Annonse

Flyt avgjør ikke håndballkamper

Spillere, trenere og kommentatorer snakker om «flyt» når de skal forklare suksess og fiasko i idrettskamper. Men avler suksess virkelig mer suksess?

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

– Du kan ha en følelse av at ting ikke fungerer. Men så gjør man et par gode forsvarsaksjoner og scorer tre-fire mål. Du kan se at motstanderen begynner å henge med hodet, sier landslagstrener Jan Pytlick. (Foto: Svein André Svendsen)

Blir basketballspillere overmodige i medvind?

Forskning på basketball har lenge diskutert det såkalte «hot hand»-fenomenet, som på mange måter ligner forestillingen om «flyt».

Det gjelder forestillingen om at en basketballspiller er mer tilbøyelig til å score når han har lykkes med de foregående forsøkene.

En ny studie, publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Psychological Science, viser at spillere skyter oftere og i vanskeligere posisjoner hvis de traff med det forrige skuddet.

Det har den paradoksale effekten at det er mindre sjanse for å score.

Kan overmot være en fordel for kvinnelige håndballspillere?

Jan Pytlick tror imidlertid ikke disse konklusjonene kan overføres til kvinnehåndball:

– Jeg tror at sportens kultur har stor betydning for hvordan spillerne reagerer. I en ren kvinnekultur tar man per definisjon ikke mange sjanser. Jeg tror menn tør noe mer. Det er mange kvinner som spiller veldig sikkert. De gjør det de vet de kan, og ikke særlig mye mer, sier Pytlick.

Pytlick ser imidlertid en tendens til at de kvinnelige håndballspillerne begynner å ta flere sjanser.

– Jeg synes det er en positiv tendens. Selv om det der og da kan være irriterende hvis en spiller prøver på noe vanskelig og derfor brenner, trenger vi flere som tør å gjøre noe ekstraordinært.

Forrige fredag startet håndball-VM for kvinner i Serbia, og hvis du følger kampene, vil du høre journalister, trenere og spillere snakke om flytsonen.

Tanken bak er at den ene scoringen eller gode prestasjonen avler den neste – mens en feilpasning eller brent sjanse gir mer av det samme.

Forskere har siden midten av 1980-tallet diskutert om det virkelig er en slik sammenheng. Eller er det bare noe sportskommentatorer, trenere og spillere har funnet på?

Påvirker svært få kamper

Nå har en ny, svensk studie undersøkt fenomenet i svensk elitehåndball.

Først så forskerne på hvilke hendelser håndballspillere oppfattet som positive og negative. Deretter undersøkte de om positive hendelser ble etterfulgt av nye positive hendelser, og om feil ble etterfulgt av nye feil.

– Studien vår viser at det faktisk er svært få hele kamper der vi ser at suksess avler ny suksess, iallefall når vi ser på det fra et kvantitativt perspektiv, sier stipendiat Karin Moesch fra Lunds Universitet.

Bare i elleve prosent av kampene så det ut til at at positive og negative begivenheter fulgte hverandre.

Trenere og spillere tror på flyt

Men selv om forskerne har problemer med å se en generell tendens til flyt, viser tidligere studier at de fleste i idrettsverdenen tror på flyt-fenomenet.

Ifølge Karin Moesch kan det skyldes at det faktisk er korte perioder med flyt i mange av kampene:

– Vi fant korte perioder med flyt i tre fjerdedeler av kampene. Men det er snakk om korte perioder på fem til ti minutter.

Når vi sitter foran skjermen og ser håndball, vil vi ofte se en periode hvor det virker som om det ene laget er i støtet. Det kan ifølge Moesch få oss til å tro på en slik sammenheng:

– Hvis et lag for eksempel har hatt suksess med fire eller fem skudd i strekk, kaller vi det flyt. Vi er raske til å gjøre noen få tilfeller om til tegn på en større tendens.

Et kollektivt spørsmål

Den danske landslagstreneren Jan Pytlick kjenner godt følelsen av at suksess i noen perioder kan gi enda mer suksess, men han peker på at dette i håndball er like mye et kollektivt som et individuelt fenomen:

– Vi er jo avhengige av at det er flere på laget som presterer samtidig. Noen ganger synes jeg det er tydelig at suksess fører til mer suksess, men det varierer veldig, sier Pytlick.

– Jeg har på føelsen at det bare fungerer når noen spiller godt, og så får de andre til å spille bedre. Men jeg har også opplevd det motsatte, at noen spillere spiller godt, uten at det får de andre til å prestere bedre.

Karin Moesch og kollegene hennes har undersøkt fenomenet på lagnivå, mens tidligere studier ofte har sett på den enkelte spilleren.

Kan prege en hel turnering

Kanskje bør man se på fenomenet over en lengre periode? For Jan Pytlick mener at følelsen av å være i flytsonen kan prege en hel turnering.

– Da vi spilte OL i Aten, snakket assistenttreneren min og jeg i hvert fall mye om at vi traff godt i veldig mange kamper. Når vi gikk inn til kampene, var det med en følelse av at vi ikke kunne tape, forteller han. 

– Det merket vi for eksempel godt når vi gjorde byttene. Ved andre mesterskap har jeg opplevd at det ødela rytmen. Men når vi gjorde bytter i Aten, så lyktes alt.

Betyr mer i håndball enn i fotball

Håndball er en sport med mange mål, hvor kampene ofte går mye fram og tilbake.

Det gjør kanskje at forestillingen om flyt får særlig vekt:

– I fotball er det ikke den samme forbindelsen mellom stillingen og spillernes prestasjoner. Et fotballag kan godt spille veldig godt, men likevel ikke vinne kampen. Så det ser ikke ut til at spillernes prestasjon har den samme direkte forbindelsen til utfallet av kampen. Hvis du spiller bra i håndball, vil du som regel også vinne, sier Karin Moesch.

Jan Pytlick tror også forestillingen om flyt har særlig stor betydning i en sport som håndball.

– Du kan ha følelsen av at ting ikke fungerer. Men så får vi et par gode forsvarsaksjoner og scorer tre-fire mål, og så er vi plutselig i støtet. Du kan se at motstanderen begynner å henge med hodet, og du kan merke at laget får bedre selvtillit.

Bra å feire mål

En annet sentralt spørsmål er selvfølgelig om man kan forlenge de gode periodene. Ifølge Karin Moesch kan en viktig faktor være måten spillerne reagerer på ting som skjer i kampen.

Et eksempel er når spillerne feirer scoringene sine. Moesch avslutter nå en studie av hvordan spillernes feiring påvirker spillet:

– Når man har hatt en god periode, ser det ut til å ha en positiv effekt å feire målene tydelig, sier Moesch.

Referanser:

Karin Moesch m.fl: Hard fact or illusion? An investigation on momentum in female elite handball from a team perspectiveInternational Journal of Sport and Exercise Psychology, juni 2013. DOI:10.1080/1612197X.2013.804287

Karin Moesch og Erwin Apitzsch: How do Coaches Experience Psychological Momentum? A Qualitative Study of Female Elite Handball Teams. The Sport Psychologist, 2012.

Yigal Attali: Perceived Hotness Affects Behavior of Basketball Players and Coaches. Psychological Science, 2013. DOI: 10.1177/0956797612468452

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS