Selvjustisordningen flagges høyt i journalistverdenen.

Helland mener det er et paradoks at virksomheter som i festtaler snakker om ytringsfrihet og fri presse, gjør seg til apparat for rettighetsselgere.

- Hva skal for eksempel TV 2 svare neste gang de har en reportasje om leger som lar seg kjøpe av legemiddelindustrien, og legen blir bedt om å svare på spørsmål om hvorfor legestanden bryter sitt eget etiske regelverk? spør Helland, som er professor ved Institutt for informasjons- og medievitenskap.

- TV 2s reporter kan møtes med at de heller ikke følger sitt eget regelverk, fortsetter han, og viser til Vær varsom-plakaten.

Rettigheter og krav

I 2005 kjøpte TV 2 og Telenor rettighetene til nesten all norsk fotball.

For én milliard kroner sikret aktørene seg kontroll over tre års rettigheter til Tippeligaen og førstedivisjon, samt fire års rettigheter til kvinnenes toppserie, cup for begge kjønn og landslagenes hjemmekamper.

Med rettighetene fulgte en rekke krav fra Fotballforbundet om markedsføring av fotballkamper, produksjon av kamper og magasinprogram og om eksponering av NFF og sponsorer, også i redaksjonelle flater.

TV 2 benytter på sin side sin dyrkjøpte avtale til å sikre eksklusivitet og setter begrensninger for andres tilgang til produktet de disponerer.

Nytt punkt i Vær varsom-plakaten?

Da Brann-spillerne søndag mottok sine gullmedaljer, preget TV 2s monopol dekningen. BTV søkte for eksempel Fotballforbundet, TV 2 og Brann om å få lov til å filme inne på Stadion, men fikk avslag.

Per Edgar Kokkvold, generalsekretær i Norsk Presseforbund, har uttalt i BT at det ikke er vanskelig å definere det å bringe bilder fra seriegullet til Brann som noe som må oppfattes som en del av den frie nyhetsformidlingen.

Han mener derfor Fotballforbundet ikke har rett til å hindre nyhetsformidling.

Kulturminister Trond Giske uttalte i samme artikkel, at de politiske myndigheter ikke har noen muligheter til å gripe inn i denne saken. Helland mener kulturministeren har rett.

- Fotballforbundet står fritt til å selge sitt produkt som de ønsker. Det heller ingen tvil om at det som skjer inne på kamparenaen er et rettighetsbelagt materiale, tilhørende Norges Fotballforbund, sier Helland.

Det er foreslått et nytt punkt 3.11 i et utkast til nye punkter i Vær varsom-plakaten, hvor det står:

“Betaling for rettigheter skal ikke være til hinder for fri nyhetsformidling”.

Forslaget er til høring i medlemsorganisasjonene i Norsk Presseforbund, og er et tegn på at pressen begynner å ta problemet på alvor. Helland tviler på om en ny formulering vil kunne ha noen særlig innvirkning.

- Presseorganisasjoner kan vanskelig styre rettighetseieres prioriteringer. Det et spørsmål om rettighetslovgivning. Og der pressen kan velge å boikotte for eksempel en konsert de ikke kan dekke fritt, er fotballen for attraktiv for mediene til å la være.

På grensen til propaganda

- Medias troverdighet er avhengig av et klart skille mellom redaksjonelt stoff og reklame. At journalistiske idealer i så stor grad blir undergravd gjennom at de som selger rettigheter krever å få stoffet presentert på sin måte, kan ofte krysse over til propaganda, sier Helland.

Medieviteren tok i høst opp denne problemstillingen da han var invitert til å holde innlegg i Norsk presseforbunds styre.

Han mener også at dekningen av Champions League vitner om en ukritisk sammenblanding av roller.

- Jan Åge Fjørtoft og Erik Solér sitter i ledelsen av hver sin norske toppklubb og har klare interesser av å selge norsk fotball som et kommersielt produkt.

- Jeg synes ikke det er noe problem at kommentatorer viser entusiasme og har bakgrunn i fotballen, men når de samtidig opptrer i en slags journalistrolle, blir det hele svært tvilsomt, påpeker Helland.

Det er ikke bare i fotball at publisistiske idealer trues av rettighetsbelagte arrangementer.

- Pressen blir i stadig større grad formidlere av kommersielt tilrettelagt informasjon. Det er ikke uvanlig for artister og arrangør å stille vilkår for hva som kan bringes videre av tekst og bilder, og hvordan dette senere kan brukes i mediet, sier Helland.

Ny storavtale på gang

Når fotballsesongen er over, begynner forhandlingene om en ny avtale for norsk seriefotball. Store selskaper kjemper om viktige markedsandeler, og er villige til å betale enorme summer for disse.

I Europa er det flere eksempler på at prisene har blitt så høye at de som har kjøpt rettighetene har gått konkurs.

Fotballforbundet står fritt til å selge til høystbydende, men sponsorer krever at det må være en viss størrelse på publikumet. Når bakkenettet er operativt i 2009, vil publikumsbegrensningene ikke være de samme som ved forhandlingene til den forrige avtalen.

- Muligheten til å få dominere det framtidige digitale TV-markedet i Norge kommer nok til å være en del av potten når kampen om å sikre rettighetene til Tippeligaen tar til, sier Helland.

- Jeg tror TV 2 vil kjempe hardt for å beholde TV- rettighetene, da de alt har innarbeidet et produkt som trekker mange seere. Samtidig snakker Viasat og Canal digital bedre sammen enn tidligere, og jeg tror de kan få en helt ny rolle i de kommende forhandlingene.

- Disse aktørene har en langt større lommebok enn NRK og TV 2, sier Helland.