslo, og en som ofte uttaler seg om denne talestilen.

Dialekt eller gatespråk?

Ungdommene klarer å snakke «vanlig» norsk når de vil, ifølge professor Bente Ailin Svendsen ved Universitetet i Oslo. (Foto: UiO)
Ungdommene klarer å snakke «vanlig» norsk når de vil, ifølge professor Bente Ailin Svendsen ved Universitetet i Oslo. (Foto: UiO)

Men kebabnorsken har fått mindre oppmerksomhet med årene, har hun inntrykk av.

– Det er ikke noe nytt lenger. Da er folk heller ikke så interesserte. På 2000-tallet var det nok mer eksotisk.

Sist hun forsket på det, var i 2010. Da var prosjektet «Utviklingsprosesser i urbane språkmiljø» i Oslo ferdig etter fire år. I fjor prøvde hun å skaffe penger til et nytt prosjekt, uten hell.

– For å være ærlig prøver jeg å skape litt blest om det. Så jeg er veldig glad for at du ringer!

En oversikt fra Retriever over hvor ofte ordet blir brukt i norske medier, viser at bruken synker litt mellom 2005 og 2014. Men det kommer noen blaff innimellom.

Som i 2015, da boka til Maria Navarro Skaranger kom. Språket i «Alle utlendinger har lukka gardiner» ble kalt kebabnorsk. Men språket i boka er litt konstruert, ifølge forfatteren.

– Det er ikke nødvendigvis sånn ungdom snakker i alle situasjoner, men i boka må språket være gjennomført, sa Skaranger til Dagsavisen den gangen.

Kebabnorsk

Ordet ble brukt første gang i Norge i 1995 i hovedfagsoppgaven «Kebab-norsk: fremmedspråklig påvirkning på ungdomsspråket i Oslo» av Stine Cecile Aasheim ved Universitetet i Oslo.

Begrepet kommer fra Sverige: kebabsvenska.

Kan også kalles for eksempel ny norsk eller en urban, multietnolektisk talestil.

Kjennetegn er blant annet stakkato uttale, å bytte om på rekkefølgen av ord i setninger og å låne ord fra store innvandrerspråk.

For kebabnorsken er en mangfoldig dialekt/sosiolekt/multietnolektisk talestil. Forskerne blir ikke enige om hva den skal hete. Svendsen kaller den ny norsk, men kvier seg heller ikke for å bruke ordet kebabnorsk.

Men hva skal egentlig til for at det du snakker, blir definert som kebabnorsk?

Leker med rekkefølgen

Ifølge forskningen snakker du stakkato og henter ordene dine fra mange ulike språk. Langt flere enn unge med innvandrerbakgrunn gjør dette.

Dessuten trenger du en litt annerledes grammatikk. Du bytter om rekkefølgen på verb og subjekt i setningen. I stedet for å si «plutselig vinner du halvparten», sier du «plutselig du vinner halvparten», slik du ville gjort på for eksempel engelsk.

Det gjør også Zahra Raad (14) når Lubna Mahnoor skal fortelle om det hun gjorde dagen før.

– Wolla, jeg vet ikke hva jeg skal si, bror, jeg gjorde ingenting, sier Lubna.

– Hun var med oss, forklarer Zahra Ayad og henvender seg til vennen:

– Ærlig, Lubna, du kom.

– Ja, sant det, nå husker jeg! Jeg var der, sier Lubna.

– Når vi kom, hun var ikke der, sier Zahra Raad.

– Men når dere kom, så jetta jeg, nikker Lubna.

Jette betyr å stikke eller dra, forklarer jentene.

Ungdommer kan likevel snakke standardisert norsk om de vil. Det oppdaget språkforskerne da de intervjuet dem. Seg imellom valgte de å snakke «feil» og la inn mange forsterkende ord, som wolla (arabisk: å sverge ved Allah). Med forskerne snakket de «vanlig» norsk.

Schpa holder stand

Filmen <em>Schpaaa</em> handler om en småkriminell ungdomsgjeng i Oslo på 1990-tallet. (Foto: BulBul Film AS/Europafilm)
Filmen Schpaaa handler om en småkriminell ungdomsgjeng i Oslo på 1990-tallet. (Foto: BulBul Film AS/Europafilm)

Da filmen Schpaaa kom i 1998, var ord som kæbe (jente, dame), og nettopp schpa/sjpa (bra, pen, kul), populære.

Disse hevdet Svendsen allerede i 2010 i et intervju med Aftenposten at var på vei ut.

Men den nye generasjonen kebabnorskbrukere på Tøyen sier gjerne sjpa.

De tre jentene blir overrasket over å høre at ordet var i bruk lenge før de ble født.

Avor (stikke) synes de derimot er altfor gammeldags. Da bruker de heller jette.

Avor fikk plass i «Kebabnorsk ordbok» for 13 år siden, sammen med baosj (politi) og tæsje (lure/stjele).

Det var oversetter Andreas E. Østby som gjorde en uformell innsamling av ord i forbindelse med arbeidet med å finne gode norske alternativer til den svenske kebabnorsken i boka «Et øye rødt» av Jonas Hassen Khemiri.

Tatt inn i ordboka

Wolla tror Svendsen at består. Det har blitt nærmest et kjennemerke for kebabnorsken.

Og er faktisk tatt inn i ordboka.

Det Norske Akademis ordbok (NAOB) er den første i Europa som gjør det, ifølge språkforskeren. Ordene sjpa, tert (urdu: pen, bra, kul) og  (arabisk: teit, kjedelig) er også med.

– De er jo ikke veldig vanlige i norsk, men de er i bruk, sa prosjektleder for NAOB, Petter Henriksen, til Dagbladet under lanseringen av ordboka i januar.

Ordboka dekker bokmål og riksmål fra begynnelsen av 1800-tallet fram til i dag, så her er det plass til mangt. 225 000 oppslagsord, for å være nøyaktig. Utgivelsen ville ha tilsvart tolv bind dersom den kom ut i bokform.

Ny norsk

For ti år siden var også ord som flus (arabisk/berbersk: penger), habibi (arabisk: venn, min kjære) og sjof (arabisk/berbersk: å se) typisk ny norsk.

Hvordan språket har utviklet seg siden, kan Svendsen bare gjette på.

Hun tipper at det har kommet en del nye ord.

– Det er en ny generasjon ungdom nå.

De vil ikke snakke helt som den forrige.

Selv om klassikerne sjpa og  lever i beste velgående på Tøyen, har Zahra, Zahra og Lubna også lagt sin elsk på nye ord. For eksempel karni (bullshit, på godt norsk).

Den språklige stilen handler om identitet, forklarer Svendsen. Å markere at man hører til. Eller føler seg som noe mer enn det tradisjonelt norske.

– Når ungdommene bytter til kebabnorsk, signaliserer de en global identitet, sier språkforskeren.

Polakkene kommer

­Samtidig føles språket i høyeste grad norsk for ungdommene på Tøyen.

– Vet dere hvor ordene kommer fra, hvilke språk de kommer fra?

– Norge, svarer Zahra Raad spørrende.

Zahra Ayad lurer på hva spørsmålet egentlig dreier seg om.

Før Raad kommer på at ordet for penger, flus, er hentet fra arabisk, et språk hun også snakker hjemme.

Kebabnorsken preges av de store innvandrerspråkene, som arabisk, tyrkisk og urdu.

Men det er ikke innvandrerne som snakker slik. Det er barna deres.

Polakker har vært den største innvandrergruppa i Norge de siste årene. Nå begynner etterkommerne å bli ungdommer.

Har polsk kommet inn i kebabnorsken?

– Jeg vil tro det. Det vil være spennende å studere, sier professor Svendsen.

Ikke lenger stygt å si

Språkforsker Bente Ailin Svendsen tok en språklig stikkprøve på Holmlia i Oslo i 2013. (Foto: privat)
Språkforsker Bente Ailin Svendsen tok en språklig stikkprøve på Holmlia i Oslo i 2013. (Foto: privat)

Da hun forsket på talestilen på midten av 2000-tallet, mislikte mange kallenavnet kebabnorsk, som ble importert til Norge fra svensk i 1995.

Men da hun stilte seg opp på torget på Holmlia i Oslo i 2013 for å gjøre et lite språkeksperiment, kalte alle ungdommene hun spurte, talemålet for nettopp dette.

Også ungdommene som forskning.no møter på Tøyen, sier uten å blunke at de snakker kebabnorsk.

– Jeg tror det har skjedd en slags nøytralisering, sier Svendsen.

Snakker vi alle «feil»?

Det kan jo hende at utviklingen gjelder nordmenn flest. At kebabnorsken er begynnelsen på mer generelle språkendringer. Men det vet vi lite om, ifølge Svendsen.

– Det er kjempevanskelig å vite hva som er språkendringer, slang og kebabnorsk, sier språkprofessoren.

Når forskerne har studert kebabnorsken, har de konsentrert seg om østkanten i Oslo. De vet ikke hvor mye ungdommene plukker opp på vestkanten eller andre steder i landet. Ellen Marie Ellingsen fant imidlertid et lignende talemål i Bergen gjennom masteroppgaven ved Universitetet i Bergen i 2015.

Ungdommer flest bruker engelsk over en lav sko, oppdaget Svendsen i en nasjonal undersøkelse blant skoleelever i 2014.

Men det må et flerspråklig miljø til for at den særegne miksen med andre språk skal oppstå. Derfor er nok slik språkblanding først og fremst et byfenomen, selv om den også skjer i andre områder hvor språk har vært i kontakt med hverandre over lengre tid, som i Troms og Finnmark.

Kanskje er vi alle slike språklige hybrider. Språk utvikler seg hele tida.

Det er ingen grunn til å bli skremt av den grunn, mener Svendsen. Hun minner om at norsk allerede er et blandingsspråk.

– Norsk har en haug med lånord, om lag 30 prosent av ordene. Fra tysk, dansk, engelsk – og arabisk. Sofa og madrass kommer derfra.

Kebabnorske ord

I Det Norske Akademis ordbok:

wolla

interjeksjon, fra arabisk, grunnbetydning «jeg lover (ved Allah)»

jeg lover, sverger

adjektiv, trolig fra arabisk «nei»

teit, kjedelig

sjpa/schpa

adjektiv, fra berbisk, grunnbetydning «bra»

bra, pen, kul, tert

tert

adjektiv, fra urdu

bra, pen, kul – jf. sjpa

For eksempel: en skikkelig tert dame

sjmø/schmø

adjektiv, av uviss opprinnelse

bra, pen, kul

avor

verb, fra berbisk, persisk, kurdisk

flykte, stikke av, komme