Blir du også overveldet av gode ideer når omverdenen har gått til sengs? (Illustrasjonsfoto: NTB scanpix)
Hvorfor er jeg mest kreativ om kvelden?
For noen er det ofte sent om kvelden at alle de gode ideene og kreative tankene kommer, selv om det er om dagen de har mest bruk for dem. Er det mulig å endre på dette?
Opplever du at alle de geniale innfallene du kunne ha trengt i løpet av dagen, velter inn så snart hodet berører puta?
Slik er det for en leser som har skrevet til oss: «Hvorfor er kreativitet, læring og motivasjon mye høyere om kvelden enn om dagen?» spør han. «Er det fordi jeg er et nattemenneske fra naturens side, eller er det en logisk forklaring?»
Det er ikke enten-eller, svarer Andreas Lieberoth, som forsker på spill, lek og kreativitet ved Aarhus Universitet i Danmark.
– Kreativitet er noe som bor i individet, men siden alle har forskjellige døgnrytmer, kan det variere utrolig mye når kreativiteten er størst, sier han.
B-menneske til man får barn
Forskjellen på A- og B-mennesker er spesielt viktig, forklarer Andreas Lieberoth, for alle mennesker har en indre klokke som styrer når vi er mest aktive. Det kalles «cirkadiske rytmer», forklarer Lieberoth.
Disse rytmene kan være forskjellige fra person til person, men ifølge Lieberoth er de sosiale rammene enda viktigere får når kreativiteten blomstrer.
– Personlig var jeg et B-menneske før i tiden. Jeg satt oppe mellom ti om kvelden og ett om natten, full av kreativitet og motivasjon. Men så fikk jeg barn. Da går ikke det lenger. Det handler mye om omgivelsene, forteller Lieberoth.
Han forklarer at en ung student kanskje er mer innstilt på å være aktiv om kvelden fordi det normalt foregår så mye på det tidsrommet.
Hjernen får tid til å være kreativ
Dessuten påpeker Lieberoth at hjernen rett og slett blir overbelastet med inntrykk gjennom dagens løp. Derfor kommer energien til de store tankene først når man har kommet hjem og girer ned fra stressende beslutninger og oppgaver.
– Hvis du sitter med en stor oppgave på skolen, vil den hele tiden ligge latent i hjernen. Du kan tenke på hjernen din som en datamaskin. Det er en begrenset prosessor, og om dagen er den fullt opptatt med andre ting, forklarer han.
– Senere på dagen blir det ledig prosessorkraft, og det er da ideene til det geniale avsnittet kommer, forklarer han.
Ideene blir lagret i hjernen i løpet av dagen, og så blir de hentet fram når det er kapasitet til å behandle dem.
Dette kaller Lieberoth «Zeigarnik-effekten», oppkalt etter den russiske psykologen Bluma Zeigarnik. Hun beskrev den mekanismen hjernen bruker til å lagre informasjon til et senere tidspunkt.
En fordel å kjenne eget mønster
Det er en bra å ha funnet ut når på dagen man er mest kreativ. Det mener førsteamanuensis Tatiana Chemi, som også forsker på kreativitetens kriker og kroker ved Aalborg Universitet.
– Det er mange måter å være kreativ på. Det at leseren har ut funnet av hva som fungerer for ham, er en god nyhet. Det har stor betydning for selvbevisstheten hans, og hvordan han skal organisere hverdagen, sier hun.
– Han bør kanskje sove lenger om morgenen og sette inn støtet om kvelden. Hvis det er det som fungerer for ham. Det viktigste er ikke å generalisere kreativitetsprosessen, men å tenke: «Dette fungerer for meg», forklarer hun.
Å skape de optimale rammene for den individuelle kreativiteten er veldig utbredt hos de som lever av å være kreative, som kunstnere, forfattere og så videre, forteller Chemi. Det kan vi lære mye av, mener hun.
– Bruk mindre tid på å finne og følge diverse oppskrifter i kreativitet og bruk mer tid på å finne frem til hva som gjør deg mer kreativ. Kreativitet kommer ikke fordi du venter på den.
Ta lenestolen med på kontoret
Andreas Lieberoth og Tatiana Chemi er enige om at det finnes en ganske enkel oppskrift på å finne fram til sin egen kreativitet.
– Kreativitet handler om å bruke tid på å analysere sin egen kreative prosess, sier Chemi.
– Gå systematisk og seriøst til verks – skriv dagbøker over når du var mest kreativ, og finn ut hvilke omgivelser du var i. Hvis du for eksempel skriver en oppgave, kan du notere ned omstendighetene da du skrev de aller beste avsnittene.
Andreas Lieberoth anbefaler også veldig konkrete grep.
– Hvis du er ekstra kreativ når du sitter i en bestemt lenestol du har hjemme, så kjøp en til og ta den med på kontoret eller hvor du nå gjerne vil være mer kreativ. Det gjelder å etterligne de omgivelsene der du opplever at kreativiteten kommer. Hva det enn måtte være, sier han.
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.
