Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - Les mer

Historisk språktest av småbarn

Denne uka sender Universitetet i Oslo ut over 20 000 brev til småbarnsforeldre i Norge, med invitasjon til å utføre en språkundersøkelse av sine alen lange. Den norske undersøkelsen blir den største i sitt slag i verden.
20.11 2008 05:00


Småbarn begynner så smått å bøye ord fra de er 18 måneder, men det er først rundt 24 måneder at det virkelig tar av. (Fotocollage: Annica Thomsson)

- Foreldre som sier ja til undersøkelsen er med på noe stort, sier professor Hanne Gram Simonsen, som er leder på Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo.  

Sammen med prosjektleder og professor Kristian Emil Kristoffersen ved samme institutt, sender hun ut brevene til småbarnsforeldrene over hele landet denne uka.

Norge blir dermed ett av 47 land i verden som gjør denne barnespråkundersøkelsen. Det forskerne ønsker å kartlegge, er hvordan norske småtasser mellom 8 måneder og tre år, bruker og forstår ord og uttrykk.

- En unik mulighet, mener de.

- At denne undersøkelsen med omtrent det samme innholdet er blitt gjort i så mange land, gjør det nå mulig å sammenligne språkferdighetene til våre småbarn med resten av verden, og det er veldig spennende, sier Simonsen.  

Norge er det første landet hvor foreldrene skal fylle ut skjemaet på Internett.

Småbarnsspråk over grensene  


“Tannbørste? Småbarn har mange ord å lære. (Foto: www.colourbox.no)

Småbarna i de andre nordiske landene, og Japan, USA, England og Italia, er allerede undersøkt. Den norske versjonen er laget etter amerikansk modell, og i samarbeid med de som laget den danske undersøkelsen.  

- Vi vet litt om hva norske småbarn kan av bøyning, men mindre om ordforrådet deres. Vi kan jo oppdage ting ved norsk som vi ikke har tenkt på, når vi kan sammenligne barnespråk mellom land på denne måten.    

- Derfor blir det veldig spennende å se resultatene, sier Simonsen.  

Danskene er blant de som har gjort nye oppdagelser gjennom tidligere barnespråkstester. De ble overrasket da det viste seg at danske barn hang langt etter blant annet norske og islandske barn i bøying av ord.  

De danske forskerne har nå kastet seg over nettopp denne problemstillingen.  

- Det er for øvrig ingen spesiell grunn til å tro at de norske barna skal henge noe etter andre barn. Danmark har vært et unntak på grunn av nettopp lydstrukturen, sier Simonsen.  

- Kommer til nytte  


Hanne G. Simonensen og Kristian Kristoffersen forsker vil ha bedre kunnskap om norske barns språkutvikling. (Foto: Annica Thomsson)

Resultatene fra den landsdekkende undersøkelsen skal utforme en norm som blant annet helsestasjoner og PP-tjenesten kan bruke for å avdekke språkvansker hos barn. Dessuten vil den bli viktig videre i forskning på norsk barnespråk.  

Ordforrådstesten er laget i to versjoner; en for de minste og en for de eldste av barna. Fordi småtasser i hele aldersgruppen fra åtte måneder til tre år skal fanges opp av kun to ulike undersøkelser, forventer forskerne store variasjoner.  

- Hvis et barn på åtte måneder skulle klare noe av det som testen spør om, så har vi i hvert fall fanget opp hvor store forskjellene kan være.    

Selv om det vi skal finne er en norm, er vi også svært opptatt av å kartlegge bredden i norske småbarns språkferdigheter. Begge deler er like viktig å vite om, sier Simonsen.  

- Hvordan vil dere unngå at normen blir brukt som en mal for hvordan barn må utvikle seg?  

- I Danmark har de laget en slags veiledning til de som skal bruke den. Den sier noe om man skal tolke resultatene. Det vil bli aktuelt her også, sier Kristoffersen.  

De norske forskerne tror dessuten at testverktøyet vil egne seg godt til å kartlegge språkferdighetene hos norske barn med tegnspråk. Derfor vil de utvikle en egen CDI-versjon for dette. Til nå har bare amerikansk tegnspråk blitt kartlagt slik.   

Håper på stor respons  


“Er kake et ord norske barn lærer tidlig tro? (Foto: www.colourbox.no)”

Også foreldre med tospråklige barn blir bedt om å være med på undersøkelsen.

- Vi er veldig glade for alle de med tospråklige barn som svarer. Men kanskje har mange av disse barna for eksempel et delvis urdu og delvis norsk vokabular, og problemet er at vi dessverre ikke kan oppdage det i denne undersøkelsen, sier Simonsen.  

- Hvis ett tospråklig barn har “lav score”, kan det bety at hun har språkvansker, men det kan også bety at hun har språkferdigheter som er “gjemt” i det andre språket. Dette vet vi lite om, så det kan vi bruke resultatene til å jobbe videre med, sier Kristoffersen.  

- Hvis vi får god nok respons på undersøkelsen, har vi plutselig et helt nytt grunnlag for å si noe om språkferdighetene til norske småbarn, sier Kristoffersen.  

Simonsen og Kristoffersen håper at resultatene av undersøkelsen vil være klare før sommeren 2009, etter at svarene er blitt behandlet ferdig av danske statistikere. Da danskene sendte ut sin undersøkelse, var det godt under halvparten som svarte.    

De norske forskerne håper på en mye bedre svarprosent på deres undersøkelse, som i den amerikanske originalversjonen kalles Mac Arthur-Bates Communication Development Inventories (CDI).

Lenke:

www.sprakutvikling.no

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

CDI-undersøkelsen

CDI: Mac Arthur-Bates Communication Development Inventories.

Foreldrene tester barnas ordforråd, i stedet for forskere.

Først brukt av amerikanske forskere på 1990-tallet.

46 land over hele verden har utført en slik test på sine småbarn

I Norge skal foreldrene for første gang fylle skjema på nett.