- Idrettsutøvere reagerer svært ulikt på press i forbindelse med konkurransesituasjoner, sier psykolog og idrettspedagog Lundqvist ved Stockholms universitet.

Hun har nylig skrevet doktoravhandling om fenomenet konkurransenerver, etter å ha fulgt idrettsutøvere og deres nerver, selvtillit og prestasjoner gjennom en sesong.

- Enkelte mister kontrollen over nervøsiteten og presterer langt dårligere enn de vanligvis gjør. Andre gjør kanskje sitt livs prestasjoner, til tross for at de er svært nervøse og urolige, konstaterer hun.

Nybegynnerfeil

I verste fall kan man bli så nervøs at man gjør rene nybegynnerfeil.

Tenk deg situasjonen på gressmatta: Stillingen er 1-1, det er to minutter før kampslutt og du skal ta en straffe. Spillet har stoppet opp, all fokus er på deg og presset er enormt. Er du fortsatt trygg på at du kan plassere skuddet der du vil?

- En forklaring som har fått støtte i mange idrettspsykologiske studier er at press og nervøsitet øker risikoen for at idrettsutøveren prøver å bevisst kontrollere teknikken, som vanligvis er automatisk og sitter i ryggmargen, sier Lundqvist.

- Resultatet blir at han teknisk sett blir nybegynner igjen og begynner å tenke på hvordan teknikken skal utføres. Men kan oppmerksomheten fokuseres på noe annet enn teknikken øker sjansen for en god prestasjon.

Konstante nerver er best

Tradisjonelt har forskningen konsentrert seg om hva slags effekt mye eller lite stress i forkant av kampen eller konkurransen hadde på selve idrettsprestasjonen. Men Lundqvist mener også forskjeller i stressnivå fra den ene tevlingen til den neste påvirker prestasjonen.

- Alt for høye nivåer av konkurransenerver kan selvfølgelig være problematisk, men selv om uroen er relativt høy kan konstante nivåer gi en fordel, fordi utøveren lettere lærer seg å kjenne igjen den følelsesmessige reaksjonen. På sikt kan hun eller han lære seg å takle reaksjonen, sier Carolina Lundqvist.

Stabilt stress, stabilt spill

Dette viste seg blant annet hos golfspillere hun undersøkte. Hvis de varierte mye i konkurransenerver og var rolige før en match og stresset før den neste, varierte også prestasjonen mer.

Selv spillere som konstant hadde et høyt nivå av “sommerfugler” før konkurransen var mer stabile når spillet var i gang.

På samme vis beskrev svømmere hvordan de kunne være omtrent panikkslagne til startsignalet gikk - men likevel klare seg godt når det gjelder.

Felles for de ulike strategiene utøverne brukte for å roe nervene var at de flyttet fokus vekk fra tvil og manglende selvtillit.

Referanse: Carolina Lundqvist: Competing under Pressure: State anxiety, Sports Performance and Assessment.

Engelsk sammendrag.