Når rhesusape-hunner omgås de aller minste, lager de andre lyder enn når de omgås voksne. Det mener forskere ved universitetet i Chicago. Deres konklusjon er at aper snakker babyspråk.
DidrikSøderlindjournalist i forskning.no
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Forskere har lenge vært interesserte i hvordan primater snakker. Nå har de rettet blikket mot andre måter å kommunisere på.
All kommunikasjon har selvfølgelig ikke til hensikt å overføre informasjon. Noen former for kommunikasjon er noe vi gjør for å tiltrekke oss oppmerksomhet, eller få noen i bedre humør.
Med dette bakteppet er en ny forskningsrapport fra universitetet i Chicago meget interessant. For dersom en forskergruppe derfra har rett, snakker aper babyspråk.
Babyspråk
- Babyspråk er en måte å snakke på med et høyt stemmeleie og musikalsk klang, og denne måten å snakke på kan ha biologisk opphav, forteller Dario Maestripieri, amanuensis ved universitetet i Chicago.
Han mener at måten enkelte av apene snakker på kan være spesielt utviklet for å snakke med de aller minste.
"Hunnene blant rhesusapene bruker stemmen på en spesiell måte når de snakker med de yngste apene."
For å finne ut mer om dette studerte Maestripieri og hans kolleger en flokk makak-aper som streifet rundt på en øy utenfor kysten av Puerto Rico.
Det viste seg at hunnapenes måte å kommunisere på endret seg når det var små barn til stede.
Vifter med halen
- Voksne hunner blir veldig engasjert når de ser på barna til andre medlemmer av flokken. Når de ser på små barn, vifter de med halen og snakker ustanselig, sier Jessica Whitham, en doktorgradsstudent som har vært involvert i prosjektet.
Den samme endringen i uttrykksform så man når en liten ape var på vei bort fra flokken. Da var det merkbart hvordan apenes kommunikasjon endret seg.
I artikkelen skriver Maestripieri og hans kolleger at meningen bak “babyspråket” ser ut til å være å tiltrekke seg oppmerksomheten til den lille, og gjøre det lettere for andre hunnaper å nærme seg barna til andre aper. For mens det kan virke truende når fremmede nærmer seg barnet ditt, er det mindre nifst dersom de pludrer når de gjør det.
Som hos mennesker, med andre ord. Man skulle nesten tro vi var i slekt.
