Gammeldagse gymlærere

Kroppsøvingsfaget står stille. Det gjør at mange unge misliker gymtimene.

Publisert
Undervisning i dans ved Norges idrettshøgskole. (Foto: NIH)
Undervisning i dans ved Norges idrettshøgskole. (Foto: NIH)

Dipsutas

Kjersti Mordal Moen vil fredag 2. desember 2011 forsvare sin avhandling: “Shaking or stirring? A case-study of physical education teacher education in Norway” for graden philosophiae doctor (PhD) ved Seksjon for kroppsøving og pedagogikk, Norges idrettshøgskole.

Lite forskning på kroppsøving i Norge

Kroppsøving har vært et etablert og obligatorisk fag i norsk skole siden 1936. Likevel har vi, i motsetning til land som England, USA og Australia, lite forskningsbasert kunnskap om kroppsøvingsfaget og kroppsøvingslærerutdanning.

 

– Utdanningen påvirker i liten grad kroppsøvingsstudenters relativt konservative syn på kroppsøvingsfaget, nemlig at kroppsøving først og fremst er forbundet med å lære ulike idretter og teknikker, og at fagets primære mål er å forebygge negativ helseutvikling i samfunnet, forklarer Kjersti Mordal Moen.

Hun har i sitt doktorgradsprosjekt sett på fagpersonene i høgskolesektoren som utdanner kroppsøvingslærerne og hvordan de definerer og utrykker mål og hensikt med utdanningen.

Studentene ble gjennom utdanningen kun oppfordret til å reflektere praktisk omkring egen undervisning.

– De ble i liten eller ingen grad oppmuntret til refleksjon omkring teoretiske, verdibaserte og etiske problemstillinger knyttet til faget, undervisningen og lærerrollen, slik rammeplanen og akademisk litteratur forventer at universitets- og høgskoleansatte og studenter gjør, sier Moen.

Prestasjon framfor glede

Studien viser at også de som utdanner kroppsøvingslærere i all hovedsak anser utdanningens primære mål å lære studentene ulike idretter, samt undervisningsteknikker og formidling av idrettsaktivitet.

– I praksis betyr dette at innlæring av ulike idretter prioriteres framfor for eksempel kroppslig opplevelse, erfaring og mestring.

– Den gammeldagse gymlæreren som synes at friidrett og fotball er viktig treffer ikke alltid dagens ungdom, som i økende grad mistrives i gymtimene, sier Moen.

I tillegg fokuserte utdanningen på at kroppsøving som skolefag er viktig for å forebygge livsstilssykdommer og fremme god helse i befolkningen.

Konservative studenter

Anatomiundervisning. (Foto: NIH)
Anatomiundervisning. (Foto: NIH)

Studien avdekker at de som utdanner kroppsøvingslærere påvirkes og sosialiseres gjennom blant annet egne positive erfaringer med kroppsøvingsfaget, konkurranseidrett og treneroppgaver.

– Slike erfaringer ble etterhvert en naturlig del av dem selv som idrettspersoner og lærere, og ble ytterligere forsterket av studenter, øvingslærere i skolepraksis og av kollegaer, sier Moen.

På nasjonalt nivå ble de som utdanner kroppsøvingslærere spesielt påvirket av samfunnets fokus på helse og sunnhet og av den sterke posisjonen organisert idrett har i Norge.

Nødvendig debatt

– Kunnskapen fra studien bør danne grunnlag for debatt blant dem som utdanner kroppsøvingslærere og ledere ved institusjoner som tilbyr kroppsøvingslærerutdanning, sier Moen.

Hun mener ledere og lærere kan debattere hva slags utdanning de tilbyr studentene, hvorfor de gjør det de gjør og om utdanningen kan eller bør utvikles, og eventuelt hvordan den kan utvikles.