Kaksisataaviisikymmenvuotisjuhlakilpapurjehdus. Dette ordet på 46 bokstaver er ikke bare tullespråk, men et virkelig ord – på finsk.

Direkte oversatt står det; «tohundreogfemtiårsjubileumskonkurranseeseilas». Vi ville ha valgt å dele opp ordet, men på finsk er det visst helt greit.

Selv om Finland hører til de nordiske landene, er det finske språket helt annerledes. Hvordan kan det henge sammen?

Vi har tatt kontakt med to språkforskere for å få en forklaring. De forstår at folk i resten av Norden synes finsk er et rart språk.

– Ordlengden har helt sikkert noe å si. Det ser jo veldig snodig ut, og vi har litt problemer med disse lange ordene. Finland har faktisk en helt annen språklig tradisjon, sier Bjarne Simmelkjær Sandgaard Hansen, som tar doktorgrad i indoeuropeisk språkvitenskap fra Københavns Universitet.

I videoen, etter om lag 1 minutt og 15 sekunder, får du en rekke eksempler på hvor merkelig finsk egentlig er. (Video: Saara/YouTube)    

Kommer fra en annen språkfamilie

Den viktigste grunnen til at finsk høres så mystisk ut for oss, er at det kommer fra en helt annen språkfamilie.

Dansk, norsk og svensk tilhører den germanske språkfamilien, som kan føres tilbake til fellesspråket indoeuropeisk – sammen med mange språk i Asia og Europa.

Derfor kan vi ofte kjenne igjen ord i andre språk fra samme språkfamilie. Det kan være et ord som universitet, som på engelsk heter university og universidad på spansk.

Slik er det ikke med finsk. Her heter universitet yliopisto, og det skyldes at finsk tilhører den uralske språkfamilien.

Den har røttene omkring Uralfjellene (i det sentrale Russland) og rommer språk som finsk, estisk, ungarsk, samojedisk og mange mindre språk.

• Les også: Lærer finsk med manglende ord

Vi kan ikke nødvendigvis forstå beslektede språk

Dansker, nordmenn og svensker kan forstå hverandre, og slik er det også med estere og finner, forklarer Adam Hyllested, som er førsteamanuensis ved Institut for Nordiske Studier og Sprogvidenskab ved Københavns Universitet. Han forsker på forholdet mellom indoeuropeiske og uralske språk.

– Finsk og ungarsk kommer fra den samme språkfamilien, men finner og ungarere kan ikke forstå hverandre. Finsk er nærmere estisk, og estere er ganske flinke til å forstå finsk, men finnene har litt problemer med estisk, sier Hyllested.

Han påpeker at mange tror at folk kan forstå hverandre hvis språkene er beslektet, men det er ikke nødvendigvis tilfellet.

– For 1000–1200 år siden snakket vi det samme språket i Skandinavia, og siden det bare har gått 1000 år, kan vi fortsatt forstå hverandre. Det samme er tilfellet med ukrainsk og russisk. Men hvis språkene gled fra hverandre for 3000 år siden, er det mer problematisk, sier Hyllested.

• Les også: Hva er det rareste språket i verden?

Finnere bøyer ordene mer

Finsk kommer altså fra en helt annen språkfamilie enn vår, noe som kan forklare hvorfor vi nesten ikke kan finne sammenlignbare ord mellom finsk og dansk, eller finsk og norsk. Og det kan også forklare hvorfor finnene bruker veldig lange ord, forteller Bjarne Simmelkjær Sandgaard Hansen.

– Mange av de uralske språkene, inkludert finsk, er agglutinerende. Det innebærer at språkbrukerne systematisk legger til et ledd på slutten av et ord, for eksempel preposisjoner, som på, i og fra. Dessuten har finsk 15 kasus (forskjellige former, red.), mens vi bare har to eller tre, og det gjør at de kan skape utrolig lange ord, sier han.

Finnene bøyer nemlig ordene sine i stedet for å bruke et nytt. Derfor kan man si «i huset» med ett ord: talossa. Talo betyr hus, og endelsen «ssa» indikerer at man er i huset.

Finsk har også et annet lydbilde, og det henger også sammen med språkfamilien.

– Finsk lyder annerledes fordi de har trykk på den første stavelsen, og det får ordene til å virke lenger enn de egentlig er. På dansk har noen ord trykk på første stavelse, men absolutt ikke alle. På finsk er det mye mer konsekvent, og det er en regel vi også finner hos andre uralske språk, og den har altså holdt i 7000 år, sier Adam Hyllested.

• Les også: Hvorfor forsvinner så mange av verdens språk?

Det finske kjøleskapet

Det finske språket er mellom 3000 og 4000 år gammelt og fikk først fotfeste i det sørlige Finland. Mellom 1000 og 500 år fvt. spredte det seg til det nordlige Finland, der samene lever.

Finsk er et ganske gammelt språk, og forskerne kan konstatere at det ikke har skjedd så mye med det gjennom tidene. Det har man funnet ut ved å se på de lånordene som har kommet inn fra germansk til finsk, forklarer Hyllested.

– Germansk har lånt mange ord til finsk. Det kan man se ved å rekonstruere ordene tilbake til urgermansk, men de ordene som er lånt inn, har nesten ikke endret seg på 2000 år. Dette kaller vi det finske kjøleskapet. Det har ikke noe med temperaturen i Finland å gjøre, men betyr at språket ikke har endret seg, sier han.

Han forklarer at ord som kuningas, lammas, og ringas, som betyr konge, sau og ring, er de opprinnelige urgermanske utgavene, og de er bevart på finsk siden år 0, da de ble introdusert til det finske språket.

• Les også: Ringenes herre og alvespråkene

Vi har også lånt ord fra finsk

Skandinaviske språk har også lånt finske ord. Det forteller Bjarne Simmelkjær Sandgaard Hansen.

Vi har for eksempel lånt de første tre bokstavene i ordet helvete fra urfinsk. På finsk betyr hel en form for jotne, men den gangen var det vokteren av dødsriket. Senere har finsk tatt inn det skandinaviske ordet helvete, og omformulert det til helvitti.

Av litt mer jordnære ord har lånt det finske ordet for hammer, hammara, som betyr baksiden av en øks. Dette ordet er ifølge Hyllested lånt inn omkring år 0, sammen med andre ord for redskaper. Og det er helt naturlig at det skjer en utveksling av ord på kryss og tvers av språk og kulturer, sier han.

– Vi kan se på språkene hvem som er naboer ut fra hvilke ord som blir lånt inn. Et ord som jul, som opprinnelig hadde betydningen midtvinterfest, har blitt til det finske ordet joulu. Vi låner bare ord hvis vi har en nabobefolkning, og det er en kulturell kontakt, forklarer han.

Finsk klinger altså fortsatt mystisk, og det er det en god grunn til, men vi har kanskje mer til felles enn vi tror.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.