Det er håndballjentene som er heltene i Norge, og ikke gutta. Her etter OL-gullet i 2012 – Karoline Dyhre Breivang (til venstre) og Linn Jørum Sulland.  (Foto: NTB Scanpix)
Det er håndballjentene som er heltene i Norge, og ikke gutta. Her etter OL-gullet i 2012 – Karoline Dyhre Breivang (til venstre) og Linn Jørum Sulland. (Foto: NTB Scanpix)

Derfor digger vi de norske idrettsjentene

Kvinnelandslaget dominerer håndballscenen. Cecilia Brækhus er tøffere enn Ole Lukkøye. Marit Bjørgen er hakket råere enn Martin Johnsrud Sundby. Hvorfor er det slik?

 

Publisert

I Danmark og Sverige er håndball en utpreget mannsidrett, mens det her hos oss er det kvinnene som dominerer. 

– Kvinnelandslaget i håndball reflekterer kulturen vår. Likestilling og like muligheter står sterkt i Norge, forklarer Trygve Beyer Broch ved Norges idrettshøgskole.

Han har skrevet en doktoravhandling der han viser at norsk kvinneidrett er i en særstilling når det gjelder likestilling, noe som er helt motsatt av det internasjonal forskning på idrett og kjønn har konkludert med.

I avhandlingen har han sett på hvordan vi forstår kjønn gjennom idrett, og hvordan idretter formes av de verdiene vi knytter til dem. 

– Uttrykkene vi bruker når vi snakker om idrett, sier noe om hvordan vi tenker kjønn. For eksempel ser vi gjerne på aggresjon som maskulint og det å være omgjengelig som feminint, forklarer doktorgradsstipendiaten.

TV-kommentatorene likestiller

Trygve Beyer Broch ved Norges idrettshøyskole mener at likestilling i norsk kvinneidrett står i en særstilling.  (Foto: NIH)
Trygve Beyer Broch ved Norges idrettshøyskole mener at likestilling i norsk kvinneidrett står i en særstilling. (Foto: NIH)

Håndballen i Norge viser dette tydelig. Broch har funnet at det vi anser som positive og negative egenskaper i sporten, ikke er avhengig av kjønn.

Han har blant annet analysert hvordan sportskommentatorer på TV2 omtaler håndball, og fant store likheter mellom kommentering av kvinne- og herrehåndball.

– Både i kvinne- og herrehåndball la kommentatorene vekt på tøffhet. Gutta er store, sterke og tøffe rent kroppslig. Håndballjentene omtales som smilende, men også tøffe. De er smilende krigere, sier Broch.

Doktorgradsstipendiaten forteller at smil og spilleglede smitter over både innad i kvinnelandslaget og ut til publikum. Hvert år før jul er det enten VM eller EM i håndball. Da benker nordmenn seg foran TV-apparatene for å følge håndballjentene.

– Publikum er oppriktig glade i dem. TV2 omtaler håndballjentene som om de smelter kalde, norske desemberhjerter. Men det er få som ser på dem som svakere eller mindre tøffe av den grunn.

– Smil og brøl er uttrykk for det samme

Det er ikke bare på TV at håndballen er likestilt. Broch har også gjort feltstudier der han har fulgt to håndballag: et jentelag med 13-åringer og et guttelag med 15-åringer.

Han observerte, var involvert som trener og deltok aktivt i treningene. Begge lag hadde i utgangspunktet den samme grunnleggende strategien i jakten på seieren. I tillegg brukte begge lag egne teknikker for å gjøre seg klare til kamp. 

– Mens jentene brukte smilet og spillegleden, brukte guttene en motivasjonstale fra en Hollywood-film for å gire seg opp, forteller Broch.

Marit Breivik, tidligere landslagstrener for håndballjentene, var jentetrenernes store forbilde. Smil og spilleglede ble ansett som viktig, fordi det smitter over på jentene og publikum. 

Herrelandslaget smiler ikke like mye, men uttrykker likevel glede over sine prestasjoner.

– Både gutter og jenter har aggresjonsutbrudd og store smil, for eksempel ved scoringer. De forskjellige reaksjonene representerer langt på vei det samme, forklarer stipendiaten, som påpeker at smilet likevel har størst plass i kvinnehåndballen.

Suksess og fiasko

– Både gutter og jenter har aggresjonsutbrudd og store smil, for eksempel ved scoringer. De forskjellige reaksjonene representerer langt på vei det samme, forklarer Trygve Beyer Broch.  (Foto: Scanpix)
– Både gutter og jenter har aggresjonsutbrudd og store smil, for eksempel ved scoringer. De forskjellige reaksjonene representerer langt på vei det samme, forklarer Trygve Beyer Broch. (Foto: Scanpix)

Broch har utformet et sett av begreper, eller koder, som påvirker hvordan vi forstår håndball. I omtalen av spillet er det å være aggressiv, oppofrende og slem knyttet til suksess.

Passiv, selvopptatt og snill var koblet til fiasko. På TV ble disse begrepene brukt likt i omtalen av kvinne- og herrehåndball.

– I motsetning til en del tidligere, internasjonal forskning som vektlegger forskjeller, viser jeg at det er liten forskjell mellom mediepresentasjonen av kvinne- og herrehåndball i Norge, sier Broch.

Feltarbeidet blant ungdommene viste at dette gjør seg gjeldende også blant spillere og støtteapparat. Jentenes treninger var mye mer preget av lek og sosialt samhold, mens guttene lekte på en annen måte, nemlig at de var seriøse og proffe spillere. Men kodene for suksess var de samme.

Broch advarer likevel mot en ensidig orientering mot suksesskodene:

– For mye vektlegging av konkurranse kan for eksempel gjøre at man overser skader og svekker lagfølelsen. På den andre siden kan for mye lek og overdreven solidaritet gjøre idretten kjedelig for dem som ønsker å være seriøse, sier Broch.

Særnorsk fenomen

I andre idretter, og spesielt i utlandet, blir kvinneidrett gjerne trivialisert og bagatellisert. Dette er det mindre i av i Norge, forteller stipendiaten.

I tillegg til at vi har en sterk kultur for likhet og likestilling, mener han det kan ha å gjøre med at vi har og har hatt verdensledende kvinner i flere idretter. I tillegg til håndballjentene trekker han fram Grete Waitz, skilandslaget og Cecilia Brækhus.

Men om det er de kvinnelige idrettsheltene eller kulturen for likestilling som kom først, er det vanskelig å svare på. Broch understreker at de kvinnelige idrettsheltene ikke bare er gode i vår tid – vår tid er god for dem.

Det er ingen som latterliggjør Cecilia Brækhus' prestasjoner, påpeker doktorgradsstipendiat Trygve Beyer Broch.  (Foto: Scanpix)
Det er ingen som latterliggjør Cecilia Brækhus' prestasjoner, påpeker doktorgradsstipendiat Trygve Beyer Broch. (Foto: Scanpix)

– For noen få tiår siden hadde det ikke vært plass til en Cecilia Brækhus i Norge. Hun har vanvittige prestasjoner, og i tillegg fremstår hun på en måte mange vet å sette stor pris på i dag. Det er ikke lenge siden fremragende kvinnelige idrettsutøvere ble latterliggjort, påpeker han.

Eksotisk

Selv om kvinneidrett er akseptert og verdsatt mange steder, er det fortsatt deler av verden der kvinnelige idrettshelter som de vi ser i Norge, ikke hadde vært mulig. Det er faktisk ganske eksotisk for eksempel at de norske håndballjentene dominerer dekningen av håndball.

Brochs funn er derfor stikk i strid med mye internasjonal forskning.

Stipendiaten mener at dette kommer av at den internasjonale kjønnsforskningen innenfor idrett i stor grad dreier seg om de aller største idrettene. I tillegg til fotball er basketball, amerikansk fotball og baseball blant de aller største. De to første er mannsdominerte, og de to siste er så godt som rene mannsidretter.

– Mye tidligere forskning dokumenterer hvordan idretten ofte er skapt av menn for å gjenskape menn i et bestemt bilde. At vi finner et motsatt eksempel i norsk håndball, gjør at vi må stille spørsmål ved den internasjonale idrettssosiologien, der mange tar for gitt at for eksempel idrettsmediene opprettholder en rangert forskjell der menn troner over kvinner.

Referanse: 

Trygve Beyer Broch. Prosjektet Norsk håndballkultur og kjønn. Disputerer 7. oktober 2014