Ringenes herre og alvespråkene

Bakgrunn:John Ronald Reuel Tolkien elsket ord. Han fant opp sine egne språk fra han var liten gutt. Det fantastiske universet omkring Ringenes herre ble til for at alvespråkene hans skulle ha et sted å eksistere.
20.12 2002 10:58

- Tolkien lagde språk omtrent som en komponist kan lage et musikkstykke. Hele stemningen og følelsen av Tolkiens verden er på en måte fanget i språkene. Mange nyter alvespråkene som man nyter musikk; de er kunstferdig utformet, og strålende vellykkede eksperimenter med eufoni, sier Helge K. Fauskanger.

Mens alvespråket er vakkert og flytende, er for eksempel svartmålet som orkene taler laget så stygt som mulig.


“One ring to rule them all, one ring to find them. One ring to bring them all and in the darkness bind them.”

- I Ringenes herre er det en klar sammenheng mellom ens moralske standard og språket man bruker, sier Fauskanger.

- Tiltrukket av estetikken

Han er cand. philol. i nordiske språk, og en av de få menneskene i verden som har satt seg skikkelig inn i språkuniverset i som er bakteppet for Ringenes herre. I 1997 opprettet han et eget nettsted hvor han presenterer språkene i imponerende detalj.

- Jeg følte meg tiltalt av estetikken. Tolkien laget språkene som estetiske språk, kun av sin egen lyst. Jeg har trukket ut den rene lingvistiske informasjonen fra det publiserte materialet og presentert det i tilgjengelig form, sier Fauskanger.


“Kart over Midgard - Europa for 6 000 år siden i Tolkiens fantasiverden.”

Ardalambion

Den umiddelbare motivasjonen hans for å lage nettstedet var at det ikke fantes noen standardreferanse på nettet. På mailinglister fantes det enkelte som hadde studert språkene grundig, mens de andre tigget og bad om å få ta del i deres innsikt.

- Jeg lagde nettstedet for å gi nykommere grunnleggende opplysninger, forteller Fauskanger.

Ardalambion heter det, som på språket quenya fra Ringenes herre betyr “om Ardas tungemål”. Midgard er nemlig bare ett kontinent i fantasiverdenen hvor handlingen i Ringenes herre finner sted. Arda er navnet på hele verdenen.

Midgard er Europa, Arda er verden

- Arda er nesten det samme som hele solsystemet, eller i alle fall planeten jorden i en forsvunnet tid. Tolkien selv sa at dette skal ha skjedd for 6 000 år siden, og det geografiske området er Europa, forklarer Fauskanger, men mener Tolkien kanskje burde satset på en tid enda lengre tilbake når man tar de geografiske forandringene med i vurderingen.

- Det som er Hobsyssel (Shire) i historien skal være England, og da må Mordor ha forsvunnet under Middelhavet ett eller annet sted. Tolkien har selv sagt at han skulle ønske han hadde tatt litt mer hensyn til hvordan kartet ser ut i dag. Men man skal ikke ta det så alvorlig dette her. Det er jo en mytologisk verden, sier Fauskanger.

For å unngå all pågangen etter at den første filmen kom, for eksempel fra folk som vil at han skal oversette ting til alvisk fordi de vil tatovere det på kroppen, har han i perioder sett seg nødt til å fjerne e-postadressen sin fra nettstedet. En annen stor mote er gifteringer med alviske inskripsjoner.


“Det ser ikke ut som Frodo mener en stjerne skinte på hans møte med ringen.”

- En stjerne skinner på timen for vårt møte

Elen síla lumenn’ omentielvo, sier Frodo Baggins til alven Gildor Inglorion når de møtes i Hobbsyssel. Hilsenen er på språket quenya, og betyr: En stjerne skinner på timen for vårt møte. Tolkien skal en gang ha sagt at han skrev Ringenes herre fordi han ville ha et univers der folk kunne gå rundt og hilse på hverandre på den måten.

Ringenes herre er en bok som beskriver en fantasiverden - komplett med geografi, demografi, historie og språk. Språkene er viktige, selv om det er begrenset hvor mye vi får vite om dem i Hobbiten og Ringenes herre. Tolkien har selv sagt at han arbeidet like mye med å utvikle språkene, som han gjorde med å fortelle historiene.

Kunne forferdelig mye om språk

Helt fra han var liten ble Tolkien, som levde fra 1892-1973, eksponert for mange forskjellige språk. Han lærte latin, tysk og fransk fra sin mor. På skolen studerte han på egen hånd mellomengelsk, gammelengelsk, finsk, gotisk, gresk og italiensk, gammelnorsk, spansk, moderne walisisk og middelaldersk walisisk.

Han gjorde seg etter hvert også kjent med dansk, nederlandsk, lombardisk, norsk, russisk, svensk og mange gamle germanske og slaviske språk. I 1925 ble han professor i angelsaksisk ved universitetet i Oxford.


“I Hobbsyssel snakker man språket vestrønt.”

Nyvrøvl og naffarin

Som barn ble Tolkien først eksponert for modellspråk når han lærte et språk som søskenbarnene hans hadde funnet opp. Språket het animalisk, og bestod for det meste av dyrenavn. Hund nattergal hakkespett førti betydde for eksempel “Du er en tosk”. Sammen med Mary, det ene av søskenbarnene, konstruerte Tolkien så et nytt og mer avansert språk; nevbosh, som betydde “nyvrøvl”.

Dette språket ble så avansert av søskenbarnene kunne ramse opp limericker på det - med rim.

Allerede da Tolkien begynte å lære gresk, hadde han moret seg med å finne opp ord med gresk klang. Senere, når han var i tenårene, gav han seg i kast med å konstruere et språk på en systematisk måte, med spansk som utgangspunkt. Tolkien kalte det første språket naffarin, og konstruerte en egen lydstruktur og grammatikk.

Ble beruset av Kalevala

Siden lite av det gotiske vokabularet er bevart, var Tolkien en del år seinere i gang med å finne opp ord for å fylle hullene. Dette inspirerte ham i neste runde til å skape et hypotetisk historisk germansk språk. Han begynte også å utarbeide de konstruerte språkene sine bakover; han satte inn hypotetiske “tidligere” ord som han syntes var nødvendig for sammenhengen.

Rundt 1910 oppdaget Tolkien det finske Kalevala, eller Heltenes land; en samling dikt som er den viktigste skattkisten i finsk mytologi. I et brev til W.H. Auden fra 1955 husker han tilbake på opplevelsen:


“Ordene på ringen er på det onde språket svartmål, men skrevet med bokstaver fra tengwaralfabetet.”

Det var som å oppdage en komplett vinkjeller fylt med flasker med fantastisk vin av et slag og smak som jeg aldri hadde smakt før. Jeg ble beruset, og gav opp forsøket på å finne opp et “ikke nedtegnet” germansk språk. “Mitt eget språk” - eller min serie med oppdiktede språk - ble tungt forfinsket i fonetisk mønster og struktur.

Quenya trengte tunger

Tolkien lærte seg så mye finsk at han klarte å komme seg gjennom originalteksten av Kalevala. Det gamle finske språket skulle bli inspirasjonen til det lyriske quenya, eller høyalvisk, fra Ringenes herre, men alvene selv var ennå ikke kommet inn i bildet.

Tolkien hadde etter hvert utviklet quenya til å omfatte flere hundre ord, og begynte å skjønne at han ikke kunne fortsette uten å vite noe om de som snakket det. Han hadde tidligere skrevet noen dikt på quenya, men nå begynte han å konstruere en historie om brukerne av språket.

- Quenya er et gammelt ritualspråk fra Det signede rike langt inne i vesten, og ikke talespråket i Midgard, forklarer Fauskanger.

Blodstenket fjell

I filmen Ringens brorskap høres for eksempel Sarumanns stemme sende trolldom på quenya fra Isengard, mens brorskapet forsøker å krysse fjellet Caradhras: Nai yarvaxea rasselya taltuva notto-carinnar! raller stemmen hans over fjellet. Oversatt til norsk betyr dette “Måtte ditt blodstenkte horn rase ned over fiendehoder!” - ikke alltid så lett å få det riktig altså.


“Sarumann står klar til å utløse skredet som gjør at ringens brorskap isteden må reise gjennom Moria.”

I likhet med alle “virkelige” språk tenkte Tolkien seg at quenya sprang ut fra et mer primitivt språk som angivelig ble talt i en tidligere periode. Ut fra dette “primitive eldarinsk”, laget han et nytt alvespråk som var i bruk samtidig med quenya, men som ble talt av et annet alvefolk - gråalvene.

Dette språket kalte han til slutt sindarin, og fonologien var denne gangen basert på walisisk - det andre språket som passet Tolkiens estetiske smak for lydstruktur best.

Quenya ble senere inspirert av både latin og gresk. Både quenya og sindarin var ment å være europeiske i stil og struktur.

Satte språkene i sammenheng

Sindarin ligner som sagt walisisk fonologisk sett, og ble satt i sammenheng med quenya på samme måte som britisk (keltiske språk som fra tiden da romerne invaderte) henger sammen med latin. Begge språkene stammer fra indo-europeisk, slik quenya og sindarin stammer fra primitivt eldarin.

- Det er sindarin vi hører mest av i filmen, og det er dette språket som tales av alvene i Midgard, forteller Fauskanger.


”- Vil dere ha ham, så kom og ta ham!”

Liv Tyler stotrer litt

Etter å ha blitt jaget av de sorte ringskrømtene på hest med en såret Frodo stopper Arwen (Liv Tyler) ved elven som ligger på grensen til alvenes rike.

- Vil dere ha ham, så kom og ta ham, sier hun, og ringskrømtene begynner å krysse elven.

- Nîn o Chithaeglir, lasto beth daer, Rimmo nin Bruinen dan in Úlaer! fortsetter Arwen. Oversatt til norsk blir dette “Vann fra Tåkefjellene, lytt til det mektige ord; flom, Stribrumlas vann, mot ringskrømtene!”

Vannet stiger fra elven, og skyller med seg de sorte rytterne.

- Hun uttaler det ikke helt riktig; hun legger trykket på den bestemte artikkelen (in) i stedet for på preposisjonen (dan). For de som kan dette høres det litt rart ut. Regissør Peter Jackson har konsultert med eksperten David Salo når det gjelder replikkene, så det kunne blitt verre. Men man aner at skuespillerne ikke riktig vet hva enkeltordene betyr, sier Fauskanger.


“Galadriel er en vakker alv og fortjener et vakkert språk.”

Verden er en annen

Replikkene i filmen har vært årsak til lange kontroverser. Ringens brorskap åpner for eksempel med en svart skjerm og Galadriels stemme som sier:

I amar prestar aen.

Verden er en annen.

- Det uskyldige filmpublikum har ingen anelse om hvor mye kontrovers som denne setningen utløste, sukker Fauskanger, som selv mener setningen slik den blir sagt i filmen betyr “Verden forandrer de nok”.

Hjertebarnet

Sindarin brukes mest i filmen, men quenya var det viktigste språket for Tolkien, selv om det heller ikke var det store talespråket i Midgard.

- Han ekstrapolerte ofte fra quenya det han trengte i sindarin. Quenya er selve hjertebarnet i språkfamilien hans. Sammen representerer quenya og sindarin to forskjellige grener i hans sans for språk: Quenya er det veldig flytende, fine, og eufoniske. Sindarin er mer keltisk i stilen. Nesten mer keltisk enn keltisk selv, sier Fauskanger.

I tillegg til quenya og sindarin konstruerte Tolkien flere språk til innbyggerne i Midgard. Den lingvistiske bakgrunnen for Ringenes herre er med andre ord meget omfattende. Vokabularer for quenya er på rundt 3 000 kjente ord, og 3 000 for sindarin.


“Orkene er stygge som fy og snakker blant annet svartmål.”

Historisk hobbitdokument

Selve historien konstruerte han både som et slags hypotetisk historisk dokument og en fantasiverden. Han skrev nemlig boken som om det var en oversettelse av et historisk dokument han kalte Den røde bok.

I Tolkiens tankeverden var denne skrevet på språket vestrønt. Dette er hobbitenes språk (i en særlig bondsk dialekt), og det er de som fortellerne av den dramatiske historien. Siden Tolkien skrev “oversettelsen” på engelsk, bestemte han seg for at språk og dialekter i Midgard måtte forholde seg til vestrønt slik andre språk og dialekter forholder seg til engelsk.

I gamle tider levde for eksempel hobbitene nær Rohans ryttere. De snakket et språk som hadde forandret seg lite. Med hobbitenes vestrønt oversatt til engelsk, oversatte Tolkien derfor språket til Rohirrim (folket i Rohan) til ord og navn som var ganske like gammelengelske ord og navn.

Språket i Dale (under Ensomfjellet) og Langvann langt nord i Midgard derimot, er representert som gammelnorsk i noen få navn, for det meste hos dvergene. Hobbitspråket vestrønt stammer fra menneskenes språk adûnaisk.

Ingen tilfeldigheter

Tolkien la mest arbeid ned i alvespråkene. Han skapte et vokabular i utrolig detalj, og ingenting var tilfeldig, som sønnen Christopher forklarer i Lost Road and Other Writings (s. 342):


“One ring to rule them all, one ring to find them. One ring to bring them all and in the darkness bind them.”

- Han fant ikke tilfeldig opp nye ord og navn: I prinsippet konstruerte han dem ut fra den historiske strukturen, ved å bevege seg fra røttene eller primitive stammer, og legge til endinger og forstavelser eller forme sammensetninger. Han bestemte (eller fant ut, som han ville sagt), når ord kom inn i språket, og fulgte endringene de ville gått gjennom, og observerte mulighetene for formmessig eller semantisk påvirkning fra andre ord, forklarer han.

- Tolkien utviklet et scenario i sitt eget hode om språkenes utvikling over tusenvis av år. Det uralviske språket har flere grener. Han hadde en visjon av en hel språkfamilie, sier Fauskanger.

Alfabetet tengwar

Tolkien lagde også egne alfabeter til sine språk. I Ringenes herre er tengwar det viktigste alfabetet. Det kan minne litt om arabisk skrift. Bokstavene som er risset inn i ringen i filmen er svartmål skrevet med tengwarbokstaver. Det andre viktige alfabetet ligner på et runealfabet og heter angerthas.

- Både språkene quenya og sindarin, og de snirklete bokstavene i tengwaralfabetet fanger inn selve alviskheten, mener Fauskanger.


“One ring to rule them all, one ring to find them. One ring to bring them all and in the darkness bind them.”

Upublisert materiale

Det er ikke mye vi får vite om grammatikken språkene i Midgard gjennom Hobbiten og Ringenes herre. I Silmarillion, som inneholder en slags mytologi bak de andre to bøkene, får vi vite litt mer. Denne boken ble gitt ut av Tolkiens sønn Christopher etter at faren var død.

- 95 prosent av informasjonen om språkene faller likevel utenfor disse bøkene, sier Fauskanger.

Hovedkildene til informasjon om Tolkiens forskjellige språk er publisert etter Tolkiens død i 1973. For eksempel ble det på 1980- og 1990-tallet gitt ut en serie i 12 bind som heter History of Middle-earth, og forteller mye om hvordan språkene og historiene ble utviklet. Mye av det strengt lingvistiske materialet er fremdeles ikke publisert.

Tusenvis av sider

- Det går sørgelig tregt. Det er snakk om tusenvis av sider - hovedsakelig om språk. Den amerikanske gruppen som i praksis har fått enerett på materialet har holdt på i ti år og fått ut rundt 300 sider. Du kan trygt si at det finnes visse spenninger innad i miljøet, sier Fauskanger, som karakteriserer hemmelighetskremmeriet som hysterisk.

LIN 312

Tolkien konstruerte aldri en endelig grammatikk eller ordliste for noen av språkene. Målet hans var ikke først og fremst å fullføre et språksystem, men å glede seg over å “oppdage” ord og lingvistiske former i språkene i hans egen fantastiske verden.

Likevel lar mennesker seg fascinere av de språklige konstruksjonene i en slik grad at de fager opp hver eneste detalj. De som er lidenskapelig interessert i språkene i Ringenes herre har for eksempel fire forskjellige journaler å boltre seg i (en må muligens regnes som død), om enn med noe uregelmessige publiseringer.


“One ring to rule them all, one ring to find them. One ring to bring them all and in the darkness bind them.”

Både universitetet i Texas og universitetet i Illinois i USA har i år satt opp nye språkkurs for studentene, som handler om Tolkiens simulerte språk. I Texas heter det: LIN 312: Linguistics of Tolkien’s Middle Earth.

Det er nesten så litt av Arda er i ferd med å renne over i vår egen virkelighet.

Les mer:

Fauskangers Ardalambion
Alfabetet for quenya
Alfabetet for sindarin
Norsk tolkienforening
Sindarin ordliste
Langmaker - Tolkiens languages
Filmmanus til Ringens brorskap
The encyclopedia of Arda
 

Alle bilder: New Line Cinema

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg.

Annonse

Disse vesenene var blant de aller første dyreartene og dominerte  verdenshavene i sin storhetstid. 

Det tar lang tid å lære å lese. Når læreren kjenner den enkelte elevs ferdigheter og utvikling, får vi den beste leseopplæringen.