Språkdiskriminering i skolen

Skolen premierer flerspråklighet i visse språk, men ikke ferdigheter i andre språk, sier førsteamanuensis Bente Ailin Svendsen ved Universitetet i Oslo.

Publisert

Engelsk, fransk, tysk og andre europeiske språk har høyere status i skolen enn urdu, punjabi, arabisk og kinesisk, ifølge Bente Ailin Svendsen ved Universitetet i Oslo.

Hun har skrevet doktorgrad på flerspråklige ferdigheter og flerspråklig praksis blant minoritetsspråklige elever i Oslo-skolen.

Svendsen viser at skolen applauderer en viss type språkkunnskap, nemlig i de tradisjonelle fremmedspråkene, som engelsk og fransk.

Morsmål premieres ikke

Kunnskap i andre språk, som arabisk, kinesisk, urdu, tagalog, som er morsmålet til mange minoritetsspråklige elever, premieres ikke på samme måte.

Tysk, engelsk og fransk regnes som “fremmedspråk”, mens de sistnevnte regnes som “morsmål”.

- Det er paradoksalt at man på den ene siden legger vekt på betydningen av språkkunnskaper hos majoritetsspråklige elever, mens man samtidig nedtoner minoritetsspråklige elevers språkkunnskaper, sier Svendsen.

- Minoritetsspråklige elever skal bare få opplæring i arabisk, kinesisk eller det som måtte være deres morsmål, inntil de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk, og bare i de fire første årene. Den språkkompetansen de har fra før teller ikke, sier Svendsen.

Kunstig skille

Skillet mellom “morsmål” og “fremmedspråk” bør revurderes, mener Svendsen.

- Det foregår en systematisk diskriminering av noen språk, som sikkert har noe med statusen til språkbrukerne å gjøre, sier hun.

Svendsen mener at dersom urdu, arabisk og andre “morsmålsspråk” velges som annet fremmedspråk i ungdomsskolen, vil disse språkene få høyere status. Det vil også de som kan språket fra før, ofte første- og annengenerasjons nordmenn.

"Bente Ailin Svendsen. (Foto: Annica Thomsson)"
"Bente Ailin Svendsen. (Foto: Annica Thomsson)"

- Da nyhetene på tegnspråk kom på tv på 1990-tallet, var det med på å synliggjøre en gruppe språkbrukere og høyne statusen til det språket.

- Det samme gjelder samisk barne-tv. En oppgradering til fremmedspråk, slik Stortinget nå faktisk har åpnet for, vil kunne gi urdu, arabisk, tagalog og andre minoritetsspråk høyere status.

En ressurs

Bente Ailin Svendsen har studert språkferdigheter hos norsk-filippinske barn. På Filippinene fins det 120 språk, inkludert kolonimaktspråkene engelsk og spansk. Det er vanlig å beherske tre språk eller flere. Når barn kan flere språk, utfyller språkene hverandre.

- Det barna ikke kan på ett språk, kan de på et annet.

Flerspråklighet blir ikke sett på som en ressurs i Norge, mener Svendsen.

- I Norge mener et stort flertall at du må snakke norsk for å være norsk. Slik er det ikke i alle land, andre steder er det andre kulturelle eller religiøse verdier som definerer din tilhørighet. Norsk skole bruker en forholdsvis liten del av undervisningstiden på fremmedspråk.

Svendsen etterlyser en holdningsendring.

- Flerspråklighet er en ressurs, det gir både økonomisk og symbolsk kapital. Det fins også studier som viser at flerspråklighet i seg selv har god effekt på andre typer læring.

Bente Ailin Svendsen tror imidlertid status og behov for de diskriminerte språkene vil forandre seg.

- Kinesisk vil for eksempel seile opp som et høystatusspråk i takt med økt politisk og økonomisk samarbeid, sier Svendsen.