Kvinner og eldre sover dårligst

En undersøkelse av nesten 50 000 nordmenn viser at kvinner, eldre og de med lav utdanning oftere lider av søvnløshet. I tillegg er søvnløshet ofte kombinert med mentale lidelser og smertetilstander.

Publisert
"En stor norsk studie viser tydelig at kvinner sover dårligere enn menn, men forfatteren minner om at søvnløshet ofte kan behandles uten medisiner. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)"
"En stor norsk studie viser tydelig at kvinner sover dårligere enn menn, men forfatteren minner om at søvnløshet ofte kan behandles uten medisiner. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)"

HUNT 2

HUNT 2 er andre runde av den enorme Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, og rundt 70 000 mennesker deltok.

Av disse var 45 000 også med på den første runden, som var en befolkningsundersøkelse gjort i 1984-86. Dataene fra HUNT 2 ble hentet inn i 1995-97.

De enorme mengdene med informasjon fra både blodprøver og befolkningsundersøkelser ble gjort tilgjengelige for forskere i 1998, og har blitt brukt til mange store studier.

Kilde: NTNUs HUNT-sider

 

Forskere ved Universitetet i Bergen har brukt data fra den store HUNT 2-undersøkelsen til å se på sammenhenger mellom søvnløshet og ulike lidelser og demografiske faktorer.

Studien ble publisert i tidsskriftet Journal of Psychosomatic Research i juli i år.

Søvn og enkeltlidelser

- Tradisjonelt ser man på insomni som noe som følger en annen lidelse, og derfor har man ikke gjort så mange studier på dette, sier studiens hovedforfatter, Børge Sivertsen ved avdelingen for klinisk psykologi ved Universitetet i Bergen, til forskning.no.

Han sier forskerne var interessert i å se på sammenhenger mellom søvnløshet og enkeltlidelser. For å gjøre dette måtte de kontrollere for lidelser. Det betyr at forskerne bruker statistiske metoder til å ta vekk faktorer som kan forstyrre resultatet.

Det er denne kontrolleringen, og det at undersøkelsen omfatter så mange mennesker, som gjør studien unik.

- Det er veldig få store undersøkelser av søvnløshet, og de fleste store har bare litt over 1000 deltakere, og er ikke så godt fulgt opp, sier forskeren.

HUNT-undersøkelsene har til sammenligning 70 000 deltagere. Nesten to tredjedeler av disse er fulgt opp i over 10 år.

- I Norge kan vi bruke HUNT-dataene og lenke dem opp mot offisielle databanker om for eksempel sykefravær, sier Sivertsen og legger til at dette er unikt på verdensbasis.

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Dårlig helse og søvn

Studiens hovedfunn er at søvnløshet har sammenheng med dårlig helse. Det finnes også fra før av sterke bevis for at for eksempel kreft og astma har stor innvirkning på søvn.

Søvnløshet er også et av kjernesymptomene på en rekke smertelidelser, som for eksempel gikt, benskjørhet og migrene, og er et sentralt trekk ved flere mentale lidelser. Søvnproblemer er også kjent som en forløper til både depresjon og angst.

Studien fant at 13,5 prosent av deltakerne rapporterte om søvnløshet, og at kvinner og eldre var mest plaget. I tillegg fant forskerne klare sammenhenger mellom søvnløshet og lav sosioøkonomisk status. Resultatene stemmer godt overens med det som er kjent fra tidligere mindre studier.

Blant deltakerne med kreft rapporterte hele 21 prosent om søvnproblemer, og studien viser tydelig at søvnløshet øker med alderen. Blant de mellom 20 og 30 hadde bare mellom 8 og 9 prosent problemer, mens rundt en tredel av de over 80 sliter med søvn.

Vanskelig å definere

Søvnproblemer, eller insomni, er en vanskelig lidelse å diagnostisere, fordi den er basert på subjektive erfaringer, og ikke noe som kan måles for eksempel i en blodprøve.

Forskerne bak denne studien brukte de samme spørsmålene som psykologer stiller.

Sivertsen sier at søvnproblemer defineres ved at man enten har problemer med innsovning, hyppige oppvåkninger om natten, eller våkner for tidlig om morgenen. For at det skal kunne kalles insomni må dette gå utover ditt daglige virke.

Han forteller at selv om søvnproblemer er en alvorlig og svært utbredt lidelse, så er den også ofte relativt enkel å behandle.

I tillegg er det flere studier som har tatt for seg pasienter med både depresjon og søvnløshet, og hvor søvnløsheten har blitt behandlet slik at pasientens depresjon også ble bedre.

Ikke bare piller

Sivertsen legger også vekt på at ikke-medisinsk behandling ofte gir bedre behandling enn medisiner.

- Søvnløshet kan behandles med relativt enkle virkemidler, som for eksempel å innarbeide gode søvnrutiner, ikke ligge i senga når du ikke får sove, og å legge seg seint og stå opp tidlig. Dette gjør man en stund så venner kroppen seg til det.

Til tross for disse ganske så enkle metodene går salget av sovepiller bare oppover. I fjor ble det solgt sovepiller for rundt 8 milliarder dollar i USA, sier Sivertsen.

- Det er en svært vanlig lidelse, og det er virkelig big business i farmakologiske selskapene. Ved siden av antidepressiva er sovemedisiner de mest solgte legemidlene i verden, sier han.

Den tredje runden av HUNT-prosjektet er nå ferdig, og Sivertsen og de andre forskerne skal bruke dataene til å se på søvnløshet og enkeltlidelser igjen. Denne gangen skal de blant annet se nærmere på om søvnløshet kan forårsake diabetes, overvekt og depresjon.

Referanse:

Børge Sivertsen et. al., The epidemiology of insomnia: Associations with physical and mental health. The HUNT-2 study, Journal of Psychosomatic Research, no 67, 2009