Rødt kort mot skader?

Fra 2000 til 2010 økte antall situasjoner som gir høy risiko for skade i Tippeligaen med hele 47 prosent. Det vil Norges Fotballforbund og dommerstanden gjøre noe med.

Publisert
 (Foto: iStockphoto)
(Foto: iStockphoto)

I studier gjort av Tippeligaen på starten av 2000-tallet kom det fram at 90 prosent av kampskadene oppsto etter dueller mellom spillere. Det samme er situasjonen ti år senere. 

Rundt halvparten av skadene kom av taklinger fra siden og bakfra, og rundt 15 prosent kom fra hodedueller.

I 2010 var andelen skader fra hodespill steget til hele 28 prosent,  og de fleste av disse kom etter en arm eller albue mot hodet.

Før årets Tippeligasesong ble Dommerprosjektet lansert, der Senter for idrettsskadeforskning, sammen med FIFA og NFF har gått inn for å forsøke å stanse den negative trenden.
 
– Må beskytte spillerne

Landslagslege Thor Einar Andersen er en av dem som er med på prosjektet. Han er også seniorforsker ved Senter for idrettsskadeforskning, og ansvarlig for skadeforebyggende fotballforskning. Han har sett mange skader på nært hold.

– Vi må beskytte spillerne mot skader og risikosituasjoner for skader. Regelverket i fotball er ment å beskytte spillerne og spillet.

– Nå er det opp til dommerne å håndheve reglene, sier han.

Verre med tiden

174 av 182 kamper i sesongen 2000 ble analysert inngående, og 425 situasjoner ble identifisert som høyrisikosituasjoner for skade. Det ble dømt frispark i drøyt 160 tilfeller, og bare i 34 prosent av tilfellene ble det også gitt kort.

I 2010 ble alle 240 kamper analysert. Det ble registrert 864 høyrisikosituasjoner (109 per 1000 kamptime). Dette er en økning på 47 prosent fra 2000-sesongen.
 
Av høyrisikosituasjonene ble 49 prosent vurdert til å ikke være frispark. 47 prosent av situasjonene førte til at spilleren som ble liggende, eller fikk medisinsk hjelp, fikk frispark for laget sitt. Av situasjonene som ble belønnet med frispark ble det tildelt gult kort i 33 prosent av tilfellene, og kun ett direkte rødt kort.
 
Når man ser at det i Tippeligaen i 2000 og 2010 ble delt ut henholdsvis 468 og 561 gule og 24 og 23 røde kort, ser man at bare rett i overkant av ti prosent av kortene ble delt ut i såkalte høyrisikosituasjoner for skade. Med andre ord brukes kort langt oftere i situasjoner som ikke omhandler farlig spill.

Bedre enn i fjor?

Målet med Dommerprosjektet er at antall tøffe og sene taklinger skal reduseres, og med det gi færre situasjoner der spillerne utsettes for fare. Den medisinske delen av prosjektet ledes av professor Roald Bahr og førsteamanuensis Thor Einar Andersen ved Senter for idrettsskadeforskning. 

Ved senteret har stipendiat John Bjørneboe sett alle 240 kampene fra sesongen 2010 og registrert alle skader blant Tippeligaspillere. Tallene vil bli sammenlignet med 2011-data for å evaluere effekten av Dommerprosjektet.
 
Alle dommerne som dømmer i Tippeligaen er blitt nøye instruert i hvordan reglene skal håndheves. I tillegg er det holdt kurs og foredrag for alle trenerne og spillerne i Tippeligaen om innskjerpingen. 
 
Kort mot knott?

De samme studiene viser at halvparten av ankelskadene i Tippeligaen kom som et resultat av sene og farlige taklinger fra siden eller bakfra. Av 14 ankelskader som kunne gjenfinnes på video fra år 2000, var det bare fem som resulterte i frispark. I fire av disse ble det bare gitt gult kort, mens det ble ikke gitt noen røde.

Hodeskader er heller ikke et ukjent fenomen i fotball. De oppstår oftest i hodedueller, og da gjerne som et resultat av albue mot hode. Studiene fanget opp mange situasjoner der albuen var ved eller over skulderhøyde, og albuen ble brukt aktivt og med intensjon i nesten alle tilfellene.

Av 192 situasjoner hvor en spiller ble liggende nede etter å ha blitt truffet i hodet, ble kun 21 frispark idømt. Bare fire situasjoner resulterte i gult kort, fire i rødt. 

Studieforfatterne foreslo en strengere håndheving av det eksisterende regelverket, et regelverk som gir dommere betydelig handlingsrom for å beskytte spillerne mot alvorlige skader. Forslaget gikk ut på å gi direkte rødt kort for sene og farlige taklinger og høye albuer i hodedueller.

Suksess i VM

FIFA har gjennom flere mesterskap overvåket spillernes helsetilstand, og registrert antall og type skader de har pådratt seg/blitt påført. I VM i Japan og Sør-Korea i 2002 så man et stort antall hodeskader (24 tilfeller), i stor grad påført av motspiller med høy albueføring. 

Foran VM i Tyskland i 2006 ble dommerne bedt om å slå ekstra hardt ned på situasjoner som ga høy risiko for hodeskader. Den strengere håndhevingen av regelverket ble noe ulikt praktisert av kamplederne, men etter mesterskapets slutt kunne man se nær en halvering av antall hodeskader (13 tilfeller). 

I forkant av forrige sommers VM-sluttspill i Sør-Afrika ble det satt inn et ekstra støt for å redusere antall hodeskader ytterligere. Dommerne ble instruert, og spillerne informert, om at farlig spill med albuebruk i hodehøyde skulle gi direkte rødt kort. Sett bortifra finalen mellom Spania og Nederland var mesterskapet svært pent og fair-spilt. Kun to tilfeller av hodeskader ble registrert under hele mesterskapet. 

Bred støtte

Under en presskonferanse på Ullevål Stadion før seriestart ble Dommerprosjektet lansert. Tilstede var presidenten i den medisinske komiteen i FIFA og UEFA, Michel D’Hooghe. Han roser det norske initatitvet. 

– Både Blatter og Platini verdsetter tiltak som gjør fotballen mer fair både på og utenfor banen. Jeg vil gratulere Andersen og NFF med dette initiativet som vil bli fulgt tett av FIFA og UEFA. Vi starter nå opp med en modig medlemsnasjon, og om fem år er jeg sikker på at vi vil se en endring over hele verden, sier Michel D’Hooghe.

Dommersjefen i NFF, Rune Pedersen, stemmer i.

– Ved å slå hardere ned på stygge taklinger og albuebruk tror vi at vi vil bidra til å redusere risikoen for skader i kamper på elitenivå. I og med at disse spillerne og dommerne også er forbilder for yngre fotballspillere og dommere, håper vi at disse holdningene vil forplante seg nedover i breddefotballen, sier Pedersen til fotball.no.

Strømsgodsets trener Ronny Deila og landslagskeeper Jon Knudsen hilser innskjerpingen velkommen.

– I dag er tempoet i fotballen så høyt, at man knekker det som er om man først treffer. Vi er avhengige av å ta tak i dette, sier Deila i et intervju med fotball.no.