Kler av språkmytene
Det er ikke sant at eskimoer har så mange ord for snø. Ny bok tar for seg flere språkmyter.
3 myter om språk
Usant: Eskimoer har så mange ord for snø.
Sant: Eskimoer på Vest-Grønland har tre grunnord for snø. I teorien kan disse ordene bøyes på uendelig mange måter, men likevel finnes det bare tre grunnord (lingvistisk faguttrykk: røtter).
Myten om at det eskimoer har så mange ord for snø har sitt opphav i en artikkel skrevet i 1940 av den amerikanske brannforsikringsagenten og hobbylingvisten Benjamin Lee Whorf.
Usant: Norsk er et lite språk som er i ferd med å dø ut.
Sant: På UNESCOs liste over verdens største språk kommer norsk på 114. plass! Ingen dårlig plassering når vi vet at det finnes nesten 7000 språk i verden.
Norsk er faktisk en trussel mot andre språk som brukes i Norge: kvensk, de 5 samiske språkene i Norge og romani (romfolkets språk).
Norsk brukes dessuten på alle samfunnsområder – dette er i følge forskningen den beste medisinen mot språkdød.
Usant: Noen språk er primitive.
Sant: Eldre forskning, filmer og tegneserier har bidratt til forestillingen om at stammespråk i Afrika og andre steder er primitivt og uten grammatikk. Eksempel: ”Me Tarzan – You Jane”.
Mange tror at forskjeller i ordforråd røper hvilket språk som er det rikeste. Problemet er bare at ordforrådet ikke sier noen verdens ting om kompleksiteten i grammatikk.
Det viser seg også at det aktive ordforrådet hos en gjennomsnitts person, helt uavhengig av hvilket språk han snakker, er omtrent det samme verden rundt.
Hvor mange eller hvor få oppslagsord som står oppført i en ordbok for et språk, har ingenting å gjøre med ordforrådet i virkeligheten.
Størrelsen på et ordforråd sier heller ingenting om et språks evne til å danne ord ved behov, eller om evnen til å tilpasse seg endrede samfunnsforhold.
Lingvister avviser fullstendig forestillingen om at det finnes noe som heter ”primitive språk”, eller at noen språk er rikere enn andre.
Med sin rykende ferske bok vil lingvistene Anders Vaa og Guro Fløgstad avlive seige myter om språk.
De har lett frem et knippe med gale påstander om språk som er vanlige blant folk flest, også hos språkautoriteter som uttaler seg i media.
At norsk kommer til å forsvinne og at eskimoer har så mange ord for snø er blant språkmytene som blir grundig avkledd i boken Norsk er et lite språk som er i ferd med å dø ut. Og andre myter om språk.
- Mange som snakker i media om språk bygger opp under myter som det overhodet ikke er grunnlag for i forskningen, forteller forfatterne, begge stipendiater i lingvistikk ved Universitetet i Oslo.
- Vi har derfor lyst å formidle vår fagkunnskap om språk, og slik utfordre noen av språkmytene som verserer, sier de to lingvistene, og understreker at de ikke ønsker å være belærende.
- Vi vil bare spre kunnskap på en hyggelig måte, sier Fløgstad.
Ikke så farlig
- I motsetning til mange som snakker om språk i media, som ofte er veldig opptatt av regler og påstår at språket bare blir verre og verre, har vi lingvister et annet syn på språk og språkendringer, forteller forfatterne
- Det er språkets natur å forandre seg, det er slik det oppfører seg. Det kan ingen stoppe, og det trenger vi heller ikke!
Måten vi snakker på i dag er et resultat av forandringer gjennom mange år, så lenge språket vårt har eksistert. Og slik vil det fortsette: Våre barnebarn kommer til å snakke annerledes enn oss, slår forfatterne fast, og serverer noen hverdagslige eksempler på språkendringer:
Til middag forlanger kanskje ungene sjøtt. Voksne sier de skal se film på kino, mens mange unge sier at de skal på sjino.
Vaa forklarer at forskjellen i uttale kommer av at lydene sj- og kj- har smeltet sammen til en lyd hos mange unge i dag. Derfor skiller de ikke lenger mellom de to lydene.
Mysterium
- Hvorfor forandrer språket seg?
- Noen ganger er det et mysterium, det bare skjer! Men andre ganger kan vi forklare det ved hjelp av det vi vet om hvordan språk fungerer i hjernen, og hva som skjer i kommunikasjon.
- Hver eneste dag skjer det at vi sier noe som er litt annerledes, enten ubevisst, på grunn av for eksempel en taleglipp, eller av andre, mer bevisste årsaker.
- Endringer skjer i grammatikk, i uttale og i ordtilfang. Noen ganger setter det seg og får fotfeste, andre ganger ikke. Men endring kan aldri skje uten at de som snakker språket er enige om det, ellers vil det ikke bli godtatt.
- Språkendringer går aldri på bekostning av vellykket kommunikasjon! En vanlig endring er at nye ord kommer til, mens andre dør ut. Her er teknologisk utvikling en viktig forklaring, sier Vaa.
- Tenk på alle de nye ordene som er kommet inn gjennom data- og mobilteknologien, kommer det fra Fløgstad.
- Vi chatter og vi tekster. Det heter å google når vi søker på nettet. De litt eldre er fortrolige med ord som radiorør og korrekturbånd, men begge er produkter som nesten er ute av bruk.
Nei til normering av talespråk
Mange synes det er trist når gode, gamle ord går ut av bruk, og frykter engelsk påvirkning. Samtidig glemmer folk at norsk har lånt massevis av ord til engelsk for veldig lenge siden, i vikingtiden. Alle språk har opp gjennom tidene lånt til og fra hverandre.
For lingvister er dette en naturlig utvikling som skjer på grunn av naturlige språkendringer som oppstår, og fordi samfunnet forandrer seg.
- Ofte hører vi at slike endringer omtales som forflatning og det som verre er. Men for oss er det bare spennende! sier Fløgstad.
- Betyr det at vi nå kan snakke som vi vil?
- Du kan faktisk det, så lenge du blir forstått. Sånt regulerer seg selv og går seg til, helt uavhengig av hva Språkrådet mener, sier forfatterne, og understreker at de derfor er helt mot normering av talespråket i NRK.
- Kanskje kan vi med boken bidra til at folk flest får det litt bedre med seg selv og språket sitt, smiler Fløgstad, glitrende misjonerende for lingvistikkfaget.
