Forskere har skannet hjernene til 13 familiehunder for å finne ut om de forsto hva eierne sa til dem.  (Foto: Eniko Kubinyi)
Forskere har skannet hjernene til 13 familiehunder for å finne ut om de forsto hva eierne sa til dem. (Foto: Eniko Kubinyi)

Hunder skjønner hva du sier

Ny forskning viser at hunden din ikke bare kan forstå måten du sier ting på. Den kan også forstå selve ordene. Oppdagelsen gir ny innsikt i kommunikasjon mellom menneske og hund samt vår felles fortid, sier forsker.

Published

«Voff!»

Når hunden din svarer på den måten, kan det godt bety «forstått».

Hunder forstår nemlig mye mer enn forskerne hittil har trodd. Faktisk kan menneskets beste venn ikke bare forstå måten ting blir sagt på, men også de ulike ordene.

Det viser en ny studie fra Ungarn.

Ifølge hovedforskeren bak den nye studien kan den nye kunnskapen brukes til å forbedre kommunikasjonen mellom menneske og hund og gi innsikt i hvordan man best trener opp valper.

→ Det er interessant å se at hunder faktisk kan forstå hva vi sier. Tidligere har man trodd at hunder bare forsto intonasjonen, altså måten ting blir sagt på. Det innebærer at det ikke er likegyldig hvilket språk man roser hunden sin på. Gjør man det på hundens eget språk, er det lettere for den å forstå, forteller Attila Andics, hjerneforsker ved Eötvös Loránd University i Budapest i Ungarn i en e-post.

–Ved å rose hunden med ord kan man oppnå mye som den samme effekten som med godbiter. Hunden føler seg belønnet av begge deler, fortsetter han.

Studien er nettopp offentliggjort i det vitenskapelige tidsskriftet Science.

La hunder i MR-skanner

I den nye studien ville forskerne undersøke hvor mye hunder egentlig forstår.

Mennesker snakker til dem dagen lang, men foregår det egentlig noe meningsfullt bak de store brune øynene?

Forstår de i det hele tatt hva vi sier til dem?

Attila Andics med kolleger trente 13 familiehunder til å ligge helt stille i en MR-skanner i syv minutter. Dermed kunne forskerne skanne hundehjernene mens eierne snakket til dem.

Mens hundene lå helt stille i MR-skannerne, roste eierne dem på forskjellige måter:

  • Noen ganger snakket de til dem med rosende intonasjon og noen ganger med nøytral intonasjon.
  • Eierne snakket også til dem med tulleord.

Hunder kan skille ord fra tulleord

Forskerne brukte en MR-skanner til å undersøke hva som skjedde i hundenes hjerner når eierne snakket til dem på ulike måter. (Foto: Vilja og Vanda Molnar)
Forskerne brukte en MR-skanner til å undersøke hva som skjedde i hundenes hjerner når eierne snakket til dem på ulike måter. (Foto: Vilja og Vanda Molnar)

Ved å studere bildene fra MR-skanneren kunne forskerne se at hundene faktisk forsto hva eierne sa.

Områder i den venstre hjernehalvdelen ble aktive når de gjenkjente ordene, mens de var inaktive når ordene ikke ga mening – selv om de ble sagt på en rosende måte.

– Dette gjaldt hele tiden, også når eierne endret intonasjonen. Vi kunne også se aktivitet i hjernens belønningssenter, noe som viser at hundene forsto at de ble rost og reagerte på det. Belønningssenteret ble imidlertid bare aktivert når hundene hørte rosende ord i rosende intonasjon, forteller Andics.

Språk avkodes likt av hunder og mennesker

Forskerne oppdaget også at spesifikke områder i høyre side av hjernen ble brukt når hundene reagerte på rosende eller ikke-rosende intonasjon.

Disse områdene er identiske med områder som de samme forskerne tidligere har vist at hunder bruker til å avkode følelser i menneskers stemmer.

Og hunder er ikke bare om å aktivere disse områdene i hjernen når de skal forstå hva noen sier til dem.

– Vi ser det samme i mennesker. Her aktiveres de samme delene av hjernen når vi reagerer på ulike ord, intonasjon og følelser. Vi deler dette trekket med hunder. Hunder er i stand til å tolke ord, intonasjon og følelser og danne seg et samlet bilde av meningen med det som blir sagt til dem, forteller Attila Andics.

– Kan være relevant for tjenestehunder

Karen Thodberg er seniorforsker ved Institut for Husdyrvidenskab ved Aarhus Universitet. Hun har lest den nye studien og synes den er interessant.

Blant annet synes hun at det er spennende å se hvor mange fellestrekk hunder har med mennesker og å lære mer om hvordan hunder bruker og behandler den informasjonen de får fra oss.

Ifølge Thodberg vet mange mennesker som har eller arbeider med hunder at dyrene forstår nokså mye, og i den sammenhengen er det interessant at det nettopp ikke bare er betoningen, men selve ordene, de kan forstå.

– Så selv om vi kanskje noen ganger prøver å skjule noe for dem ved å endre tonefall, har de kanskje lurt oss, ler Thodberg.

Hun mener det kan være spennende å undersøke om hunder også kan skille de ulike ordene hvis de bli uttalt av andre enn eierne, og hvordan tonefallet spiller inn hvis de ikke kjenner personen.

– Tjenestehunder trenes jo ofte av en trener og skal senere hjelpe en helt annen person. Kanskje kan man bruke denne kunnskapen til å fokusere mer på hvilke ord som brukes i treningen, og hvordan de skal uttales, slik at hunden lettere kan arbeid med en ny person senere, sier Thodberg.

Evne til å forstå mennesker er naturlig

Ved hjelp av MR-skanningene kunne forskerne se at områder i hundenes venstre hjernehalvdel ble aktive når de gjenkjente de rosende ordene, mens de forble inaktive når ordene ikke ga mening – selv om de ble sagt på en rosende måte. (Foto: Borbála Ferenczy)
Ved hjelp av MR-skanningene kunne forskerne se at områder i hundenes venstre hjernehalvdel ble aktive når de gjenkjente de rosende ordene, mens de forble inaktive når ordene ikke ga mening – selv om de ble sagt på en rosende måte. (Foto: Borbála Ferenczy)

Det store spørsmålet er selvfølgelig hvorfor hunder kan forstå hva mennesker sier. Det betyr nemlig ikke nødvendigvis at hunder er tilpasset til å forstå oss – men likevel.

Ifølge Andics kan hunder antagelig ikke ha utviklet denne evnen til å forstå mennesker i løpet av de 10 000 årene vi har levd sammen. Evolusjonen jobber rett og slett ikke så raskt.

Det er imidlertid mulig at hunders naturlige evne til å forstå lyder fra andre arter kan være forsterket gjennom tusenvis av års samarbeid mellom hund og menneske.

– Hunder bruker evner de har fra naturens side til å forstå intonasjon og følelser i andre dyr for å tolke intensjoner. Det er en viktig evne å kunne avkode meningen med lyder i omgivelsene, forklarer Andics.

– Forskjellen på mennesker og andre dyr er bare at for hunder betyr det noe hva mennesker synes om dem. Derfor blir belønningssenteret aktivert når de får ros. Det er det spesielle, utdyper han.

Deler evne til å avkode språk med andre pattedyr

Mange dyr bruker ifølge Andics intonasjon når de skal kommunisere. Det gjelder mennesker, hunder, katter og til og med fugler. Enkelte dyr, slik som noen menneskeaper og papegøyer, kan trenes til å forstå ord, men det å snakke med ulike ord finnes bare blant mennesker.

Men om andre dyr har samme evner som hunder til å forstå og avkode språk, er et godt spørsmål.

Det kan de ifølge Andics godt ha.

Hvis både mennesker og hunder bruker samme deler av hjernen til å forstå de samme tingene, kan evnen ha oppstått i en felles stamfar. Det vil si et dyr som levde for mer enn 100 millioner år siden, før greinene som med tiden ble til hund og menneske, delte seg.

– Det mest sannsynlige scenarioet er at kapasiteten til å forstå ord og intonasjon finnes blant alle dyr som har oppstått siden den gang. Det vil si nesten alle pattedyr, sier Andics.

– Men hunder har levd sammen med oss i så mange år at de har blitt kjent med måten vi bruker språk. De bekymrer seg for oss og bekymrer seg for hva vi sier til dem. Det har gjort forståelsen bedre og gir dem en fordel i forhold til andre arter.

Skal forske videre på hundens oppfatning av språk

Attila Andics forteller at det neste skrittet i forskningen er å forstå hvordan læring av nye ord endrer aktiviteten i hundenes hjerner.

Han vil også se på hvordan forskjellige ord påvirker hjernen og hvordan hunder kan oppfatte grammatiske regler.

– Men videre forskning på hvilke ord hunder opplever som rosende, blir også veldig interessant, sier Andics.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.