Vi er vant til at håndball er en sport der damene regjerer – det er flere aktive jenter enn gutter i norsk håndball, og kvinnelandslaget har de siste 20 årene gjort det langt bedre enn herrene.

Men interessen for en sport øker i takt med de norske prestasjonene, og herrehåndballen har de siste årene tatt seg kraftig opp, både resultatmessig og i folks bevissthet.

Så hva skjer når en sport med klassisk ”jentepreg” skal bli et herreanliggende? Hvordan ser mediene på den mannlige håndballspilleren?

Trygve Beyer Broch har skrevet sin masteroppgave ved Norges Idrettshøgskole (NIH) om akkurat dette.

Den har fått tittelen ”Håndballkrigeren” – og det er ikke en tilfeldighet.

”Som en duell i ville Vesten”

- Jeg har sett at det generelt regjerer en veldig tradisjonell måte å fremstille idrettsmenn på. Man bruker militære referanser, referanser til krig og den ville vesten, sier Broch.

Han har samlet sitater fra kampene til oppgaven, og det viser seg at kommentatorene ikke sparer på kruttet når spillet skal beskrives:

”Dette er duell som i en støvete gate i det gamle ville Vesten” og ”Har ikke sett makan siden førstegangstjenesten og rekruttskolen på Sessvollmoen” er et par eksempler, og ord som ”slaget”, ”bank”, ”slåss” og ”juling” brukes for å beskrive spillet.

Broch konkluderer med at mediene redefinerer idretten under sendingen:

- De gjør det så til de grader til en herreidrett, sier han.

Kommentatorene under lupen

Oppgaven har tatt utgangspunkt i ti kamper fra de to seneste store mesterskapene i herrehåndball, nemlig VM i Tyskland i 2007, og EM i Norge i 2008.

I de mesterskapene havnet Norge på henholdsvis 13. og 6. plass.

Det som er unikt med denne oppgaven, er at analysen er gjort på bakgrunn av direkte tale – nærmere bestemt tv-kommentatorenes språk og snakk under kampsendingene.

TV2 har hatt enerett på å sende håndballkamper fra de store mesterskapene i Norge, og det er dermed ordene til Harald Bredeli, Bent Svele og de andre gutta i TV2 som har havnet under lupen.

Overens med egen identitet

Broch er selv håndballspiller, og denne typen språkbruk er noe han personlig har møtt på banen.

- Det er det samme som man lærer når man spiller selv – du får høre at du ”må slåss og krige, tåle både å gi og ta en smell” og lignende, sier han.

Dette stemmer også med inntrykket Lars Tore Ronglan har etter å ha jobbet i håndballmiljøet i mange år. Ronglan er førsteamanuensis ved seksjon for coaching og psykologi ved NIH, og mener kommentatorenes språkbruk stemmer med hvordan spillerne ser på seg selv.

- Dette viser en dynamikk mellom oppfatning av egne presentasjoner og medieoppfatningen av hvordan idrettsutøveren er, sier han.

- Jeg tror nok, ut ifra kjennskap til miljøet, at dette er en retorikk som går igjen i miljøet, man må være tøff, må krige og slåss.

Gir ikke mye spillerom

Men en slik fremstilling av håndballspillere som krigere kan også være problematisk.

Broch og hans veileder Kari Fasting, som er professor ved seksjon for kultur og samfunn ved NIH, er kritiske til at håndballspilleren på tv alltid fremstilles som kjempemacho.

- Det er mye forskning som sier det finnes flere aksepterte måter å være mann på i dag. Men andre typer mannlighet har ikke nødvendigvis så mye spillerom i et slikt bilde, påpeker Fasting.

Ronglan ser fordeler dersom mediene ble mer nyanserte i sin fremstilling:

- Det hadde absolutt gitt en mer mangfoldig, nyansert og interessant fremstilling. En del av forestillingene som brukes i mediene er en reproduksjon av kulturelle fremstillinger, mer enn et realistisk bilde.

Fasting og Broch mener det kunne være interessant å legge resultatene frem for TV2 Sporten.

- Ville de tatt det opp? Er det et bilde de ønsker å gi av herresport? undrer de.

Mener krigsmetaforene stemmer

Harald Bredeli er en av traverne innen håndballkommentering, og mange av sitatene i oppgaven er hentet fra hans munn. Han er ikke så bekymret for hvilke metaforer de bruker under sendingen.

- En er jo sin språkbruk bevisst, men håndball er jo det det er: en ganske tøff idrett. Så at en bruker en del av den typen metaforer er ikke så rart, sier han til forskning.no.

- Jeg pleier å si at håndball er en kampsport med ball.

En annen type metaforbruk i håndballkommenteringen er allusjoner til tryllekunster og artisteri, og Bredeli mener de to typene metaforer brukes om hverandre, relativt balansert.

- Begge deler brukes jo, og når Johnny Jensen (landslagsspiller, journ. anm.) setter frem brystkassa og slenger en motspiller i bakken, da fungerer det ikke å snakke om artisteri. Det er større spenn i herrehåndball enn i kvinnehåndball, men idrett er jo kamp.

- Jeg er ikke sikker på om det er ønskelig å ha bort kamp- og krigsmetaforene fra kommenteringen. Jeg forsøker heller å bli kvitt de verste sportsklisjeene, sier han.

Ønsker å sammenligne med kvinner

Brochs analyse er unik i norsk sammenheng – det er ikke gjort noe lignende arbeid med norsk herrehåndball og mediefremstilling.

Ideelt sett ønsker Broch å fortsette arbeidet med kjønn og håndball:

- Vi har snakket om å gjøre en lignende analyse av kvinnekampene, for å sammenligne resultatene. Dessuten har vi snakket om å gjøre feltarbeid blant barnehåndballspillere, forteller Broch.

- Finner man igjen den samme språkbruken der? spør han.

Masteren ble ferdigstilt i fjor, men oppgaven og resultatene skal presenteres under European College of Sports Science, en idrettskongress som går i Oslo fra 24. til 27. juni.

Referanse:

Broch, T. B. (2008). Håndballkrigeren, Et kjønnet perspektiv på fjernsynets formidling av herrehåndball. Masteravhandling, NIH.