- Det er ikke en plikt å yte sitt beste, men det er en mulighet. Man kan bli mer bevisst på hva man kan gjøre for å utvikle seg selv, sier Wormnes, som nettopp har gitt ut boken «Motivasjon og mestring» sammen med professor i pedagogikk Terje Manger.

Selv har Wormnes jobbet mye med toppidrettsutøvere, og sier at det som er spesielt interessant med den gruppen er at man kan måle effekten av mental trening på prestasjonene.

«Fotballspilleren John Arne Riise har trent hardt siden han var 14 år gammel og hele tiden satt seg delmål. Riise beskriver seg selv som uvanlig treningsvillig, han må ofte holdes igjen av treneren.» (Fra boken Motivasjon og mestring)

Målbevisst, motivert og villig

I boken fremholdes John Arne Riise som ett av mange eksempel på en person med de egenskapene som skal til for å oppnå suksess. Han er målbevisst, motivert og villig til å trene, trene og atter trene.

Wormnes og Mangers anliggende er at disse egenskapene ikke er naturgitte. De kan trenes opp. Men har vi ikke hørt dette før? «Elsk deg selv», «selg deg selv», «yt bedre» og så videre.

- På mange måter er det rett at dette er en selvhjelpsbok, men det er ikke mange steder vi sier hva du skal gjøre. Det vi har gjort er å sette forskning og kunnskap på området inn i en større teoretisk ramme.

Teori og praksis

- Vi viser at mental trening har noe for seg, det er ikke bare en påstand. Vi dokumenterer hva som er sant når det gjelder sammenhenger mellom tankemessige prosesser og menneskelige ytelser.

- Det er for eksempel dokumentert at det er sammenhenger mellom stress og immunsystemets effektivitet. Studenter som skal opp til eksamen er mer syke enn andre studenter.

- Vi viser hvordan det går an å lære seg metoder så man kan yte bedre - for eksempel takle stress på en sunnere måte, sier Wormnes.

Forskerne henvender seg til folk som er i situasjoner der man skal fremstille kunnskap og ferdigheter på en best mulig måte. I prinsippet gjelder det alle.

Finn dine ressurser

Ifølge Wormnes er det viktig å se hele personen, karaktertrekk, genetiske forutsetninger og familiære ting i en sammenheng for å prøve å finne frem til ressurser som kan nyttes for å øke den mentale styrken. Gjennom kognitiv terapi kan man deretter bli bevisst egen tenkning.

- Vi gir et alternativ til å tenke svakheter og mangler, vil vi heller at folk kan tenke på hvor de har ressurser, sier Wormnes.

Et nøkkelord er myndiggjøring. Det gjelder å ta styringen over eget liv og ikke la seg styre av andre. Videre må man sette seg mål som det er mulig å nå, med delmål underveis. Mange gjør alt for å unngå å nå mål, mens noen setter for høye mål.

Kjønnsforskjeller

God selvtillit hjelper på prestasjonene, men noen ganger er det ikke samsvar, det vil si at troen på egne egenskaper er større enn de faktiske evnene.

- Her er det mulig at det er noen kjønnsforskjeller. Mens kvinner har en tendens til å ta nederlag til seg, vil menn oftere tilskrive nederlaget til omgivelsene. Lykkes menn vil de ofte ta æren selv, lykkes kvinner tilskriver de det ofte til omgivelsene, sier Wormnes.

Han legger til at forskning fra de siste årene imøtegår at det er forskjeller mellom kjønnene når det gjelder å tilskrive årsaker til at man lykkes eller ikke.

- Noen ganger er det heller ikke en tradisjon for å fortelle andre at de er gode. Misunnelse og jantelov står i veien for manges selvutvikling, men det ser også ut til at det har vært en viss endring i dette de siste årene.

Bedre livskvalitet

«De aller fleste mennesker søker etter en tilstand som man kan kalle “behagssonen”. I dette ligger det at vi søker å følge gamle kjente og sikre mønstre. Automatikk, vaner og rutiner kjennetegner livet i “behagssonen”» (fra Motivasjon og mestring)

Økt mental styrke kan gi økt livskvalitet og være til hjelp på alle livets områder. Wormnes jobber med ALS-pasienter. Disse øver på å endre tankemåter. Noen ganger krever det veldig stor innsats å endre adferd, og de som øver sammen med andre har best sjanse til å lykkes, ifølge psykologen.

Poenget er å endre mentale kart, slik at man automatisk tenker annerledes og mer positivt enn man i utgangspunktet ville ha gjort.

Trene viljestyrken?

Men kan man trene viljestyrken? Og hva med toppytere som John Arne Riise, kan han yte bedre, eller finnes det en maksgrense hos hvert enkelt menneske?

- Teoretisk kan det hevdes at alle har en maksgrense. Denne vil det alltid være vanskelig å fastsette. I arbeidet med mennesker finner vi stadig at antatte maksgrenser kan videreutvikles i langt større grad enn antatt.

- Forventningen om en maksgrense kan lett bli et selvoppfyllende profeti som ikke ivaretar muligheter og utviklingspotensial, sier Bjørn Wormnes.

På Institutt for klinisk psykologi er det nå i gang et studentprosjekt for å se om idéene virker. I en kontrollert studie vil studenter med eksmensangst som virker nedbrytende på prestasjonene få et psykologisk tilbud for å kunne hente frem egne ressurser på en bedre måte under eksamen.