Frivillige forskjeller

Personer med høy inntekt, høy utdanning, heltidsansettelse og god helse har langt større sannsynlighet for å være aktivt medlem i en idrettsorganisasjon.

Publisert

– Spissformulert kan vi si at deltakelse i idrettslag i økende grad er en aktivitet for rike og friske mennesker, forteller Dag Wollebæk.

Sammen med Bernard Enjolras har Wollebæk kartlagt sosiale forskjeller i frivillig deltakelse i Norge.

Internasjonale spørreundersøkelser viser at det finnes sosiale forskjeller i frivillig engasjement også i andre land.

– Sosiale ulikheter preger organisasjonsdeltakelse i alle vestlige land som er med i analysen: Jo høyere inntekt og utdanning, desto flere medlemskap per individ, sier Wollebæk.

Forskerne finner imidlertid større sosiale ulikheter i Norge enn i våre naboland. Forskjellene i engasjement ser ut til å ha økt gjennom perioden 1990-2007, og er spesielt tydelige innen de voksende segmentene av organisasjonslivet: idrett, trim, kultur og fritid.

Underrepresenterte minoriteter

Personer med minoritetsbakgrunn er sterkt underrepresentert i de aller fleste organisasjonstypene, med unntak av menigheter og religiøse foreninger/innvandrerforeninger.

– Innen borettslag – en organisasjonstype der innvandrerne er sterkt overrepresentert blant medlemmene – finner vi knapt noen styremedlemmer med innvandringsbakgrunn fra Afrika eller Asia, skriver Enjolras og Wollebæk.

Viktige språkferdigheter

Selv om kvinner med minoritetsbakgrunn har lavere deltakelsesrate enn menn i alle typer organisasjoner, har kjønnsforskjellene minsket siden 1990-tallet.

Forskerne finner dessuten at språkferdigheter er den viktigste enkeltfaktoren for å forklare organisasjonsdeltakelse blant minoritetskvinner.

– Jo bedre man snakker norsk, desto mer sannsynlig er det at man deltar i frivillige organisasjoner.

Frivillighet og rettferdighet

Enjolras og Wollebæk tar utgangspunkt i økonomen Amartya Sens rettferdighetsteori, der ideen om funksjonalitet (functioning) og kapabiliteter (capabilities) står sentralt.

I motsetning til andre rettferdighetsteoretikere tar ikke Sen utgangspunkt i fordelingen av goder eller nytteverdi, men i personers faktiske muligheter til å ’leve et liv de har grunn til å verdsette.’

Fra dette perspektivet kan deltakelse i frivillige organisasjoner være en viktig kilde til grunnleggende kapabiliteter, blant annet ved å sosialisere medlemmene i demokratisk kultur.

Referanse:

Enjolras og Wollebæk: Frivillige organisasjoner, sosial utjevning og inkludering, Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor 2010, Rapport 2010:2.