Mens noen hater straffesparkkonkurranser, vil andre si: Intet EM uten et skikkelig straffedrama; enten det er et enkeltstående straffespark i selve kampen, eller en  nervepirrende straffekonk med vinn eller forsvinn. 

Faktum er i hvert fall at cupspillet i EM, som innleder med kvartfinaler torsdag 19. juni, avgjøres med straffer hvis resultatet er uavgjort etter spilleforlengelse. 

Så intens og tett som den moderne toppfotballen er blitt, vil ingen bli overrasket hvis en eller flere av kampene i finalerundene avgjøres fra 11-meters merket.

Å skyte straffe er en stor påkjenning for en fotballspiller, og stressnivået øker gjerne med viktigheten av sparket på ballen.

Viser fluktatferd

Fortballforsker Geir Jordet ved Norges Idrettshøgskole og kollega Esther Hartmann fra Universitetet i Groningen, Nederland, har undersøkt samtlige straffer som er tatt gjennom historien i VM, EM og Champions League.

Resultatene er publisert i Journal of Sport & Exercise Psychology. De viser at oppførselen til spillere som scorer og misser er vidt forskjellig.

- Spillere oppfører seg veldig ulikt før sparket. De som bommer, viser oftere det vi kaller fluktatferd. Det innebærer at de snur ryggen til keeper idet de tar fart, eller at de lukker øynene et øyeblikk i stedet for å se keeperen i øynene.

Her viser Jordet til tidligere forskning der det er påvist at personer lukker øynene ufrivillig når de utsettes for ubehagelig visuelle stimuli. (eksempelvis Bradley, Moulder og Lang, 2005) 

Straffeskytterne som ikke trives i situasjonen viser dette også ved at tar seg mindre tid i forkant av skuddet fra 11-meteren. Det er på en måte logisk. Hvis folk fikk valget mellom å komme seg raskt ut av en situasjon de ikke liker, eller bruke lang tid, skulle man tro at valget er enkelt. 
 
- De vil rett og slett bli ferdige så fort som mulig, og komme seg vekk fra situasjonen. Men det er ikke noe godt utgangspunkt når man skal skyte straffe. Da blir det oftere bom, sier Jordet.

Noen av de raskeste brukte under et halvt sekund fra dommeren blåste i gang til de skjøt straffen. De som tok seg god tid, kunne bruke fra 1,5 til 7,3 sekunder.

Det lønner seg altså å være vendt mot keeperen i forberedelsene og man bruker tid til å fokusere og konsentrere seg.

Rettvendt hvis scoring gir seier

Alle straffer i en straffekonk er en psykologisk påkjenning for spillerne, men særlig den siste og helt avgjørende er selvsagt kritisk.

Det hjelper spilleren som skal skyte, hvis scoring gir seier til laget hans. I slike tilfeller er det kun 14 prosent av straffeskytterne som snur ryggen til før de skyter, og det scores på 92 prosent av straffene.

Langt flere snur ryggen til hvis de må score på den avgjørende straffen for å unngå tap. Hele 44 prosent snur ryggen til i en slik situasjon, og 62 prosent scorer, opplyser Jordet.

Altså er det 30 prosent flere som bommer hvis utgangspunktet har et negativt fortegn.

Det går an å skli også…

Chelseas kaptein John Terry viste ikke fluktatferd til da han hadde sjansen til å avgjøre Champions League-finalen mot Manchester United i mai. Han hadde den ene hånden på den gjeveste tittel en spiller kan vinne på klubbnivå.

Men hardhausen Terry bommet – fordi han skled i skuddøyeblikket. 
 

- Terry var atypisk, det interessante i CL-finalen var Edwin van der Saar, Uniteds keeper. Han plasserte håndkleet sitt nesten borte ved cornerflagget. Der er han mellom hver straffe. Når det er hans tur til å gå tilbake, brukte han evigheter, i mortsetning til Petr Čech, Chelseas keeper.

- Dette førte til at Chelseas-spillerne måtte vente 6,7 sekunder på dommerens signal når ballen er på plass. For united-spillerne var tiden 0,4 sekunder. Det er en veldig stor forskjell, som kan ha betydning, sier Jordet.

Så det er ikke nødvendigvis slik at veldig god tid er en lykke, det heller.

– Studiene våre viser at hvis en selv ikke er herre over hvor lang tid en må vente på å komme i gang, da kan sekundene føles som minutter, og sannsynligheten for å score minker jo lenger en blir stående.

De beste

Straffespark koker ned til å være en eneste stor gryte av psykologiske faktorer. Betydningen av tekniske ferdigheter og fysikk er plutselig ikke så viktige, når keeper og spiller står ansikt til ansikt.

Fotballhistorien har vist at noen landslag har langt bedre straffespark-historie enn andre.

- Tsjekkia har vært med i tre EM-straffekonker, i 1976, 80 og 96, og scoret på samtlige straffer. Jeg har dessuten fulgt med på aldersbestemte tsjekkiske landslag, og de gjorde det strålende fra 11-meteren i U20-VM i fjor, der de på sin vei mot finalen slo ut både Japan og Spania med straffer, sier Jordet.

Tsjekkia får imidlertid ingen nytte av sin sterke straffehistorie i årets EM. Laget snublet i den siste gruppespillkampen mot Tyrkia. En keepertabbe og en strålende skuddprestasjon sørget for 2-3-tap og kvartfinalebillett til ellevilt jublende tyrkere. 
 

Ikke overraskende er også Tyskland meget solide på straffespark. Laget har samlet sett i EM og VM vært i seks straffesparkkonkurranser, og kun tapt én – mot Tsjekkoslovakia i 1976-EM.

- Tyskerne har scoret på 93 prosent av alle skudd i straffesparkkonkurranser, så de blir sterke i enhver straffekonk i årets EM, sier Jordet.

…og de verste

I motsatt ende av skalaen opplyser forballforskeren fra Norges Idrettshøgskole at England, Italia og Nederland befinner seg. Samlet sett for EM og VM har engelskmennene ifølge Jordet vært involvert i seks straffekonker – og tapt fem.

- De har alltid et veldig stort press på seg, men slipper det denne gangen, siden laget mislyktes i EM-kvalifiseringen. Nederland har hatt det samme problemet med å takle press. De har vært i fem straffekonker og tapt fire, mens Italia har deltatt i seks og tapt fire, opplyser Jordet.

Likevel er det én stor forskjell mellom disse tre lagene; Italia har vunnet VM fire ganger (1934, 38, 82, 06). England har vunnet én gang, på hjemmebane i 1966, mens nederlenderne kun har EM-tittelen fra 1988 å vise til.

For øvrig har Brasil har flest VM seire med fem titler totalt (1958, 62, 70, 94, 02)

Stjernespiller som bommer

Et tungt press hviler på lagenes stjerner ved straffer og straffesparkkonkurranser. ”Alle” forventer at de, som er lagets profiler, skal sette ballen sikkert i nettet.

Men; EM- og VM-historien er ganske så full av eksempler på at nettopp stjernene misser straffer i mesterskap.

To kjente eksempler er franske Michel Platini og brasilianske Sokrates, hvis vi skal plukke noen utenom eksempelvis de navngjetne italienere som har misset, inkludert nåværende landslagssjef for italia, Roberto Donadoni.

Og mens vi skriver om tidligere stjerner som i dag trener et landslag i EM-sluttspillet: Marco van Basten, den nederlandske måljegeren med signaturmålet fra 1988-EM, misset på straffe i mesterskapet fire år senere.

- Det har faktisk vist seg at stjernespillere misser ofte. Det er en ganske sterk effekt, og måten å kategorisere dette på, er å se på når de har fått utmerkelser, for eksempel “Player of the year”, og sett på hvordan de presterer etter det. 
 

- En helt fersk studie som vi nettopp har fått akseptert i Journal of Applied Sport Psychology viser at etter slike utmerkelser, er ”superstjernene” nede på rundt 60 prosents uttelling, forteller Jordet.

Portugals Ronaldo

Den portugisiske stjernen Christiano Ronaldo, som til daglig spiller for engelske Manchester United, kan brukes som et eksempel for å illustrere poenget. Jordet forteller at Ronaldo scoret på straffe både i EM i 2004 og i VM i 2006.

- Da var han fortsatt en spiller på vei opp ikke fullt anerkjent i det øverste stjernesjiktet, sier Jordet.

Nå er Ronaldo regnet som verdens beste spiller, han er kåret til årets spiller i England inneværende sesong, og vil trolig bli kåret av FIFA til verdens beste i 2008, selvsagt litt avhengig av prestasjonen i EM.

- Han har misset på straffe både i semifinalen i Champions League, og i finalen, så min mening er at sjansen er større for at han bommer enn scorer på en straffe i EM, nettopp på grunn av alt presset.

Men det er klart; selv om jeg vil hevde at sannsynligheten for suksess er lavere for Ronaldo enn for mange andre spillere, så scorer han jo mer enn han bommer på straffer totalt sett, sier Jordet.

Tar noen en Panenka?

Straffesparkhistoren rommer selvsagt også mye glede og overraskelse. Ta for eksempel den tsjekkoslovakiske midtbanespilleren Antonin Panenka.

Panenka, kjent for både frispark og pasningsfoten, utførte et straffspark for historiebøkene i EM-finalen i 1976. Tysklands keeper ble sendt mot det ene hjørnet - helt utmanøvrert. Hva hadde Panenka gjort? Jo, kippet ballen løst i en bue midt i målet.
 
Tør noen “ta en Panenka” i årets EM? Sjansene er kanskje noen prosent mindre nå som franske Zinedine Zidane har lagt opp. Hvorfor?

I VM-finalen i 2006, som dessverre ofte huskes for Zidanes utvisning, i hans siste kamp, husker du kanskje også dette: Frankrike får straffe mot italia tidlig i 1. omgang.

Zidane går frem - og kippet ballen. Ikke midt i mål, men høyt opp, den treffer tverrliggeren og spretter ned, noen skarve centimeter innenfor målstreken.

Så spretter ballen opp i tverrliggeren igjen! Den var aldri borti nettmaskene. I en dokumentar på NRK nylig, uttrykte Zidane at  han ville ”ta en Panenka”. På stillingen 0-0 - i en VM-finale. Det er definitivt forskjell på fotballens straffeskyttere.

Noen flykter - andre bare drømmer om å få sjansen.