Antidoping-arbeid lider av dårlig samarbeid

Internasjonalt antidoping-arbeid er ikke så effektivt og fremgangsrikt som mange tror, mener forsker Dag Vidar Hanstad ved Norges idrettshøgskole.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

NIH-forskeren står sammen med professor og rektor Sigmund Loland bak studien What is efficient doping control?, som ble publisert i 2005.

Senere ble studien også presentert under symposiumet til World Anti-Doping Agency (WADA) i Lausanne i Sveits i slutten av mars i år.

Loland og Hanstads studie viser at kun cirka 20 av de 202 nasjonale olympiske komiteer - som har akseptert WADAs regler for dopingkontroll - foretar dopingkontroller av sine egne utøvere i tråd med disse reglene, og kan karakteriseres som gode antidopingorganisasjoner.

- Dette øker risikoen for svært store mørketall rundt registrert dopingbruk, sier forsker Dag Vidar Hanstad (bildet).

Han frykter ineffektivitet og dårlige rutiner bidrar til at dopingmisbruk i realiteten er langt høyere enn hva offisielle tall tilsier.

Manglende tillit og ressurssløsing

Undersøkelsen viste også at det kalde samarbeidsklimaet mellom nasjonale antidoping-organisasjoner og internasjonale særforbund ødelegger for en effektiv dopingkontroll.

Antidoping-organisasjonene anklager særforbundene for å beskytte sine egne utøvere for å hindre eventuelle dopingskandaler.

Særforbundene på sin side beskylder antidoping-arbeidet for å være ineffektivt og utilstrekkelig.

- I tillegg bærer antidoping-arbeidet preg av ressurssløseri og dårlig oversikt over hvilke organisasjoner som tester hvilke utøvere, mener Hanstad og trekker frem eksempler der utøvere testes av både nasjonale og internasjonale kontrollorganer innen antidoping.

- Dette hender faktisk ganske ofte, sier han.

Uanmeldte dopingprøver lite effektive

Tilbakemeldinger fra antidoping-organisasjoner viste at uanmeldte dopingundersøkelser ble lite brukt og ikke hadde den effekten som først ønsket.

En kilde i undersøkelsen forklarte at uanmeldte prøver utgjør en svært liten del av all testingen rett og slett fordi det er lite sannsynlig at idrettsutøveren er den første dopingkontrolløren treffer når han eller hun dukker opp.

Forsker Dag Vidar Hanstad mener at en mer effektiv dopingkontroll avhenger av et bedre samarbeid mellom antidoping-organisasjoner og internasjonale særforbund.

- Skal ting bli bedre, er dette det mest kritiske aspektet, sier han.

Referanse:

Dag Vidar Hanstad og Sigmund Loland. What is efficient doping control? (PDF-fil).

Powered by Labrador CMS