Bryteren Stig-André Berge tok bronsemedalje i OL i Rio de Janeiro og sier til Bergens Tidende at han var nervøs før kampen. Han hevder en utøver må tørre å kjenne på at han er nervøs og hvorfor. Foto: Martin Slottemo Lyngstad/Aftenposten/NTB Scanpix)
Bryteren Stig-André Berge tok bronsemedalje i OL i Rio de Janeiro og sier til Bergens Tidende at han var nervøs før kampen. Han hevder en utøver må tørre å kjenne på at han er nervøs og hvorfor. Foto: Martin Slottemo Lyngstad/Aftenposten/NTB Scanpix)

Spør en forsker: Presterer vi bedre når vi er nervøse?

Nervøsitet må til foran en stor sportslig prøvelse, men måten du takler den på kan være avgjørende. Her får du ekspertenes triks.

Publisert

Du husker kanskje følelsen fra idrettsdagen på barneskolen.

Du står klar til å løpe 60-meteren og forhåpentligvis løper du ikke saktest i klassen. Det er det du står på startstreken og frykter.

Nervøsitet før en sportsprestasjon er vanlig. Men er den egentlig positiv eller negativ for evnen vår til å prestere?

Den norske bryteren Stig-André Berge tok bronsemedalje OL i Rio. Han mener en utøver må være nervøs for å prestere optimalt, ifølge en artikkel i Bergens Tidende.

– Det handler bare om hvordan man skal takle nervøsiteten. Man skal tørre å kjenne på den og tenke på hvorfor man er nervøs. Det er kroppens måte å si fra at man skal ut i krigen, sier han til avisen.

Det danske herrelandslaget i håndball vant OL-gull. Etter finaleseieren, sa spilleren Morten Olsen at «vi spilte klokt og var ikke nervøse».

Men er det mulig å være avslappet og samtidig yte sitt aller beste før en sportsprestasjon?

Vi har stilt spørsmålet til to idrettsforskere og en sportspsykolog.

Nerver sparker kroppen i gang

Nervøsitet er et komplekst begrep. Én ting er hva som skjer i kroppen når vi er under press. Noe annet er vår egen opplevelse av å være nervøse.

Hvis vi begynner med kroppen og hvordan vi reagerer like før vi skal prestere noe viktig og stort, må vi først åpne opp og se inn i hjernen.

Her sitter nemlig det sympatiske nervesystemet. Det setter i gang i hjertet vårt som ofte hamrer når vi er spente eller nervøse.

Det kan også gi oss av en følelse av kribling eller sommerfugler i magen.

– Det fysiologiske grunnlaget for å prestere er at det sympatiske nervesystemet er aktivert. Når vi opplever at vi er nervøse, er det som regel fordi systemet setter i gang, sier Jens Bo Nielsen.

Han forsker på idrett ved Københavns Universitet.

– Det sympatiske systemet gjør at vi er skjerpet, reagerer raskt og kan treffe de nødvendige beslutningene underveis. Hvis det ikke er i gang like før vi skal prestere, blir det nok aktivert i forbindelse med at vi begynner å løpe, legger han til.

Vi bør være litt nervøse

For at kroppen skal kunne arbeide med full styrke må vi, enten før eller under prestasjonen vår, være nervøse, ifølge Reinhard Stelter.

Han er professor i idrett ved Københavns Universitet.

– Det må en viss mengde nervøsitet eller spenning til når vi skal prestere. Pulsen må opp, vi må være konsentrerte og ha fokus på situasjonen.

– Imidlertid må vi ikke bli så nervøse at vi ikke klarer å holde konsentrasjonen, sier han.

Stelter får støtte av en som selv har erfaring med å trene danske OL-stjerner som for eksempel den svømmeren Pernille Blume. Hun vant gull på 100 meter fri, i de nylig avsluttede olympiske lekene.

– Nervøsitet er en grunnbetingelse. Den er det uansett når du står i en OL-finale eller lignende, sier Carsten Hvid Larsen som er sportspsykolog og trener for Team Danmark.

Spørsmålet er om du klarer å unngå at følelsen styrer deg.

Nervøsitet er en individuell følelse

Når noen idrettsutøvere forteller at de følte seg rolige før en prestasjon, skyldes det at nervøsitet oppleves forskjellig.

– Nervøsitet er veldig individuelt. Når og hvordan vi føler oss nervøse er en ulik opplevelse fra person til person, sier Jens Bo Nielsen.

For å takle nervene må utøverne lære seg selv og reaksjonene sine å kjenne gjennom mentaltrening.

– Et godt kjennskap til seg selv er forutsetningen for å kunne klare presset. Måten vi arbeider med det på i Team Danmark, er med mindfullness.

– Det er evnen til å registrere følelsene når de dukker opp, men ikke forfølge dem. Vi skal legge merke til dem og slippe dem igjen, sier Larsen.

Fokuser på noe annet, og tren hodet ditt!

Nettopp mentaltrening kan hjelpe idrettsutøvere til å få tankene vekk fra angsten sin.

– Vi lærer utøverne å fokusere på noe annet. De skal prøve å smile og se rundt på de andre utøverne før finalen. Dermed stenger de av for de negative tankene, og nervøsiteten trer inn i bakgrunnen, sier Larsen.

Utøverne blir instruert i å slappe av opp mot en stor sportsprestasjon, utdyper han:

– Vi prøver å aktivere det parasympatiske nervesystemet i dagene opp til en finale.  

Det er dette systemet som starter opp når vi for eksempel har spist, når vi slapper av og fordøyer.

– Det gjør vi ved å distansere oss selv og tenke på noe annet. Det er vanskelig å styre tankene sine.

Høyt press

For mange kan det likevel være vanskelig å styre tankene sine vekk fra angsten foran en viktig konkurranse.

– Problemet oppstår hvis nervøsiteten tar over og utøveren tenker: «De andre ser sterke ut – kan dette går bra?».

– Da overmanner det deg, og du klarer ikke å prestere optimalt, sier Larsen.

Ved en idrettsbegivenhet som OL kan det være ekstra vanskelig å tøyle tankene.

– Erfaringene mine er at det er mye som presser på utøverne fra forskjellige vinkler. Media skriver plutselig mye om en, og hvis man ikke kommer til OL er det fire år til det neste mulighet, ikke sant?

Forskjellige strategier for å slappe av

Jens Bo Nielsen forteller at den enkelte kan ha nytte av å bruke forskjellige strategier til å slappe av. For eksempel:

  • Ritualer: – Mange utøvere har små overtroiske ritualer. Noen rører ved å stykke tre, mens andre snører skoen på den venstre foten før de snører den høyre. Disse tingene kan være med på å fjerne fokus fra nervøsiteten.
  • Mentaltrening: – En annen strategi er mentaltrening hvor utøveren går gjennom det som skal skje, slik at ikke nervøsiteten lammer ham eller henne.
  • Meditasjon: – Andre trenger å sette seg i et hjørne og tenke på fine ting eller meditere.

© Videnskab.dk. Oversatt av Marianne Nordahl for forskning.no.