I 2007-sesongen innkasserte lagene 64,6 prosent av alle sine poeng på eget gress. I 2001 var andelen hjemmepoeng nede i 56,2 prosent.

Parallelt med denne utviklingen har tilskuertallene på norske eliteseriearenaer økt, viser forskning fra Norges Idrettshøgskole (NIH).

Det gjennomsnittlige tilskuertallet i 2001 var 5578 tilskuere, mens det i fjor var 10516 tilskuere.

Og; hvis tendensen for årets sesong holder hele veien til siste spark på ballen, går det mot hjemmerekord i 2008.

- En kjapp sjekk av Tippeligaen i år forteller oss at hittil i sesongen er 66.4 prosent av poengene tatt av hjemmelaget. Hvis denne prosentandelen holder seg ut sesongen, vil det være den høyeste målt i toppserien for menn noen sinne, sier fotballforsker Geir Jordet til forskning.no.

Klart sammenfall

Det klare sammenfallet mellom økningen i publikumstallene og antall hjemmepoeng, gjør at fotballforskeren ved NIH tror at støtten fra tribunen kan være forklaringen på hvorfor norske lag blir mer hjemmekjære.

- Mye tyder på at hjemmefordelen øker fordi publikumstallene blir stadig høyere. Samtidig er det noen usikkerhetsmomenter her.

- Det er jo også mulig å tenke at publikumstilstrømmingen øker, fordi et lag over tid presterer bra på hjemmebane, ikke fordi det var så mange tilskuere der og heiet dem frem i utgangspunktet, sier Jordet.

Likevel er tendensen klar, ifølge fotballforskeren:

- Det er bare å se på tippeligaen i fjor. Da var tilskuertallene på sitt høyeste noen sinne, og lagene tok samlet 143 flere poeng hjemme enn borte.

- Burde ikke være forskjell

Jordet er av den oppfatning at denne forskjellen egentlig ikke burde eksistere.

- Forutsetningene er de samme i fotball, enten et lag spiller på hjemmebane eller fremmed gress. Det er 11 mot 11, samme regelsett og banens størrelse er heller ikke vesentlig forskjellig.

Det er 14 lag i den norske eliteserien for menn. Dermed blir differansen for lagene hjemme og borte på rundt 10 poeng.

- De 10 poengene lagene mister ved å prestere dårligere resultater på bortebane, er i praksis forskjellen mellom seriegull eller 4. plass på tabellen, eventuelt 10. plass eller nedrykk, minner Geir Jordet om.

Lyn mest hjemmekjære

I 2007 var det Lyn som tok de fleste av poengene sine (85,3 prosent) på hjemmebane. I rene tall betyr det at 29 av poengene deres ble innkassert på Ullevål stadion, mens oslolaget kun karret til seg fattige fem poeng borte.

Andre lag som tok mange av poengene sine hjemme i fjor var Rosenborg (27), hvilket gir en prosentandel på 71,1. Trønderne skaffet seg 11 poeng på fremmed gress, og hadde en skuffende svak sesong.

Fredrikstad klarte 26 poeng hjemme (74,3 prosent) og ni borte, mens Sandefjord også utmerket seg med høy andel hjemmepoeng; 13 (81,3 prosent).

Poengfangsten var likevel alt for mager for Sandefjord. Og når Vestfold-laget bare klarte 3 poeng borte, ble det ikke overraskende nedrykk.

- Merkelig

Geir Jordet synes det er merkelig at norske fotballag ikke fokuserer mer på den skjeve fordelingen mellom poengene de sanker på hjemme- og bortebane.

- Tallene er jo veldig klare. Men jeg tror ledelsen i klubbene tenker på dette som noe annet som fotball. Poengfordelingen handler jo verken om spillestil eller om spillernes ferdigheter.

- Det er kontekst, utenfor kjerneområdet, og det er det ikke tradisjon for å tillegge så mye vekt i norsk fotball, mener Jordet.

Han har hatt med seg trenerstudenten Alexander Bendiksen i arbeidet med denne forskningen, som ennå ikke er publisert.

Undersøker norsk lag

Hva kan så gjøres for at norske lag skal bli bedre på bortebane?

- Vi forskere kan komme frem til resultater og peke på hvordan ting er. Hva som konkret må gjøres, tror jeg derimot er noe klubber og lag bør ha på agendaen for å finne ut av.

- Det er sånn innovasjon finner sted, ved at man begynner å snakke om temaet i leder- og trenerkretser i klubbene, sier Jordet.

- Når dét er sagt så har vi også ideer om hva som kan gjøres, og en av mine masterstudenter er nå i gang med en studie der et norsk topplag prøver ut noen slike tiltak. Så får vi se når sesongen er omme hvordan dette har gått, sier Jordet.

Hjemmefordel i Europa

En tidligere gjennomført internasjonal studie (Pollard, 2005) som har kartlagt hjemmefordel i europeiske land, viser at skandinavisk fotball plasserer seg lavt på hjemmefordel-statistikken, sammen med de baltiske statene.

Men nå er Norge for alvor på vei mot de store ligaene.

- England, Frankrike Spania, Tyskland og Italia har tradisjonelt hatt noe større hjemmefordel, sier Jordet.

Øverst på statistikken troner landene på Balkan, og i særdeleshet Bosnia og Albania, opplyser forskeren videre:

- I disse to landene tas nærmere 80 prosent av poengene hjemme. Det har nok sammenheng med at man er enda mer opptatt av å hegne om seg og sitt, altså at man har en større grad av territorial tenkning - noe som reflekterer en historie preget av uroligheter og krigføring de siste 100-200 år, sier Jordet.

Årsaker til hjemmefordel

- Publikums støtte betyr mye, hjemmelaget mobiliserer større mengder energi. De tråkker rett og slett til litt mer, uttalte Jordet til forskning.no tidligere i år, i artikkelen Større EM-hjemmefordel i år?  

- Dessuten har studier utført på engelske ungdomsspillere faktisk vist at det er hormonforskjeller mellom spillere på hjemme- og bortelag. Spillerne på disse hjemmelagene hadde høyere verdier av det mannlige kjønnshormonet, testorsteron, sa Jordet.

Fotballforskeren mente også at reising, og hvordan stadionet til bortelaget ser ut, som eksempelvis lysforhold og tribune, kan ha effekt.