Genetisk søvnfølsomhet

Hvorfor trenger noen åtte timer under dyna, mens andre er duggfriske etter fire? En fjerdedel av oss kan rett og slett være genetisk dårlig rustet for lite søvn, ifølge ny studie.

Published
"(Illustrasjonsfoto: www.colorbox.no)"
"(Illustrasjonsfoto: www.colorbox.no)"

Narkolepsi

Lidelse som gir plutselig soveanfall eller ukontrollerbar søvnighet midt på dagen.

Omtrent én av 1000 nordmenn har lidelsen.

Forskerne vet stadig mer om mekanismene bak søvnsykdommene. De blir mer og mer sikre på at narkolepsi er en autoimmun sykdom.

Det betyr at immunforsvaret foretar en gal avgjørelse og angriper steder i kroppen der det egenlig ikke behov for det. I narkolepsien tilfelle kan dette ramme celler i hjernes hypothalamus, tror forskerne.

Hvordan vi varierer aktiviteten iløpet av et døgn, kontrolleres i hypothalamus.

Den autoimmune reaksjonen forstyrrer disse cellenes produksjon av signalstoffet hypokretin, som antas å være dirigenten i orkesteret av våre våkenhetssystemer.

Det går bra dersom enkelte av disse systemene blir skadet – da kan andre kompensere, men hypokretinet spiller antakeligvis en hovedrolle i alle våkenhetssystemer. Når det blir tilstrekkelig skadet, kan man få tilstander som narkolepsi.

Kilder: Ståle Pallesen og Forening for søvnsykdommer

- Det dreier seg jo om en ganske vanlig genvariant, så funnene er veldig interessante, sier forsker ved Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer, Ståle Pallesen.

Ifølge Pallesen har 12 til 25 prosent av nordmenn denne genetiske varianten.

Aller hyppigst finner man genvarianten hos personer med søvnsykdommen narkolepsi, en lidelse som gir plutselig soveanfall eller ukontrollerbar søvnighet midt på dagen.

Personer med denne genvarianten var generelt trøttere, og sov dårligere i korte netter, enn de uten, ifølge den nye studien som forskere ved University of Pennsylvania School of Medicine har gjort.

Pallesen sier forskerne på søvnsykdomssenteret ved Haukeland Universitetetssykehus i Bergen også vil vurdere å kartlegge genet hos sine forsøkspersoner framover.

Skjult søvn-handicap?

Genvarianten bærer det tørre navnet DQB1*0602, og søvnforskere har regnet med at den har en betydning for våkenhet og søvn.

I søvnforsøket som er publisert i tidsskriftet Neurology, samlet forskerne 92 personer uten, og 37 med denne typen av genet, i et søvnlaboratorium.

Det er ingen automatikk i at de som har genvarianten får narkolepsi. Alle de 37 i gruppa med genvarianten ble i utgangspunktet vurdert til å ha normale sovehjerter.

Men nå skulle de alle testes i søvnlaboratoriet for å måle hvor godt de tålte å få begrenset søvnmengden til fire timer, fem netter i strekk.

Etter først å ha innledet studien med to netter hvor forsøkspersonene fikk ti behagelige timer på øyet, strammet forskerne grepet og begrenset sovetiden deres til fire timer per døgn.

Fem korte netter

Resten av tiden måtte alle lys være på, og de frivillige trøttingene aktiviserte seg med spill, bøker og filmer for å holde seg våkne. De rapporterte selv om hvor søvnige de følte seg, og ble også utsatt for hukommelses- og oppmerksomhetstester.

Forskerne sto for målinger av søvnkvaliteten deres om nettene.

Etter forsøket ble det klart at personene som hadde genvarianten følte seg trøttere enn de andre etter lite søvn, men også når de hadde sovet i ti timer, ifølge studien.

Ståle Pallesen, forsker ved Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer ved Haukeland Universitetssykehus. (Foto: Haukeland Universitetssykehus)
Ståle Pallesen, forsker ved Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer ved Haukeland Universitetssykehus. (Foto: Haukeland Universitetssykehus)

De hadde også en mer uregelmessig søvn enn sine medsovere, og hadde dessuten kortere dypsøvnstid. 

I løpet av den femte og siste natten med bare fire timers søvn, våknet de i gjennomsnitt fire ganger, mens den andre gruppa bare hadde to soveavbrudd.

Den dårligere søvnen til tross, de gjorde det ikke dårligere på testene som forskerne utsatte dem for i løpet av dagene de var i søvnlaboratoriet.

- Viktig biomarkør

- Genet kan være en biomarkør for hvordan folk vil reagere på begrensede mengder søvn, som har betydelige helsemessige konsekvenser, og påvirker millioner av mennesker verden rundt, sier hovedforfatter av studien, Namni Goel.

- Det kan være spesielt viktig for de som jobber nattevakter, har hyppige reiser over flere tidssoner, eller som bare får lite søvn på grunn av mange jobb- og familieplikter, sier forskeren i en pressemelding fra American Academy of Neurology.

Selv om studien tydet på at personene med genvarianten gjorde det like godt på oppmerksomhets- og hukommelsestester som de andre, mener Ståle Pallesen at de hverdagslige følgene bør utforskes nærmere.

- Det hadde for eksempel vært interessant å teste den langvarige oppmerksomheten – om man blir dårligere til å kjøre bil eller andre transportmidler, sier han.

Kan få psykiske følger

I forskningen som utføres ved søvnsenteret i Bergen, jobber de blant annet med å finne faktorer som kan knyttes til hvor godt et menneske tåler nattarbeid.

- Vi ser på såkalte klokkegener, de som har med døgnrytme å gjøre. Å ta med denne genvarianten i screeningen er noe vi bør vurdere, hvis det ikke blir et for dyrt prosjekt, sier han.

Å sove dårlig trenger ikke å få negative konsekvenser for helsa, men det kan være grunn til å være oppmerksom på følgene av plager på sikt.

- Hvis du sliter med lite søvn over lengre tid, er muligheten for å utvikle en depresjon den sterkest dokumenterte bivirkningen, sier Pallesen.

Referanse:

Namni Goel mfl: DQB1*0602 predicts interindividual differences in physiologic sleep, sleepiness, and fatigue. Neurology 2010;75:1509-1519 Se sammendrag
 

Why does lack of sleep affect us so differently? Study hints it may be in our genes. Pressemelding fra American Academy of Neurology. 25.oktober 2010