Norske ungdommer har lett for å bli forstått i Norden. Andre ungdommer slår oftere over på engelsk.

Norsk er det letteste språket å forstå

Hele 62 prosent av unge i andre nordiske land synes det er lett å forstå norsk. Bare 26 prosent sier det samme om dansk. Men det er enkelt for ungdom å ty til engelsk, mener språkprofessor.

– Det er store forskjeller mellom landene når vi ser på hvor mange unge som mener det er lett å forstå skandinaviske språk, sier analytiker Truls Stende hos Nordisk ministerråd i en pressemelding.

– Samtidig mener nesten alle unge i Norden at engelsk er lett.

Norsk er lettest for flest

I en ny undersøkelse gjort av Nordisk ministerråd svarer ungdom i Norden på hvor enkelt – eller vanskelig – de synes det er å forstå norsk og de to andre skandinaviske språkene svensk og dansk.

Sverige: Hele 80 prosent av ungdommene i Sverige synes at det er lett å forstå norsk. Bare litt over 20 prosent sier det samme om dansk

Danmark: I alt 67 prosent av de danske ungdommene synes det er lett å forstå norsk. Bare 40 prosent svarer at det er lett å forstå svensk.

Finland: I Finland lærer finskspråklige ungdommer svensk på skolen. Her svarer 22 prosent at de også synes det er lett å forstå norsk. Bare 7 prosent synes det er lett å forstå dansk.

Island: På Island synes 45 prosent av ungdommene at norsk er lett å forstå. I alt 37 prosent sier det samme om dansk språk og 35 prosent sier det om svensk.

Norge: Hele 90 prosent av norske ungdommer mener det er lett å forstå svensk. Litt under 50 prosent sier det samme om dansk.

Ungdom på Færøyene synes også at det er ganske enkelt å forstå andre nordiske språk. Der synes hele 80 prosent av ungdommene at norsk er lett. Litt under halvparten av ungdom på øyene forteller at de selv behersker norsk språk.

Det er altså ungdom i Norge som synes at det er enklest å forstå andre folk i Norden.

Pussig nok, er det i den samme undersøkelsen norske ungdommer som opplyser at de konsumerer minst kultur på andre nordiske språk.

Engelsk står sterkt

Nordisk ministerråd spurte over 2000 unge i alderen 16 til 25 år i hele Norden, om hvordan de ser på de skandinaviske språkene og på engelsk.

Stort sett alle unge i Norden behersker engelsk og mange slår over på engelsk om de møter folk fra andre nordiske land. Om lag halvparten gjør dette.

Også på sosiale medier skriver ungdom i Norden ofte på engelsk.

Men ungdom i Norge gjør dette i klart mindre grad enn andre nordiske ungdommer, ifølge rapporten fra Nordisk ministerråd.

Engelsk står nå så sterk blant unge i Norden at hele 65 prosent av alle ungdommer svarer at det i blant er enklere å formulere seg på engelsk enn på sitt eget morsmål.

Nordisk språk er viktig

Ikke overraskende er det i Finland, på Island og på Grønland at flest unge synes det er vanskelig å forstå andre språk i Norden.

Her har ikke flertallet blant ungdommene et skandinavisk språk som morsmål.

Selv om mange unge i Norden sliter med andre nordiske språk, så svarer to tredeler i denne spørreundersøkelsen at det å forstå skandinaviske språk er en viktig del av det nordiske fellesskapet.

På Island synes innpå halvparten av ungdommene at norsk er lett å forstå.

Språkforståelsen blir dårligere

Forskning har vist at språkforståelsen mellom folk i Norden er blitt dårligere. Mye har skjedd på bare en generasjon.

Spesielt kritisk er forståelsen mellom unge dansk- og svensktalende. Den er blitt merkbart svakere, konkluderer rapporten.

Skandinaviske språk og nordiske språk

  • De tre skandinaviske språkene er svensk, dansk og norsk.
  • I tillegg er også finsk, samisk, islandsk, færøysk og grønlandsk nordiske språk.
  • I Finland er svensk obligatorisk for finskspråklige elever. På Grønland og på Færøyene lærer skoleelever dansk.

Kilde: Nordisk ministerråd

Det er altså særlig svensker og dansker som i økende grad ikke forstår hverandre i Norden.

En studie blant ungdom fra 2016 viste at unge i Norden helst slår over til engelsk i mer formelle samtaler med andre fra Norden. Det gjør de i frykt for å si noe feil og tape ansikt. Men om samtalen er mer uformell, så bruker nordiske ungdommer gjerne heller sitt eget nordiske språk når de møter andre ungdommer fra Norden.

Mange sier at det er dette de helst vil, altså snakke et nordisk språk med andre fra Norden.

Da Nordisk ministerråd i 2019 brakt sammen nordiske ungdommer på Island for å diskutere nordiske språk, så var budskapet til politikerne klart: Ungdommene ville ha mer nytenkning i nordisk språkundervisning. De vil også gjerne få flere muligheter til å møtes fysisk med andre unge fra Norden. Å få sjansen til å treffe jevnaldrende nordboere kan bryte ned språkbarrierne.

Noen mulige forklaringer

Øystein Vangsnes er professor i nordisk språkvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet. Han peker på flere mulige forklaringer til hvorfor norsk er det språket flest unge i Norden forstår.

– I norsk ligger ordforrådet nærmere dansk, mens uttalen ligger nærmere svensk. Det betyr at svensker godt kan forstå norsk muntlig og dansker godt kan forstå norsk skriftlig, sier Vangsnes til forskning.no.

– Norsk er også et språk der vi uttaler flere av bokstavene vi skriver, mer enn de for eksempel gjør i dansk. Skrift og lyd hører mer konsekvent sammen på norsk enn på andre nordiske språk.

Det svekkede språkfellesskapet i Norden mener professoren ved universitetet i Tromsø at i stor grad skyldes nettopp engelsk:

– Med så høy kompetanse som spesielt unge har i engelsk, så har engelsk blitt til et slags nordisk fellesspråk.

– Engelsk blir lett å ty til når alle kan det, sier Vangsnes.

Tre språkfamilier i Norden

  • Norsk, svensk og dansk er tre nært beslektede og gjensidig forståelige nabospråk.
  • Til samme språkgruppe hører de vest-nordiske språkene islandsk og færøysk.
  • Alle disse språkene er germanske språk, akkurat som tysk, nederlandsk og engelsk. Sammen med latinske og slaviske språk tilhører de den indo-europeiske språkfamilien.
  • Finsk og samisk tilhører den finsk-ugriske språkfamilien.
  • Grønlandsk er et inuittisk språk og hører til i en tredje språkfamilie.
  • I Norden brukes det også tegnspråk og flere minoritetsspråk som er kommet hit gjennom flere år.

Referanser:

Nordisk ministerråd: «Har Norden et språkfellesskap?», analyse nr. 01/2021.

E.T. Brink: «Man skal bare kaste sig ud i det – En interviewundersøgelse af unge i Nordens nabosprogsforståelse i praksis», Nordisk ministerråd, 2016

Powered by Labrador CMS