Svært mange nordmenn er trofaste kaffedrikkere og heller i seg mengder av det brune gullet hver eneste dag. Noen kan tilsynelatende drikke kopp etter kopp rett før leggetid uten at det byr på problemer, mens andre ikke får sove selv om det er en halv dag siden siste kaffekopp.

Forskning.no har tidligere skrevet om det er store forskjeller på hvor våkne vi blir av koffein, og at ulike personer har ulik toleranse av stoffet. Men kan det også være individuelle forskjeller i nedbryting av koffein og hvor lang tid det tar før effekten av det sentralstimulerende stoffet er borte?

Vi spurte forsker Olav Spigset om dette. Han er professor ved Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer ved NTNU. Han kunne fortelle oss at koffeinet kan ødelegge nattesøvnen på lunefulle måter.

Halveringstid på fem timer

Innenfor kjemi og farmakologi snakker man ofte om halveringstid. Dette er tiden det tar for at konsentrasjonen av et stoff skal være halvert. Én halveringstid til, og stoffmengden er halvert enda en gang gjennom nedbryting eller utskillelse fra kroppen.

Olav Spigset forteller at halveringstiden til koffein er på rundt fem timer.

– Tiden det tar før koffeinnivået synker til halvparten er i gjennomsnitt fem timer. Etter ti til 15 timer er det så lite koffein igjen at man ikke vil ha noen effekt lenger.

Spigset forklarer at den stimulerende effekten av koffein fortsatt er der selv om mengden er halvert. Hos noen er halveringstiden kortere eller lenger enn det som er vanlig.  

– En halveringstid på fem timer er gjennomsnittet i befolkningen. Men hos noen kan halveringstiden av koffeinet være så kort som en og en halv time. Hos de som har en langsom nedbryting kan halveringstiden være på opp til ti timer. Dersom man da drikker en kopp kaffe klokken tolv på formiddagen kan man få problemer med å sove dersom man legger seg i ti-ellevetiden på kvelden. De har da så mye koffein i kroppen at det er vanskelig å få sove på grunn av den oppkvikkende effekten.

P-piller og røyking kan påvirke

Det er mengden enzymer i leveren som bestemmer hvor raskt nedbrytingen av koffeinet skjer. Enzymer er proteiner som finnes i utallige varianter i kroppen, og som er viktige hjelpere i alle de ulike kjemiske reaksjonene som skjer her.

– Koffeinet brytes ned i leveren av spesielle enzymer. Mengden av disse enzymene kan variere fra person til person. Ulike legemidler kan også påvirke nedbrytingen, sier Spigset.

– Noen legemidler kan speede opp nedbrytingen slik at man trenger mer kaffe for å få de stimulerende effektene, mens andre legemidler blokkerer nedbrytningen av koffeinet.

Han forteller også at kvinner som er gravide eller som går på p-piller har en litt langsommere nedbryting av koffein. Dette fører til at de får høyere konsentrasjoner av koffein i kroppen. Dette kan føre til uheldige bivirkninger av koffein, slik som indre uro, skjelving og hjertebank.

– Det er også slik at røykere ofte bryter ned koffein raskere enn ikke-røykere. Hvis man røyker trenger man altså mer kaffe for å få de samme oppkvikkende og stimulerende effektene av koffeinet. Dersom man slutter å røyke går nedbrytingen langsommere igjen. Mange merker da at man tåler kaffen dårligere og dermed reduserer man automatisk kaffeinntaket sitt for å unngå å bli overdosert.

Individuelle forskjeller

Olav Spigset forklarer at det også er individuelle forskjeller i toleransen av koffein.

– Koffeinet virker på reseptorer i hjernen. Reseptorer er som små låser som koffeinet setter seg i som en nøkkel, og når koffeinet stimulerer reseptoren gir dette en stimulerende effekt til hjernen. Hvis disse reseptorene blir stimulert mye og ofte blir de etter hvert mindre følsomme overfor koffeinet og dermed får man en toleranseutvikling, det vil si en mindre stimulerende effekt ved samme kaffemengde.

– Dersom man ikke får i seg nok koffein som gir den effekten man er vant til, kan man få såkalte abstinenser, der man får plager som følge av at man ikke har fått i seg nok koffein. Dette kan for eksempel skje når man er vant til å drikke mye kaffe på jobben og så tar helg og ikke drikker like mye kaffe hjemme. Disse abstinensplagene er vanligvis uskyldige, slik som for eksempel hodepine. Men det er de samme prinsipielle mekanismene som ligger bak koffeinabstinens som abstinenser ved bruk av tunge rusmidler.

Stimuli på godt og vondt

Spigset påpeker at mengden koffein du får i deg selvfølgelig vil påvirke effekten man får, selv om halveringstiden av selve koffeinet er den samme. Forskning.no har tidligere skrevet om de ulike mengdene koffein i drikkevarer som kaffe, te, cola og energidrikker.

– Cola og te inneholder mindre koffein enn vanlig kaffe per desiliter. Energidrikker inneholder i underkant av det samme som kaffe per desiliter, men vi drikker ofte mer energidrikk av gangen enn det vi gjør med kaffe. Dette kan skape ugunstige effekter av koffein, ikke minst hos barn og unge, som vanligvis ikke har utviklet toleranse overfor koffein.

Det kan altså se ut til at kollegaen har rett når han eller hun takker nei til «to-kaffen» på grunn av søvnproblemer. Koffein er et virkestoff som kan stimulere oss på både godt og vondt.

– Det finnes selvfølgelig alltid et element av placebo ved subjektive oppfattelser av ting, slik som å ikke få sove, men det eksisterer i stor grad en reell fysiologisk effekt av koffein på søvn, avslutter Spigset.