Flere hekta på spill

Opp mot dobbelt så mange som tidligere antatt kan være kroniske gamblere. Men eks-spillere trenger ikke å være totalavholds for å unngå spillesuget, ifølge en newzealandsk undersøkelse.

Published

Forskere fra Gambling Research Centre ved Auckland University of Technology har for første gang fulgt en gruppe spillere over lengre tid.

77 personer med kronisk spilleavhengighet og 66 spillere uten spesielle problemer ble undersøkt gjennom sju år.

Glemte spilleproblemer

Det viste seg at mange av personene som fortalte om spilleproblemer i begynnelsen hadde glemt problemene sju år senere. Siden omfanget av spilleavhengighet ofte anslås ved å spørre gamblere om spilleproblemene deres, kan spillegalskap dermed være langt mer utbredt enn det offisielle tall viser.

"Max Abbott."
"Max Abbott."

- Det er sannsynligvis mange flere mennesker der ute som har problemer med spilleavhengighet enn man tidligere har trodd - kanskje opp mot dobbelt så mange, sier professor Max Abbott.

Den newzealandske undersøkelsen viste at gamblerne som spilte på hester og hunder hadde flere problemer etter sju år enn de som foretrakk Lotto eller spilleautomater. Og de som var mest hekta på spill hadde størst vanskeligheter med å slutte. Noen begynte å drikke i stedet.

Mye spilling i Norge

Spilleavhengighet har økt med med bedre tilgang til penger og flere pengespill, men nytt er det ikke. Pengespill med terninger var i gang for 4 000 år siden i India og Midtøsten.

I Norge er det spilleautomatene som tar storparten av markedet. I år 2000 brukte nordmenn over 20 milliarder kroner på pengespill, og mesteparten ble slukt av automater.

En undersøkelse fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) i 2003 viste at over 80 prosent av svargruppa hadde deltatt i pengespill det siste året. Hele 41 prosent spilte minst to ganger i uka, men bare 1,4 prosent var “tunge” gamblere som spilte daglig eller nesten daglig.

Eks-gamblere fortsetter å spille

- Den gode nyheten fra vår undersøkelse er at problemene for de fleste ikke varer så lenge som helsepersonell og forskere tror, sier Max Abbott.

Newzealanderne fant at de fleste av de spilleavhengige ikke lenger hadde spilleproblemer sju år senere, selv om de ikke hadde fått noen behandling. Og selv om det tradisjonelt hevdes at eks-gamblere må holde seg borte fra all spilling, sa de fleste av gamblerne som var kurert at de fortsatt spilte en gang i uka eller mer.

“Disse funnene går imot den tradisjonelle oppfatningen, at patologisk gambling er en tilstand med kronisk fare for tilbakefall”, skriver de newzealandske forskerne.

- For mange i behandlingsinstitusjoner er dette vranglære, sier Max Abbott.

- Men dette er det samme som skjedde da man fulgte mennesker med alkoholproblemer over tid. Det man faktisk fant var forskjellig fra pasientenes egne inntrykk i etterkant.

Referanse:

Max W. Abbott, Maynard M. Williams, Rachel A. Volberg: “A Prospective Study of Problem and Regular Nonproblem Gamblers Living in the Community”.

Ingeborg Lund, Sturla Nordlund: “Pengespill og pengespillproblemer i Norge” (SIRUS-rapport nr 2, 2003, finnes også på http://www.sirus.no/.)

Engelsk sammendrag av den newzealandske rapporten