Et nytt forskningsarbeid peker mot at jo flere typer søvnforstyrrelser en person har, jo mer sannsynlig er det at vedkommende har vurdert selvmord - eller faktisk også prøvd å ta livet sitt.

Studien er publisert i Journal of Psychiatric Research, og ble nylig lagt fram på den internasjonale konferansen til World Psychiatric Association.

Tidlige oppvåkninger

Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at nærmere 880.000 mennesker begår selvmord hvert år på verdensbasis. Rundt 500 tar livet sitt hvert år i Norge.

Forskere har tidligere koblet søvnforstyrrelser til økt risiko for suicidal opptreden hos folk med psykiske lidelser. Men det har vært uklart om assosiasjonen også kunne ses i den generelle befolkningen – hos de med søvnproblemer som ikke ser ut til å lide av depresjon.

For å komme nærmere et svar, har forskere ved University of Michigan (USA) og University of Warsaw (Polen) undersøkt forholdet mellom tre typiske tegn på insomni (søvnløshet), og tre former for suicidal opptreden; (selvmordstanker, -planlegging og -forsøk).

De tre insomni-tegnene var vansker med å sovne, problemer med å holde seg i søvntilstanden, og å våkne minst to timer før man ønsker om morgenen.

Den mest stabile koblingen så forskerne hos de som hadde for tidlig oppvåkning om morgenen. Risikoen for selvmordstanker var dobbelt så stor i denne gruppen.

Samtidig var faren for selvmordsforsøk 2,1 ganger høyere, og risikoen for å ta livet sitt 2,7 ganger forhøyet, sammenlignet med personer uten denne søvnforstyrrelsen.

- Varsel til leger

- Det er viktig å få identifisert personer med forhøyet selvmordsrisiko, med tanke på forebyggende arbeid.

- Funnene våre antyder også at insomni kan være en risikofaktor i den generelle befolkningen som kan endres på, sier professor i psykiatri, Marcin Wojnar, ved University of Michigan i et presseskriv.

Han legger til at dette vil ha følger for folkehelsen: 

- Tilstedeværelse av søvnproblemer vil være et varsel til leger om å vurdere forhøyet risiko for selvmord, selv om personen ikke har noen psykisk lidelse, ifølge Wojnar, som er førsteforfatter på studien.

Del av årsaksbilde

Forsker Latha Nrugham ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (SSFF) i Oslo, sier det ikke finnes norsk forskning som berører temaet slik den nye studien belyser det.

For Nrugham er likevel ikke søvn-innfallsvinkelen til selvmordsrisiko fremmed, siden hun er en av bidragsyterne på ny planlagt amerikansk bokutgivelse om insomni, som sannsynligvis vil utkomme i løpet av året.

I sin del undersøker hun forskningsbasert kunnskap om hvordan søvnvansker, særlig insomni, kan knyttes til selvmord, selvmordsforsøk, selvmordsplaner og selvmordstanker.

- Søvnforstyrrelser ser ut til å være tilknyttet suicidal atferd. Flere tidligere studier har vist at søvn er en av flere risikofaktorer ved selvmord hos ungdom og voksne med depressive symptomer, sier Nrugham til forskning.no

Selvstendig risikofaktor?

Men; SSFF-forskeren mener det foreløpig finnes for få studier på feltet til at man med sikkerhet kan fastslå at søvnforstyrrelser er en selvstendig risikofaktor for selvmord.

- Hvor sterk sammenhengen er, og hvordan dette faktisk virker, er vanskelig å si foreløpig. Den nye amerikanske studien har mange styrker, og er vel den eneste hittil som har gått så grundig inn i koblingen mellom søvnforstyrrelser og suicidal atferd, Nrugham.

Den har likevel en svakhet, påpeker SSFF-forskeren.

- Når de har kontrollert for depresjon, så kan man ikke være sikker på at søvnsymptomer er tatt vekk. Det kan jo være slik at en depresjonsdiagnose inneholder søvnproblemer, og hvis ikke de tas vekk her, så kan man ende opp med en oddsratio for suicidal atferd som er for høy for søvnproblemene alene, sier Nrugham.

Den amerikanske studien er en tversnittsstudie, noe som heller ikke er helt problemfritt:

- Vi vet ikke om søvnvanskene var der før, samtidig eller etter selvmordstankene, -planene, eller -forsøkene.

- Studien har et 12 måneders perspektiv, noe som er bedre enn andre studier, men den vil likevel kun være en liten hjelp for leger og helsepersonell i deres arbeid, mener Nrugham.

Økt følelse av håpløshet

- Fortsatt vet vi lite om hvordan søvnforstyrrelser påvirker selvmordsrisiko, sier professor Marcin Wojnar.

Forskere har tidligere antydet at søvnmangel kan påvirke den kognitive funksjonen, og føre til dårligere vurderingsevner, svakere impulskontroll og økt følelse av håpløshet. 

Det har også vært spekulert i at en dysfunksjon som involverer serotonin, et stoff i hjernen som regulerer sinnsstemninger, kan spille en rolle for risikoen.

Wojnar er ikke i tvil om at det trengs mer forskning på koblingen mellom søvn og suicidal atferd og selvmord.

- Vi behøver flere studier for å fastslå hvorvidt andre problem, som søvnapné og fravær av styrkende dyp søvn - at man ikke er uthvilt selv etter antatt tilstrekkelig søvntid - kan assosieres med suicidal atferd, legger Wojnar til.

Referanse:

Marcin Wojnar, Mark A. Ilgen, Julita Wojnar, Ryan J. McCammon, Marcia Valenstein og Kirk J. Brower. Sleep problems and suicidality in the National Comorbidity Survey Replication. Journal of Psychiatric Research, vol. 43, nr. 5, februar 2009, side 526-531. doi:10.1016/j.jpsychires.2008.07.006