Stemmer det virkelig at kvinners menstruasjon kan synkroniseres? (Illustrasjonsfoto: Yulia Grigoryeva / Shutterstock / NTB scanpix)

Spør en forsker: Hvorfor får kvinner menstruasjon samtidig?

Historier om mor og døtre, tette venninner og kolleger som får mensen samtidig, er utbredt. Men har de hold i virkeligheten – og hvordan påvirker kvinner i så fall hverandres syklus?

Feromoner

Feromoner er bitte små molekyler mennesker avgir, som påvirker andre mennesker. Feromonene sendes blant annet ut fra svetten vår.

Skjult eggløsning

Mennesket er det eneste dyret som har skjult eggløsning.

Det kan være den logiske forklaringen på at monogami har oppstått som paringssystem. Kvinnenes skjulte eggløsning gjorde det vanskeligere for mennene å vite når kvinnene var fruktbare.

Hvis kvinnene i tillegg synkroniserte menstruasjonen sin, ble det vanskeligere for mennene å få barn med andre kvinner.

Du har sikkert hørt historien i en eller annen variant: Når kvinner flytter sammen, går det ikke lang tid før de får mensen samtidig.

Historiene har fått en leser til å skrive en e-post: «Er det en myte, eller er det faktisk riktig at kvinner som tilbringer mye tid sammen, får menstruasjon samtidig? Og hvordan er det i så fall mulig?»

Det viser seg å være nokså vanskelig å finne et svar.

Jakten fører oss rundt omkring – fra Ålborg til Odense, via København og helt tilbake til steinalderen. Det er altså ikke dette det blir forsket mest på rundt om på danske universiteter. Likevel klarte vi å finne et svar.

Duft påvirker menstruasjonen

Birgit Petersson er førsteamanuensis i medisinsk Kvinde- og Kønsforskning ved Institut for Folkehelsevitenskap ved Københavns Universitet, og hun forteller at det ikke er noen myte:

Hun forteller at det finnes en kjemisk forklaring.

– Kvinner skiller ut spesielle duftstoffer, feromoner, når de menstruerer. De feromonene påvirker andre, slik at de begynner å menstruere, og syklusen blir synkron, sier Petersson.

Hvis flere kvinner bor sammen, for eksempel mor og datter, vil feromonene til den ene påvirke den andre, slik at de får menstruasjon samtidig.

Petersson forteller at man ikke kan si hvem som påvirker andre kvinner mest eller blir mest påvirket. Eller for den saks skyld hvor mange kvinner som kan synkroniseres samtidig.

– Det vil alltid være kvinner som for eksempel har uregelmessig menstruasjon eller bruker p-piller og derfor ikke er like mottakelige for andres feromoner, sier hun.

Mannelukt får kvinner til å menstruere

Feromoner er signalstoffer som påvirker via duft. Menn sender også ut feromoner, og menn kan derfor også påvirke kvinnenes menstruasjonssyklus:

– Jeg har sett flere eksempler på kvinner som ikke har hatt menstruasjon på et år. Når de får seg en kjæreste, kommer menstruasjonen igjen fordi de blir utsatt for feromonene hans, forteller Petersson.

Hos dyr er dufter tydeligere enn hos mennesker, og feromonenes tiltrekningskraft viser seg for eksempel når oksen kommer i brunst.

– Når kua har eggløsning, lukter den på en bestemt måte, og det fremkaller brunst hos oksen. Det fungerer faktisk på samme måte hos mennesker. I løpet av en menstruasjonssyklus dannes det også noen feromoner som gjør at kjønnene tiltrekker hverandre. Hos mennesker skjer dette ubevisst, sier Petersson.

Duft bekjemper skadedyr

Kunnskap om feromonenes virkning og tiltrekningskraft blir i dag ikke bare brukt til å forklare kvinners menstruasjon og dyrs brunst. Birgit Petersson forteller at man i dag bruker feromoner til skadedyrsbekjempelse.

– Det er mulig å bekjempe møll ved å legge ut en felle med de stoffene som hannmøllene tiltrekkes av.

Dermed slipper vi å bruke giftstoffer, sier Petersson.

Synkronisert menstruasjon sikrer monogami

Birgit Petersson har altså den kjemiske forklaringen. Men hva sier naturen og utviklingshistorien?

Jacobus Boomsma er professor ved Biologisk Institut ved Københavns Universitet og leder av Danmarks Grundforskningsfondscenter for Social Evolution. Vi spør ham om det også finnes en evolusjonsteoretisk forklaring.

Boomsma nøler litt før han svarer, og han understreker at han ikke her helt oppdatert på forskningsfronten på akkurat dette – men han kaster seg ut i et svar:

– En av forklaringene er at synkronisert menstruasjon er en mekanisme som fremmer monogami. I steinalderen var det jo mange som bodde sammen i grotter og huler. Hvis alle kvinner hadde menstruasjon samtidig, var enklere å holde på mannen de hadde fordi han fikk begrenset muligheter for å sette barn på andre kvinner, sier Boomsma.

Finnes det løpetid for mennesker?

Mange dyr parer seg i en bestemt periode i året. Det er for eksempel den perioden vi kjenner som løpetid for hunder. Det henger sammen med at det er en periode på året det er best at de formerer seg.

– Kronhjorten bør for eksempel helst ha kalvene om våren, slik at de blir store nok til å klare seg gjennom sin første vinter. Derfor er paringstiden begrenset. Det ser ikke ut til at det er et optimalt tidspunkt for mennesker å bli født på, og det henger jo sammen med at begge foreldre kan ta seg av barnet hele året, sier Boomsma.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS