Varierende fjernsamisk

I dag har alle samer rett til opplæring i sør-, lule eller nordsamisk uansett hvor i landet de bor. Men kvaliteten på fjernundervisningen i samisk varierer.

Publisert
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet har forskere fra Nordlandsforskning og Norut Alta gjennomført ei kartlegging av samisk fjernundervisning (FU) skoleåret 2011/12.

Fra en sped oppstart i sørsamisk område i 1994, var antall elever som mottok FU i ett av de samiske språkene kommet opp i 170. I forhold til samla elevtall er FU særlig viktig for opplæring i sørsamisk og for lulesamisk på videregående nivå.

Fjernundervisning gis kombinert med språksamlinger eller hospiteringsopphold ved tilbyderskolen og dels uten slike tilleggsopplegg.

Til samlingene utarbeides det pedagogisk opplegg med sikte på språklæring og innføring i samisk kultur og samfunnsliv. Ved hospiteringsopplegg får FU-elevene delta i skolehverdagen ved skoler hvor samisk gjerne er undervisningsspråk.

Usikkerhet og ulikhet

Kvaliteten på fjernundervisningen varierer og påvirkes av teknologiske løsninger og tilpasninga av disse til blant annet elevenes alder.

Den er også avhengig av lærernes kompetanse i, og støtte for, denne undervisningsformen, samt organisatoriske faktorer som samarbeid mellom tilbyder- og mottakerskole og timeplanteknisk løsning.

Hospiteringsordninger, som særlig gjelder nordsamiske elever, synes å høve best for førstespråkselever som har forutsetninger for å følge undervisninga på samisk i den klassen hvor de er gjesteelever, mens språksamlinger for de øvrige elevene synes å fungere best.

Ellers bidrar ulikt eierskap og forvirring rundt rettigheter, finansiering og praktisering av regelverk til usikkerhet og ulikhet.

Færre, men bedre fagmiljø

Rapporten konkluderer med at fjernundervisning er viktig for å kunne nå alle som ønsker, og har rett til, opplæring i samisk. På sitt beste kan fjernundervisningen i kombinasjon med språksamlinger gi et fullverdig tilbud til elevene.

For å sikre at denne tilnærming til samiskopplæring holder høg kvalitet må det tas noen grep. Forskergruppa anbefaler en viss reduksjon i antall tilbydere for nordsamisk fjernundervisning slik at en kan stå igjen med noe færre, men sterkere fagmiljø.

Et kompetansesenter for samisk fjernundervisning vil gi tilbyderne av slik undervisning teknologisk og metodisk støtte tilpasset de utfordringene FU i samisk står overfor.

Det bør legges til rette for bedre informasjonsflyt om rettigheter og muligheten til opplæring via FU, samt et mer helhetlig og ensarta finansieringssystem.

Dette bør sikre minst ett årlig besøk av FU-lærer ved mottakerskolene og at språksamlinger og hospiteringsopphold kommer i tillegg til det ordinære timetallet til samiskopplæringa.

Referanse:

Solstad, Balto & Solstad: Samisk fjernundervisning – Ei kartlegging og veien videre (pdf), NF-rapport 10/2012.

Rapporten bygger på spørreskjema til alle tilbyderne av FU, til kommuner og fylkeskommuner med elever som mottar FU, til skoler med slike elever og til foresatte (grunnskoleelever) og elever (vgs.) som mottar FU. I tillegg gjennomførte forskerne besøk ved 12 av de i alt 18 tilbyderne av fjernundervisning.