- Tydelig jubelatferd smitter over på både lagkamerater og motstandere, sier fotballforsker Geir Jordet ved seksjon for coaching og psykologi på Norges Idrettshøgskole, til forskning.no

Den norske fotballforskeren og to kolleger ved universitetet i Groningen og universitetet i Exeter har undersøkt samtlige straffekonker i VM og EM fra 1976 til 2006.

De studerte 151 straffer der stillinger mellom lagene var lik, altså en situasjon der begge lag fortsatt hadde store muligheter for seier. Så dissekerte de spillernes jubelatferd.

- Spillere som jublet med begge hendene over hodet, tilhørte vinnerlaget i 82 prosent av straffekonkene. Denne måten å juble på var den variabelen som tydeligst påvirket utfallet av konken, opplyser Jordet til forskning.no

Det ble derimot ikke avdekket noen vesentlig effekt for feiring med én arm over hodet.

Atferd som smitter

- Jo mer omfangsrik jubelatferden er, jo større effekt har den, sier Jordet.

Sjansene for scoring hos den neste motspilleren i straffekonken ble redusert med 20 prosent av en feiring der begge hendene føk til værs.

- Jeg tror jubel i straffekonker er noe som gir medspillerne en ekstra glød, tro og selvtillit inn mot det å gjøre det bra. For meg handler dette om vinnermentalitet, man har lyst til å vinne, og viser at man er fornøyd med det å gjøre akkurat det, sier Jordet.

Forskerne har sett på en rekke variabler: alt fra kun små smil, framskutt bryst, en knyttet hånd, en arm over hodet, armene ut til siden - til begge hendene over hodet.

- Å juble handler om å vise stolthet, vi ser at spillere som scorer trekker brystet fram og haka litt opp.

- Selv om ikke dette er så tydelig som hendene over hodet, så spiller også dette positivt inn. Det handler om å markere seg, om å gjøre seg stor, og på den måten smitter atferd, sier Jordet.

Juble midt i prosessen

Noen vil kanskje vegre seg litt for å juble for fullt, når straffekonken er helt jevn. Laget an er midt i konkurransen og intet er avgjort. Kanskje står det om semifinale eller finale i VM.

- Det er ingen grunn til å holde igjen, en tydelig og ektefølt feiring av de små suksesser underveis i prosessen er viktig nettopp fordi omgivelsene påvirkes og smittes av atferden. En annen fordel med å juble er at man løser litt opp i spenninger underveis.

Straffeskyttere som venter på tur, står i midtsirkelen på banen. Hvis det blir veldig jevnt, må de kanskje stå der lenge.

- Ett eksempel er finalen i U21-VM i 2007, da Nederland spilte mot England. Da tok begge lag 16 straffer hver, det var nederlenderne som jublet mest etter hver straffe, og det var de som til slutt vant, forteller Jordet.

Fotballforskeren minner likevel om at måtehold bør praktiseres også i jubelsammenheng.

- For å ha positiv effekt skal den nok begrenses til øyeblikkene rett etter skåring, der og da. Varer jubelen for lenge, glir den fort over i hovmod og arroganse, en tilstand som er ugunstig for spillere involvert i straffekonk, sier Jordet.

Det forlokkende og det smarte

Det er dessuten smartere å rette sin entusiastiske oppførsel mot lagkameratene, enn å prioritere fansen, påpeker en av de andre forfatterne på studien:

- Fansen går helt av hengslene hvis du retter deg mot dem i feiringen.

- Men; det er ikke folkene på tribunene som skal prestere i straffekonken, det er medspillerne dine som står i midtsirkelen og venter, sier Gert Jan Pepping ved University of Groningen i en pressemelding.

Referanse: 

Moll, T., Jordet, G., & Pepping, G.-J. (2010). Emotional contagion in soccer penalty shootouts: Celebration of individual success is associated with ultimate team success. Journal of Sports Sciences, June 2010. DOI: 10.1080/02640414.2010.484068