Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - Les mer
Blodprøver kan vise om det er ubalanse i hormonene dine. Det er allikevel ikke sikkert du er syk.

Vær glad for at hormonene raser i kroppen

«Å, du er så hormonell!». Vi skjønner alle hva det betyr: humørsyk og ustabil. Men hormonene gjør så mye mer enn å påvirke humøret vårt. Uten hormoner hadde kroppen vår rett og slett ikke fungert.

3.3 2016 04:00

Hormoner blir ofte forbundet med kjønnsdrifter. Premenstruelle damer og menn fylt av testosteron. For ikke å snakke om de stakkars tenåringene når «hormonene raser i kroppen».

Det mange ikke tenker over er at hormonene også styrer kroppsvekt, regulerer sult og metthetsfølelse, sørger for at vann og saltbalansen i kroppen er rett og at immunforsvaret fungerer som det skal. Det er ikke bare dumt at hormonene raser.

Kroppens brevpostsystem

Men hva er egentlig et hormon?

– Vi kan se på hormonene som kroppens brevpost, sier Anders Palmstrøm Jørgensen. Han er overlege ved Oslo universitetssykehus (OUS) og jobber med hormonsykdommer. 

Han forklarer videre:

– Det starter i hypofysen, som er en del av hjernen. Hypofysen sender signaler ut i blodbanen, som blir plukket opp av hormonproduserende organer. Organet produserer hormonet, og hormonet utfører så en oppgave.

– Til sammenligning så kan man se på nervene våre som kroppens e-postsystem. Når hjernen sender ut en nerveimpuls, skjer det noe med en gang. Via hormonsystemet tar det litt tid før signalet kommer fram til mottakerorganet, og man får et resultat.

Livsstil eller sykdom?

Vi er avhengig av balanse i hormonsystemet for å fungere normalt. Men det er ikke nødvendigvis sånn at enhver ubalanse i hormonsystemet skyldes sykdom. Hormonene våre blir også påvirket av livsstil.

Sammen med Kiarash Tazmini som er lege ved Diakonhjemmet og doktorgradsstudent ved UiO, er Jørgensen redaktør for en flunkende ny Nasjonal veileder i endokrinologi. Endokrinologi er faguttrykket for læren om sykdommer i hormonsystemene.  


– Det er ikke all hormonell ubalanse som skyldes sykdom, fastslår endokrinolog Anders Palmstrøm Jørgensen. (Foto: Øystein H. Horgmo, UiO)

– Den siste tiden har det for eksempel blitt vanlig å skylde på testosteronmangel når menn runder 40 og begynner å få litt mage og mangler energi. Men det er helt normalt at folk som lever en stressende tilværelse med lite søvn og mosjon og mye røyk og alkohol, får lavt testosteronnivå.

– I dette tilfellet er hormonet ute av balanse på grunn av en dårlig livsstil, og det er noe annet enn sykdom, påpeker Jørgensen.

Han er opptatt av at leger må skille mellom ubalanse i hormoner som skyldes livsstil, og ubalanse som skyldes sykdom.

PMS er ingen spøk

Kjønnshormonene, som ofte er stand-in for alle hormoner i dagligtalen, blir produsert i kjønnsorganene. Østrogen og progesteron lages i eggstokkene, mens testosteronet kommer fra testiklene.

I tillegg til at østrogen og progesteron spiller en viktig rolle i å gjøre kvinnen klar til befruktning, virker disse hormonene på mange andre celler og vev i kroppen. Men det som er mest synlig i hverdagen, er humørpåvirkningen som kommer i forkant av menstruasjonen: PMS. 

Om egget ikke blir befruktet under eggløsningen, slutter kroppen å produsere progesteron og østrogen. Samtidig kommer symptomene på PMS.

– Vi vet ikke helt hva det er ved kjønnshormonene som gjør at kvinner generelt har et litt mer ustabilt humør enn menn. Men at PMS er virkelig, det er det ikke tvil om. 

– Mange ler litt av det, men det er ikke tull. Det kan være veldig dramatisk for noen. Det finnes en svensk studie som viser en økning i selvmordshyppighet hos premenstruelle kvinner, forteller Jørgensen.

Insulin

Det er mange andre hormoner i kroppen som får ting til å skje.

Insulin har de fleste hørt om, men det er ikke alle som vet at det er et hormon. Når vi spiser karbohydrater oppfattes dette av celler i bukspyttkjertelen som begynner å lage insulin. Insulinet sørger for at sukkeret i blodet kommer inn i cellene hvor det enten forbrennes eller lagres som fett.

Helt forenklet kan vi si at insulinet fungerer som en døråpner som sørger for at sukkeret slipper inn i cellene.

Sykdommen vi oftest forbinder med insulin, er diabetes, som tidligere ble kalt sukkersyke. Type 1-diabetes oppstår fordi cellene i bukspyttkjertelen som lager insulin, blir ødelagt. Uten insulin slipper ikke sukkeret inn i muskel- og leverceller, men hoper seg opp i blodet.

Dette fører til slapphet, vekttap, stor vannlating og økt tørstfølelse. Ved veldig høyt blodsukker kan pasienten falle i koma.

Ved type 2-diabetes, som er koblet til livsstil, er problemet at insulinet ikke lenger fungerer godt nok som en døråpner. Dette kaller vi insulinresistens. Det starter med at kroppen forsøker å kompensere for den dårlige insulinvirkningen ved å lage mer insulin. Etter år med dette blir de insulinproduserende cellene slitne og dør. Da stiger blodsukkeret, og pasienten får symptomer.

Oppdages type 2-diabetes tidlig kan den holdes i sjakk ved å endre livsstil, men ofte må det behandles med medisiner. Type 1-diabetes må alltid behandles med medisiner.

For mye og for lite er like ille

Hormonet kortisol kalles ofte for stresshormon,fordi det gjør oss i stand til å takle alle typer stress og belastninger vi opplever i hverdagen. Kortisol hjelper kroppen å mobilisere når vi utsettes for farer eller ulykker. 

Et annet viktig stresshormon er adrenalin, som lynraskt skilles ut i blodet når vi er truet av fare. Alt dette er knyttet til instinktene våre, som i mange tusen år har satt menneskene i stand til å reagere på fare ved å kjempe eller flykte.

For mye kortisol i blodet over tid er derimot ikke bra. Det fører til dårlig konsentrasjon og hukommelse og nedsatt immunforsvar. Kroppen brytes ned av den konstante beredskapen, og hormonet får motsatt effekt av det som er meningen: Musklene blir svakere, vi blir benskjøre og veldig slitne. 

Det er dette som skjer når vi lever i en stressende tilværelse. Skal vi tro tabloidmediene, er kortisol en skikkelig syndebukk som vi helst ikke vil ha noe med å gjøre.

Men i virkeligheten ville vi heller ikke ville klart oss uten kortisol. For lite kortisol fører nemlig også til en ekstrem tretthetsfølelse. 

Sykdom i hormonsystemene

Når vi stresser, produserer kroppen for mye kortisol. Løsningen for å gjenvinne balansen i dette tilfellet, vil være å slappe av.

Men det er ikke alltid stress er årsaken til at kroppen produserer for mye kortisol. I noen tilfeller skyldes det en godartet svulst i hypofysen som lager for mye av en substans som gir binyrene beskjed om å produsere kortisol.

Endokrinologens oppgave er da å utrede og avdekke årsaken til at kroppen produserer for mye av hormonet.

Årsaker til overproduksjon av hormoner er som oftest knyttet til godartede svulster i organene som produserer hormonene. I slike tilfeller løses stort sett problemet når man fjerner svulsten.

For lite hormoner i kroppen har oftest en annen årsak:


Lege og stipendiat Kiarash Tazmini. (Foto: Roy Trondsen)

– Den vanligste årsaken til hormonmangel er autoimmunitet. Ved autoimmunitet kjenner ikke kroppens immunforsvar igjen sine egne celler og begynner å angripe dem, forteller Tazmini.

Type 1-diabetes er et eksempel på dette. Her er det kroppens immunforsvar som angriper og ødelegger cellene i bukspyttkjertelen som produserer insulin. Den vanligste måten å medisinere slike sykdommer i dag, er jevnlig å tilføre kroppen hormonene den ikke lenger klarer å produsere selv.

Støtte til fastlegene

Det finnes et bredt spekter av sykdommer i hormonsystemene, og mange er forholdsvis sjeldne. Det er ikke nødvendigvis enkelt for fastlegene å holde oversikt over alle.

Veilederen som Jørgensen og Tazmini nylig har lansert, vil være en hjelp for helsepersonell som mistenker hormonsykdommer. Med seg som skribenter har de hatt en rekke norske endokrinologer som har skrevet om sine spesialfelt. 

Tas den i bruk bredt vil den kunne sørge for at pasienter med sjeldne sykdommer kommer raskere til spesialister og får rett diagnose og behandling.  

Artikkelen ble oppdatert 04.03.2016 klokka 14.36. 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse