- De er nok blitt hjernevasket, sier folk. Men hva er egentlig hjernevasking?

Vi har spurt Pål Johan Karlsen, som er forsker ved Institutt for psykologi på Universitetet i Tromsø:

- Vi utsettes alle for sosial påvirkning. Men her snakker vi om påvirkning i ekstrem grad. Hjernevask er det folkelige navnet på ulike teknikker som tas i bruk for systematisk og massiv psykologisk kontroll av den totalt invaderende sorten, hvor personen ikke bare skal endre grunnleggende holdninger og oppfatninger, men også slutte å tenke selvstendig, slutte å stille spørsmål og la seg fullstendig overstyre.

Hjernevask handler om at du blir passivisert mentalt og gjør det du blir bedt om uten spørsmål. Jobben din blir å tilfredsstille lederen eller gruppens behov. Din eneste oppgave er å tjene og forsvare lederen. Den andres ord er sannheten. Du er blitt en mental fange, en underordnet slave, ifølge Karlsen.

Hjernevask på sett og vis er det omvendte av brainstorming, mener forskeren.

- Du slutter å reflektere over alternativer og slutter å se ting fra flere sider. I stedet spør du om hvordan vil han at jeg skal oppføre meg nå? Hva vil gjøre han sint? Hva vil gjøre han glad?

Kurs hos scientologer

For et par år siden fortalte en mann til Dagbladet at han ble lurt opp i stry av scientologene, en religiøs bevegelse som blant annet tilbyr kostbare selvutviklingskurs.

Mannen lånte til sammen kr 300 000 for å betale kursene, og gjelden bare vokste.

- Jeg føler i høyeste grad at jeg ble hjernevasket, sier mannen i intervjuet.

- Er det lett å hjernevaske en person?

- Både ja og nei. Svaret er nei, fordi ingen lar seg så lett hjernevaske. Men svaret er også ja, fordi hvem som helst i prinsippet kan la seg påvirke i så ekstrem grad at det kan kalles hjernevasking, gitt visse omstendigheter, sier Pål Johan Karlsen.

- Vi kan nok være litt for raske til å si at det er noe med personligheten å gjøre til den som hjernevaskes: at personen har en spesiell sårbarhet, er svak, nervøs og usikker og ser seg om etter en sterk person til å lede seg.

- Men det ser også ut til at vi har ulik grad av mentalt forsvarsverk, sosialt “immunforsvar”. For den som hjernevaskes, kan det være et pluss å ikke lenger kjenne tvil. Tvil er foruroligende, krever mye av kapasiteten din, skaper bekymringer, forklarer forskeren.

Om mange nok utsettes for ekstrem nok miljøpåvirkning over lang nok tid, øker sannsynligheten for at en stor andel vil gå hele veien til grusomme handlinger. Den veien kan være ganske kort.

Vi finner mange eksempler i historien, for eksempel japanske selvmordsbombere og tyske nazister under 2. verdenskrig . Samtidig er egeninteressen sterk hos de fleste. Det koster mye å oppgi seg selv helt.

Må mørnes

Hjernevasking tar tid, det forutsetter en mørningsprosess, ifølge Karlsen.

Omgivelsene må kontrolleres. Du må helst isoleres over tid fra alle andre enn de som skal indoktrinere. Deretter utsettes du for økende grad av sosial påvirkning, hvor egne forsvarsverk gradvis bryter sammen.

Rusmidler, karismatiske taler og suggerende musikk og visuelle effekter kan også bli brukt for å bryte ned.

Små, uskyldige forespørsler leder gradvis til mer ekstreme krav. Gjennom systematisk bruk av belønning og trusler og straff, utsettes du etter hvert for et voldsomt gruppepress.

Du påvirkes til å tvile på alle andre enn gruppa og gruppelederen, inklusive egen dømmekraft. Resten av verden er nå blitt ”utgruppa”, som man ser ned på, synes synd på og ikke stoler på.

- Normalt sett tester vi egen dømmekraft i ett sett. Når noen fornærmer eller krenker oss, tar vi det gjerne opp med venner eller familie. Vi får støtte for vår oppfatning av hva som er riktig og galt: ”Ja, han oppførte seg dårlig”. ”Ja, du har all grunn til å være oppgitt”. Den som hjernevaskes, har mistet denne muligheten til realitetstesting, forteller Karlsen.

Man har også blitt trent opp til å mistenke andre og til å avvise motforestillingene deres. Det er paradoksalt nok som om du tror de andre (familie, tidligere venner) vil prøve å hjernevaske deg.

- Foregår hjernevask alltid i grupper eller kan det også skje mellom kun to personer?

- Faren for hjernevasking er til stede over alt hvor et individ bare tar til seg informasjon fra et begrenset antall kilder. Men faren ser ut til å øke om flere individer isolerer seg og utvikler seg til et totalitært hierarki.

- Vi ser det i en del sekter og terroristbevegelser. Det har også skjedd ved kapringer og kidnapping. Det finnes eksempler der flypassasjerene har samlet inn penger til advokathjelp til flykaprerne, forklarer Karlsen.

I parforhold og familier

Hjernevasking kan også skje i parforhold og i familier. Et kjent eksempel er familienFritzl i Østerrike, der faren holdt datteren og deres felles barn fanget i kjelleren i 24 år. Han brukte vold og trusler mot sine fanger, som ikke hadde kontakt med noen andre enn sin vokter.

- Er barn spesielt utsatt for hjernevasking?

- Ubalansen i styrkeforholdet blir spesielt sterkt når barn utsettes, og konsekvensene i ettertid desto mer alvorlige. Hjernevask kan påføre langvarig psykologisk skade enten man er barn eller voksen, forteller Karlsen.

Når tyranniet faller og verdensbildet rakner, står offeret sårbar tilbake. Verden har på sett og vis gått i grus og må bygges opp igjen. Man trenger et sterkt nettverk rundt seg, og masse tid, masse tålmodighet. Avhoppere fra sekter tilbys blant annet avprogrammering som behandling.

- Det høres jo nesten like ille ut som hjernevasking. Det dreier seg om flere dagers intensiv behandling for å befri den hjernevaskede fra påtvungne forestillinger. Deretter venter mange måneder med rehabilitering, sier Karlsen.

Ikke totalt kontroll

- Hvor god kontroll har man egentlig over en person som er hjernevasket?

- Hjernevasken sitter ikke alltid så dypt. Det skal ikke alltid så mye til før et menneske begynner å tenke annerledes. Det kan være noe som blir sagt, noe som hender. At du ser at lederen tar feil, at lederens krav har negative konsekvenser for gruppen, sier Karlsen.

Under Korea-krigen ble en del amerikanske krigsfanger utsatt for ekstrem indoktrinering og endte opp med å ta parti med kommunistene. Krigsfangene gjorde ikke store forsøk på å rømme, og de viste stor lydighet mens de var der. Men virkningen var ikke langvarig: Da de slapp fri, varte det ikke lenger før holdningene deres endret seg og de fleste ble sterke antikommunister.

Påvirkning versus hjernevask

- Er skolen en form for hjernevasking av barn og ungdom?

- Noen kan nok litt flåsete kalle all skolegang for hjernevasking. Men det blir det samme som å si at all sosial påvirkning er hjernevasking, mener Karlsen.

- Barn vokser gjennom sosial påvirkning. Hjernevask er det omvendte, å slutte å stille spørsmål og komme med motforestillinger.

Samme gjelder forholdet mellom foreldre og barn. Det går klare grenser mellom påvirkning og hjernevasking.

- En del av foreldrejobben er å være sjef og sette grenser. Det vil være en feilslutning å kalle all påvirkning fra foreldrene for hjernevask, mener forskeren.

- Den forelderen som hjernevasker, overkjører totalt sine barn og hindrer mental og sosial vekst. Barnet isoleres, får ikke leke med andre barn og får ikke utforske. De straffes for det. De får ikke være seg selv som individer. De er til for foreldrene, for å tilfredsstille deres krav og forventninger. Slike barn utsettes for omsorgssvikt, avslutter Pål Johan Karlsen.