For å finne ut hva som er nødvendig for å utvikle talentfulle utøvere til internasjonale vinnere er det viktig å se på de gode eksemplene.

Espen Tønnessen ved Norges idrettshøgskole har studert hvordan Bente Skari, Hanne Staff og Ingrid Kristiansen har trent gjennom sine karrierer.

- Denne kunnskapen kan være til hjelp for neste generasjons eliteutøvere, sier forsker Espen Tønnessen, som tok doktorgraden i går.

Til sammen har han anlaysert 44 år med treningsdata. Det er over 15 300 individuelle treningsøkter, som er systematisk analysert for å kartlegge og beskrive treningsprosessen til de tre suksessfulle utøverne.

Mye trening på lavt nivå

Trening kan deles inn i 5 soner hvor sone 5 er trening med høyest intensitet, og sone 1 er lavest.

- Resultatene viser at de tre kvinnelige utøverne gjennomførte mer enn 80 prosent av sin totale treningstid på lav intensitet, i sone 1 og 2.

- Dette avviker vesentlig fra dagens idrettsvitenskapelige anbefalinger, som hovedsakelig bygger på korttidsstudier gjennomført på utrente eller moderat trente personer, sier Tønnesen.

Flere profilerte forskningsmiljøer hevder at utholdenhetstrening i form av langkjøring på lav intensitet ikke gir treningseffekt. De mener at intervalltrening med høy intensitet er den eneste måten å trene på for øke oksygenopptaktet og prestasjonsevnen.

- Dataene mine antyder at lang varighet på lav intensitet er nødvendig for å optimalisere prestasjonsutviklingen i et langtidsperspektiv, mener Tønnessen.

Suksess krever mye trening

Det var individuelle forskjeller i antall treningstimer, men alle utøverne trente mye for å oppnå suksess.

Langrennsløperen Skari, langdistanseløperen Kristiansen og orienteringsløperen Staff gjennomførte som seniorutøvere henholdsvis rundt 800, 550 og 550 treningstimer per år. Forskjellen i treningstimer kan skyldes at løping er en mer belastende aktivitet enn langrenn.

I de tre utøvernes mest suksessfulle år stabiliserte antall treningstimer og treningsøkter seg på et høyt nivå, men lå 30 - 80 timer lavere enn de årene utøverne trente mest. 

Resultatene viser altså at fra 18-års alderen til utøverne oppnådde sine beste resultater, økte treningsmengden betydelig. Økningen skyldes hovedsakelig flere treningstimer med lav intensitet og ikke så mye økning i harde treningsøkter. 

- Det sentrale spørsmålet er hvorfor denne treningen er viktig for å optimalisere prestasjonsutviklingen over tid.

Effekten og betydningen av trening på lav intensitet bør undersøkes nærmere hvor man følger noen utøvere over lang tid og tester de underveis, mener Tønnessen.

Familie og trenere betyr mye

Mentale ferdigheter er viktig for toppidrettsutøvere. I konkurranser er evnen til å tåle smerte viktig.

Selvtillit, evne til å regulere spenningsnivået, evne til å holde konsentrasjon og evne til å visualisere er sentrale ferdigheter som har betydning for om en utøver klare å utnytte sin kapasitet i konkurransesitasjon.

Ifølge Tønnessen, har flere trenere hatt betydning for jentenes idrettskarriere, og de trente og veiledet dem til å nå et høyt prestasjonsnivå. Jentene opplevde trenerne sine som karismatiske, engasjerende og motiverende.

Familien hadde også stor betydning for utøvernes valg av idrett. Foreldrene sørget for at utøverne fikk forutsetninger til å trene og konkurrere optimalt.

Kjøring til konkurranser, økonomisk støtte, vask av treningsklær, matlaging og små krav om å hjelpe til med husarbeid ga utøverne bedre mulighet til å fokusere på idrett, ifølge Tønnessen.

Mer informasjon:

Espen Tønnessen forsvarte 23. juni 2009 sin doktorgradsavhandling Hvorfor ble de beste best? En case studie av kvinnelige verdensenere i orientering, langrenn og langdistanseløp for graden philosophiae doctor (PhD) ved Norges idrettshøgskole, Seksjon for fysisk prestasjonsevne.